Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Vegar Bakkestuen Børre Kind Dervo Lars Erikstad Finn Gregersen Marit Mjelde Ruben Alexander Pettersen Ann Kristin Schartau Gaute VelleSammendrag
Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten beskriver datagrunnlag og metode for å modellere forekomst og påvirkning av limniske naturtyper i Norge. Arbeidet er gjennomført som del av et oppdrag for Miljødirektoratet og bygger videre på eksisterende kartlegging, nasjonale datasett og ny metodikk utviklet i samarbeid mellom NINA og flere fagmiljøer. Det overordnede målet har vært å utvikle grunnlag for bedre oversikt, vurdering og oppfølging av naturverdier i ferskvann og brakkvann, særlig i verna vassdrag. Rapporten skal oppfattes som en framdriftsrapport for pågående arbeid. Alle modellene som presenteres har versjonsnummer for å indikere deres status med hensyn på kvalitet og verifisering. Modellene vil følges av en mer inngående dokumentasjon når de gjøres tilgjengelige. Rapporten presenterer det sammensatte datagrunnlaget som er brukt i modelleringen, herunder N5- og N50-elvedata, nasjonale innsjøpolygoner, berggrunns- og løsmassekart fra NGU, samt en rekke fjernanalysedata fra Sentinel-2, LiDAR og andre kilder. Videre beskrives metodene brukt for modellering i Google Earth Engine (GEE) og ArcGIS Pro, med særlig vekt på bruk av Random Forest og skrånings- og kostfunksjonsmodeller for å identifisere elvesletter, kroksjøer og andre flomdynamiske systemer. Totalt er det 18 utvalgte limniske naturtyper, hvorav 13 er modellert, inkludert kalkrike innsjøer og bekker, gårdsdammer, brakkvannsdammer, humøse sjøer og turbide innsjøer som dekker fastlands-Norge. For hver naturtype er det brukt en kombinasjon av hydrologiske, geologiske og landskapsmessige kriterier, samt bakkedata der dette er tilgjengelig. Mange av modellene er validerte med treningspunkter og uavhengige evalueringsdatasett. I tillegg til typekartene diskuteres det en videreutvikling av en ny metode for å vurdere påvirkning basert på infrastrukturindeksen (ABI), som uttrykker samlet arealbrukspress i nedbørfelt og omkringliggende arealer. Dette gir grunnlag for en overordnet vurdering av grad av forringelse, og muliggjør sammenlikning av ulike vannsystemer – inkludert verna versus ikke-verna vassdrag. Til slutt diskuteres muligheter for oppfølging, inkludert bruk av økologiske grunnkart og nyere fjernanalysedata. Arbeidet danner grunnlag for videre kartlegging og metodetesting, og rapporten gir anbefalinger for videre bruk i forvaltning og prioritering av tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sammensatt blad er en type blad som har innskjæringer som rekker nesten helt inn til midtnerven eller ned til bladstilken, slik at de enkelte delene, småbladene, ser ut som selvstendige blad. Hovedbladet og småbladene kan skilles ved at det sitter en knopp i bladfestet til hovedbladet. Denne mangler i bladfestet til småbladene.
Sammendrag
Dobbelthannet er betegnelsen på en blomst som har like mange pollenbærere som kronblad og begerblad i blomsten. Hvis en dobbelthannet blomst for eksempel har fem kronblad og fem begerblad, vil den ha ti pollenbærere. Pollenbærerne i en dobbelthannet blomst ligger innenfor hverandre i to kranser.
Sammendrag
Hunnblomst er en blomst som har en eller flere pollenveier, men ingen pollenbærere. Av og til kan hunnblomster ha noen sterile, reduserte pollenbærere. En hunnblomst er altså en enkjønnet blomst. I en planteart der blomstene er enkjønnede, kan hunn- og hannblomstene sitte på samme plante (sambu) eller hver for seg på forskjellige planter (særbu).
Sammendrag
Belger er en type frukter i erteblomstfamilien dannet av ett fruktblad. De er som oftest énrommede og kan inneholde ett eller flere frø. Belger har to sømmer: en ryggsøm og en buksøm. Frøene sitter festet ved buksømmen, og under modning åpner belgen seg som hovedregel langs begge sømmene.
Sammendrag
Norsk Fjordhestsenter må innføre nye løsninger for gjødselhåndtering. De har et ønske om å finne løsninger som er bærekraftige og fremtidsrettet, både økonomisk og miljømessig. I dette forprosjektet ble det lagt vekt på å utrede løsninger der hestemøkk kan tilbakeføres til landbruket. I rapporten er noen håndteringsalternativer skissert og i tillegg noen eksempler fra andre staller. Type og mengde strø har innvirkning på hestemøkkens kvalitet for bruk som gjødsel, jordforbedrer eller materiale i kompost. Det ble utført en test ved fjordhestsenteret for å undersøke om gummimatter i hesteboksene ville føre til redusert bruk av flis. Resultatet var at gummimattene heller økte bruken. Medisinrester i hestemøkk kan føre til kvalitetsforringelse av gjødsel- eller kompostprodukter og i visse tilfeller være en risiko for miljøet. Det ble utført en kartlegging av medisinbruken ved senteret som et grunnlag for fremtidig vurdering av gjødselpraksis. I prosjektet ble det lagt vekt på involvering av ulike brukergrupper og målgrupper i pågående prosess med å utrede nye løsninger for håndtering av hestemøkk. Det ble arrangert en workshop og et seminar for å bevisstgjøre om hestemøkkens verdi og for å få innspill om aktuelle løsninger for framtidig gjødselhåndtering ved fjordhestsenteret.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag