Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Tone Roksvåg AandahlSammendrag
Om trender og muligheter med hest som næring. Denne artikkelen bygger i stor grad på erfaringer gjennom prosjektet ”Hest som næring i Finnmark” 2006-2008, der forfatter var prosjektleder.
Forfattere
Geir Mathiesen Anita Sveen May Bente Brurberg Lasse Fredriksen Lars Axelsson Vincent EijsinkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Greg Lang Greg LangSammendrag
Intensive sweet cherry production (Prunus avium L.) in tunnel covered orchard systems offer an advantage of reducing rain-induced fruit cracking and other secondary advantages such as manipulation with the environment and fruiting. The research objective is to develop a management system to delay fruit maturity in sweet cherry trees for producing late season, high quality fruits for the export market. In May 2005 a Haygrove multibay tunnel system was installed at the experimental farm at Bioforsk Ullensvang, Norway. It consisted of four bays (8.5 m width and 70 m long each). It was built on 2.5 m legs and has an open kit strut system fully accessible for tractor. In these tunnels feathered 1-year old sweet cherry ‘Sweetheart"/Colt trees were planted; two rows in each tunnel. Trees were planted in four-tree plots with ‘Lapins" as guard tree in between and trained as free spindles. Planting distance was 2.0 x 4 m. Each tunnel was splitted into two halves covered with plastic covers having different light spectral transmittance; Luminance THB film (absorbing infrared light) and traditional Visqueen clear UV polythene film. Two tunnels were covered before bloom by the end of April and two tunnels in early July. Subplots consisted of treating with 20 ppm gibberellin at straw yellow fruit colour and of reflective ground cover. Documentation of the environmental modifications, evaluation of tree growth, reproductive performance and impact of pests will be studied. The harvest on the control trees started in mid August. Preliminary results showed that GA3 treated trees delayed the harvest with about a week, improved fruit size and fruit firmness. Average crop per tree was 9 kg in the fourth leaf. Size distribution of the fruits showed that half of the fruits were in average larger than 32 mm in diameter. The polythene film Luminance THB reduced the temperature build up on sunny days and improved the fruit size.
Sammendrag
Analysing forest history is crucial to understanding how shifting harvesting methods have different effects on forest landscape structure. Two main harvesting regimes in a Norwegian boreal forest landscape over a period of 150 years were detected by the study. A homogeneous impact regime resulting from selective logging changed the forest structure by logging the oldest and largest trees evenly throughout the forest, resulting in a homogeneous landscape structure. However, population growth in the 19th century led to a substantial increase in traditional subsistence forestry to obtain building materials, firewood, etc. The most intensive stage of this regime started in c.1860 when farmers began selling logging contracts to companies and timber traders. Despite this being termed a homogeneous landscape impact, the actual exploitation of the forest was strongly influenced by local factors such as the location of farms, summer farms, lakes, and rivers. Clear-cutting from the 1950s has resulted in a new heterogeneous impact regime, giving a landscape structure dominated by patches of even-aged stands. This regime still predominates. The analysis is based on a study of Nordli and the Sandøla drainage basin in Nord-Trøndelag. Such studies should give a better understanding of the interaction between natural ecological conditions in and human impact on boreal forest landscapes.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arve Aarhus Arve AarhusSammendrag
Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og bestandsestimat før jakt 2009.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Bremanger.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Bremanger kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn.Bremanger kommune hadde sannsynligvis en på en stor økning i bestanden i løpet av 1990-tallet og fram til om lag 1998. Da fulgte en del åra med en mer eller mindre utflating av uttaket og sannsynligvis også i bestandsstørrelsen. Ut fra avskytningen og overvåkningsdata ser det ut til at bestandens igjen har økt noe de siste par åra. Overvåkningsdataene (Sett hjort) tyder på en økning i andelen bukk i bestanden de senere åra. Hvis man sammenholder denne utviklingen (økt andel bukk) med at den faktiske avskytningen, som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen. Både sett hjort og innmarkstellingene tyder på en variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men usikkerheten i disse talla er foreløpig relativt stor.Ut fra de forutsetningene vi har satt i bestandsmodellen sammenholdt med avskytningstall og overvåkningsdata har Bremanger kommune en sannsynlig (jakt) bestand før jakt i 2008 på 3000 ± 300 dyr. Denne bestanden kan gi et bærekraftig uttak i 2008 på 630-735 ± 60 hjort avhengig av hvilke mål man har for bestandsutviklingen framover.Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Bremanger kommunes hjorteforvaltning for åra som kommer.
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av utvikling av bestanden og estimere en sannsynlig bestand før jakt 2009 i Jølster kommune.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Gi noen anbefalinger for forvaltningen av hjort i Jølster.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Jølster kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Både sett hjort registreringene og avskytningstalla tyder på en vesentlig økning i hjortebestanden i løpet av de senere åra. I løpet av åra fra 1990 til 2002 økte avskytningen i snitt med 12,4 % årlig, noe som indikerer en høy bestandsvekst. Avskytningen har også økt mye de siste par åra (12,8 % i 2008 og 10,3 % i 2007) etter noen år med relativt jevnt uttak (2002-2006), og gjennomsnittlig årlig økning i uttaket er i perioden 2002-2008 på 3,9 %, noe som er "mer" normalt. Sett hjort registreringene tyder på sammensetningen i bestanden er rimelig stabil. Hvis man sammenholder denne utviklingen (stabil andel bukker) med at den faktiske avskytningen som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen (eller en relativ høy positiv innvandring av bukk til deler eller hele kommunen). Sett hjort talla tyder på en noe variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men trenden er stabil selv om gjennomsnittsvekta er nedadgående for de yngre kollene. Både avskytningsmønsteret og alderssammensetninga blant felte dyr kan tyde på en noe lav snittalder i stående bestand, på grunn av lav felling av unge dyr (les kalver) relativt sett over tid. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor og gitt en bestandsøkning på 3-7 % årlig i løpet av de siste 6 åra, har vi beregna at Jølster kommune har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 2800 ± 200 dyr før jakt i 2009. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 473-756 ± 70 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Jølster kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.
Forfattere
Barbara Zimmermann Erling L. Meisingset Leif Egil Loe Atle MysterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artiklen tek opp dei økonomiske effektane av skade hjå ung furuskog på Vestlandet frå hjort.