Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Gunnar Bengtsson Per Lea Randi Seljåsen Erling Berentsen Asgeir N. Nilsen F. Bjerke Steinar DraglandSammendrag
I et stort, kontrollert forsøk ble det funnet at sort hadde størst betydning, deretter kom jordtype, mens nitrogen- og kaliumnivå hadde minst betydning for sensorisk kvalitet av ferske gulrøtter. Myrjord ga høyere intensitet av syrlig smak, søtsmak, saftighet og hvithet enn sandjord eller morene. Temperaturen var lavere i myrjord enn i de andre jordene.
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Håvard Steinshamn Erling Thuen Torstein Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Håvard Steinshamn Anne Holter Vae Erling Thuen Torstein H. Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P<0.05) og C18:1t11 (0.58 vs. 0.44 g/100g FAME, P<0.05) og lavere andel C16:0 (27.83 vs. 30.92, P<0.05) i melkefettet sammenlignet med kyr som beitet AB. Innholdet av alfatokoferol var høyere i melk fra RB enn AB (3.01 vs. 2.64 µg/ml, P<0.05). Den oksidative stabiliteten av melkas lipider ble bare i mindre grad påvirket av beitetype.
Sammendrag
Sensitivitetsanalyser i NorFor Plan har vist at fiberegenskapene INDF (totalt ufordøylig NDF) og kdNDF (nedbrytingshastigheten for potensielt nedbrybar NDF) er fôrkarakteristikkene som har størst betydning for grovfôrets næringsverdig. Nodheim-Viken og Volden studerte kjemisk sammensetning of fiberkarakteristikker hos timoteisortene Engmo dyrket i Tromsø of Grindstad dyrket i Ås. Spesielt resultatene fra Ås viste store variasjoner mellom år i kjemisk innhold og nedbrytingskarakteristikker for NDF når graset var høstet ved samme utviklingsstadium. Denne undersøkelsen viste at klima har stor betydning for grasets næringsverdi. Variasjoner i næringsverdi mellom skyldes både endringer i kjemisk sammensetning i blad og stengel, og endringer i blad:stengel forholdet i planten. Med bakgrunn i dette ble det under kontrollerte betingelsert testet effekt av temperatur og daglengde på næringsverdien av blad og stengler, og blad:stengel forholdet, for en nordlig og en sørlig sort av timotei høstet ved tre definerte utviklingsstadier.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Konklusjon.Innvik: Både Agromarin og Marihøne+ gir god avling. Ingen forskjell på gjødselmengder. Ingen positiv virkning av dryppgjødsling. Brønnøysund: Både Agromarin og Marihøne gir god avling.Samspill drypp og fastgjødsel i 2009: Dryppgjødsel + fastgjødsel var positivt i 2009. Harstad: Økt mengde fastgjødsel ga større avling. Agromarin er dårligere enn Marihøne+: K-effekt? Dryppgjødsel + fastgjødsel ga større avling
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har foretatt beregninger på effekter av en omlegging av den jordbrukspolitiske virkemiddelbruken for aktivitetsnivået i norsk jordbruk. Den direkte anledningen for beregningene har vært en forespørsel fra helgemagasinet i avisen Verdens Gang (VG) om å belyse betydningen av den norske jordbruksstøtten. NILF har gjennom mange år gjennomført lignende konsekvensanalyser og har hatt ansvaret for scenarioutformingen, gjennomføringen av beregningene og tolkningen av modellresultatene.
Sammendrag
Rapporten tar for seg effekten av insekticidene Karate Zeon og Merit Forest på snutebillegnag og planteutvikling hos granplanter. Forskjellige konsentrasjoner av midlene (1, 2 og 3 % bruksløsning) ble testet ved både rothalsbehandling og behandling av hele planten. Disse behandlingene ble foretatt om høsten før kjølelagring av plantene. I tillegg ble behandling av hele planten på våren med 1 % bruksløsning av begge midler testet. Behandlede planter ble satt ut på tre forsøksfelt i Buskerud våren 2007. Avgang og skader ble undersøkt etter én og to sesonger i felt. Det ble ikke observert sviskader, skader på knopper eller problemer med utvikling av toppskuddet etter noen av behandlingene. På grunn av beskjedent snutebilletrykk på alle tre forsøksfelt i perioden (maks 15 % av de ubehandlede kontrollplantene på hvert felt hadde store snutebilleskader) kan vi ikke trekke vidtgående konklusjoner når det gjelder effekten mot snutebiller av de forskjellige behandlingene. Det vi kan trekke ut av materialet er imidlertid 1) at hel behandling av plantene har bedre effekt enn rothalsbehandling, 2) at Merit Forest bør brukes i noe høyere konsentrasjon enn Karate Zeon, 3) at konsentrasjonene bør være høyere enn (laveste) angitte bruksløsning på midlenes etikett.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag