Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Knut G Berdal Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal R. SlimestadSammendrag
Mange forbrukarar er opptekne av innhaldet av antioksidantar m.a. i frukt og grønt. Analyser av søtkirsebær og plommer viste at det er stor variasjon mellom sortane. Søtkirsebær med ljos saft hadde lågare innhald av antocyanar og andre fenolar enn sortar med mørk saft. Den antioksiderande verknaden av frukter av søtkirsebærsorten "Sue" var knapt 1/5-del av den antioksiderande verknaden av frukter av "Agila", ein søtkirsebærsort med mørke frukter. I plommer var skilnaden mellom sortane mindre. Men den antioksiderande verkanden av "Victoria"-plommer var dobbel så høg som i "Souffriau"-plommer, sjølv om Souffriau plommer har mørk blått skal, medan "Victoria" berre har litt raudfarge på solsida. I gjennomsnitt var den antioksiderande verknaden i søtkirsebær om lag 30% høgare enn i plommer.
Forfattere
Eivind Vangdal Rune SlimestadSammendrag
Mange forbrukarar er opptekne av innhaldet av antioksidantar i maten. Frukt og grønt er som varegruppe mellom dei viktigaste i så måte. Ein har studert mengda av fenolar og andre innhaldsstoff med antioksiderande verknad i norske søtkirsebær og plommer.
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2008 registrert en økning i kronetettheten i forhold til året før. Dette er første gangen siden 2004 at det ble registrert en tydelig bedring for bartrærne. For bjørk ble det registrert en svak økning i kronetetthet for første gang siden 2005. Når det gjelder misfarging, var det i 2008 et mer nyansert bilde. Gran hadde en nedgang i andelen trær med frisk, grønn kronefarge, mens kronefarge hos furu var uforandret. Hos bjørk ble det registrert en betydelig økning i andelen trær med frisk, grønn kronefarge. Det ble registrert få skader på gran og furu i 2008, mens over 20 % av bjørketrærne var skadet av målere og andre insekter. Avdøingen var som i tidligere år lav for bartrærne, mens den var høy for bjørketrærne.
Forfattere
Inger Martinussen Vladimir Volodin S. Volodina I. Poletaeva D. Bacharov R. Belyaeva Marja Uusitalo Alpo Heinonen Bertalan Galambosi Z. Galambosi Mette Thomsen Gunnlaug Røthe Erling Fjelldal Paul Eric AspholmSammendrag
At present the development of a modern life-stile in the Barents region has become not only a medical, but a social and economic problem as well. To prevent organism from unfavorable factors of the North and life-stile diseases much attention is paid now to the application of adaptogenic plants. "Herbs in the Barents region - a natural resource that improves health and creates business" is a title of the joint project of Norwegian, Finnish and Russian scientists on the adaptogenic plants. The project main goal is to create job opportunities in the Barents region based on the natural resources of adaptogenic herbs. This shall be done by the development of cultivation techniques for the adaptogenic pants Rhodiola rosea, Rhaponticum carthamolides and Serratula coronata. The industry will develop new herb products that will improve health conditions in the region. In order to promote adaptogenic products made from local plant raw material we have investigated the effect of the climate and geographical location on the level of active substances. Gene banks of plant species studied are established in all countries-participants. Experiments conducted in phytotrone showed that all three plant species like long days (northern conditions) and the levels of adaptogen"s substances are highest at the low and intermediate temperatures. Cultivation techniques are developed. To ensure the best quality of the raw material the methods of harvesting, drying and storing of plants are optimized. New methods for extraction from fresh raw material of R. rosea are developed. Fields at growers are established. The project was financing by Interreg IIIA, Norwegian Barents Secretary and agricultural offices of the counties Troms and Finnmark.
Sammendrag
Interessen for bruk av hest til sports- og fritidsaktiviteter er økende i Norge. En vesentlig del av hesteholdet drives med utgangspunkt i landbrukseiendommer, og hestenæring er en viktig del av drifta på mange bruk, enten som tilleggsnæring til jordbruk, eller som hovedaktivitet. Våren 2008 fikk NILF i oppdrag av fylkesmannen i Rogaland å gjennomføre driftsanalyser på fire bruk som hadde hest som tilleggsnæring. Samtidig ble det gjennomført en spesialundersøkelse blant bruk som er deltagere i driftsgranskingene i jord- og skogbruk, som har hest som tilleggsnæring. I dette notatet presenteres resultater fra analysene som ble gjort på brukene i Rogaland, og spesialundersøkelsen på driftsgranskingsbruk.