Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Olav Martin Synnes Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Breispreiing aukar tørkefarten mykje. Etter eitt døger er skilnaden i tørrstoff mellom smal streng og brei streng 5 -10 prosenteiningar. Sjansane for vellukka fortørking i vått klima aukar. Skilnader i surfôrkvalitet er påvist. Fordelar med raskare tørking må vegast opp mot auka kostnader ved bruk av rive, og auka risiko for dårlegare hygiene.Les/last ned PDF av artikkel under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Settepoteter av god kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med kvalitetsproduksjon av poteter. Denne artikkelen gir bakgrunnskunnskap omkring temaet fysiologisk kvalitet og oppsummere noen av de viktigste resultatene fra det 5-årige prosjektet "Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked". Prosjektet har vært finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Norges Forskningsråd, og har vært gjennomført i samarbeid med Bioforsk Nord, forsøksringene og settepotetbransjen.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Settepoteter av god kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med kvalitetsproduksjon av poteter. Denne artikkelen gir bakgrunnskunnskap omkring temaet fysiologisk kvalitet og oppsummere noen av de viktigste resultatene fra det 5-årige prosjektet "Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked". Målet har vært å gi potetdyrkerne bedre muligheter for å styre den fysiologiske kvaliteten av sine egne poteter, og derigjennom øke verdien av den norske potetproduksjonen. Prosjektet har vært finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Norges Forskningsråd, og har vært gjennomført i samarbeid med Bioforsk Nord, forsøksringene og settepotetbransjen. Det vises til Jord og Plantekultur 2010 (Bioforsk Fokus 5(1)) for en mer omfattende beskrivelse av resultatene fra prosjektet.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Se sammendrag med samme navn i Bioforsk Fokus 5(2)
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Et nanoteknologiprodukt som brukes til overflatebehandling for å hindre tilsmussing og redusere kostnader til rengjøring og vedlikehold ble testet for giftighet overfor jordboende organismer (meitemark og collemboler). Produktet er basert på silane, SiH4, og selges som en flytende to-komponentløsning som blandes før bruk. De to komponentene inneholder løsemidler i form av alkoholer som fordamper etter påføring. Giftigheten av løsemidlene er ikke testet, da dette dreier seg om vanlige alkoholer som er lett nedbrytbare og har lav persistens. I testene ble produktet blandet i jord og, for forsøk med meitemark, også i fôr. Testene viser ingen giftighet overfor collemboler (jordboende spetthaler), ingen akutte effekter (dødelighet) på meitemark, og kun en svak reduksjon i en av to parametre som er undersøkt mht reproduksjon av meitemark. Disse effektene ble observert ved svært høye konsentrasjoner. Det konkluderes med at dette produktet ser ut til å ha en svært lav miljørisiko overfor jordboende organismer.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tor Lunnan Mats HøglindSammendrag
Der fleirårig raigras overvintrar godt, er ei raigrasbasert eng eit godt alternativ til timoteibasert eng. Raigras har høgare fôrkvalitet og toler hyppig hasuting betre enn timotei. I forsøk på Særheim på Jæren vart engtypane samanlikna, og raigrasenga gav betre utbytte, spesielt første engåret.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Norske forsøk viser, at langskudsplanter af hindebær skal være lange og med mange sideskud for at give et stort udbytte. Det opnås bedst, hvis planterne produceres i plasthus og ikke på friland.