Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Johan Solberg Olav Strand Vebjørn Veiberg Roy Andersen Morten Heim Christer Moe Rolandsen Frode Holmstrøm Mai Irene Solem Rune Eriksen Rasmus AstrupSammendrag
Denne rapporten er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, og er utarbeidet i henhold til kontrakt med oppdragsgiver, Direktoratet for naturforvaltning (DN). I rapporten viser vi utviklingen i bestandskondisjon (slaktevekt, fruktbarhet og rekrutteringsrater) og til dels bestandsstruktur og bestandstetthet for elg, hjort og villrein i de 17 overvåkingsområdene for hjortevilt i Norge. I tillegg rapporterer vi den nasjonale og regionale utviklingen i fellingsstatistikk og antall viltpåkjørsler for elg, hjort, rein og rådyr, samt sett elg- og sett hjort-registreringer fram til 2009. I årets rapport presenterer vi også en oversikt over utviklingen i beitetilbud av og beitetrykk på trær og busker som beites av elg og hjort i perioden 2005-2008, og variasjonen i rekruttering av de samme artene i perioden 1994-2008. Beitetreovervåkingen er gjennomført i samarbeid med Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap. Resultatene antyder at det samlede antallet hjortevilt økte ytterligere fra 2008 til 2009. Aldri tidligere er det felt flere elg, hjort og villrein samlet sett som under høsten 2009. Økningen skyldes i all hovedsak økt avskytning av hjort, mens antallet felte elg og rein var tilnærmet uforandret. Også antallet hjortevilt drept i trafikken økte fra jaktåret 2007-08 til 2008-09. I jaktåret 2008-09 ble det påkjørt og drept 7 487 hjortevilt. En grov estimering antyder at det var omkring 450 000 hjortevilt i Norge vinteren 2008, hvorav mest hjort og rådyr (≈300 000). Den samlede bestanden av villrein var drøye 30 000 i 2009 og tilnærmet uforandret fra året før. I alle overvåkingsområdene er det nå nært samsvar mellom bestandsstørrelse og bestandsmålet, med unntak for Hardangervidda og Setesdal Ryfylke. I sistnevnte områder er bestandene fortsatt under bestandsmålet, men økende. I de samme områdene har bestandskondisjonen økt de siste 20 årene, til tross for en svak nedgang i antall kalv pr. 100 simler i 2009. I de andre områdene er rekrutteringsratene stabilt høye eller i tilbakegang. Årsaken til denne tilbakegangen er uklar, men jaktrelaterte mekanismer kan være involvert og bør undersøkes. I overvåkingsområdet på Svalbard var det på ny vekst i bestanden i 2009 etter at den kollapset i 2008. I samsvar med dette ble det registrert over gjennomsnittlig kalveproduksjon og svært lav dødelighet, målt som antall kadaver. Som et resultat av antallet dyr i bestanden fortsatt høy i overvåkingsområdet i forhold til det langsiktige gjennomsnittet. I overvåkingsregionene for hjort var slaktevektene for kalv og åringsdyr i 2009 stort sett lavere enn det langsiktige gjennomsnittet. Dette er i samsvar med en synkende trend i alle regionene siden 1990- tallet og skyldes sannsynligvis økende fødekonkurranse som følge av høy og økende bestandstetthet. I samsvar med dette finner vi også at andelen 2-årige koller som har vært drektige er redusert i overvåkingsperioden i Hordaland og i Sogn og Fjordane. I Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er trenden mer stabil eller svakt økende som følge av høyere drektighetsrater de to siste årene. For å unngå ytterligere fall i bestandskondisjonen tror vi det er nødvendig å hindre ytterligere bestandsvekst og endog redusere tettheten i enkelte områder. Resultatene fra sett hjort antyder ingen vesentlig bestandsvekst for hjort de to siste årene, men antallet kommuner med gode sett hjort data er fortsatt for få til å kunne si noe entydig om bestandstrendene i hele landet. Bestandsovervåking, Elg, Hjort, Hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, hjortevilt, ungulate management, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe deer
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Isabella Børja Nicholas Clarke Kjersti Holt Hanssen O. Janne Kjønaas Holger Lange Ingvald Røsberg Tonje ØklandSammendrag
Hogstavfall er nøkkelen til økt satsing på bioenergi i Norge. Men vil dette påvirke bærekraften i skogøkosystemet og skogproduksjonen? Blir skogsjorda mer næringsfattig? Endres sammensetningen av arter i vegetasjonen? Vil artsmangfoldet bli redusert? Blir det mindre av de soppene som bryter ned planterester? Dette er noen av spørsmålene vi prøver å besvare gjennom prosjektet «Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge» (ECOBREM), som varer fra 2009 til 2013.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Kristina Bjureke Odd Stabbetorp Tor Erik Brandrud Anders K. Wollan Harald Bratli Frode Ødegaard Hans Blom Camilla NæssSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Simultaneously expanding and persistent Trifolium repens patches were studied in a nutrient-poor lawn that was frequently cut. Trifolium repens primary stolon growth strategies were analysed in relation to their location inside the patch, and according to patch size. It was hypothesised that different growth strategies inside a patch can explain a both persistent and expanding patch of Trifolium repens, and that growth strategies were different between patch sizes. The result indicated different growth strategies inside and at the border of patches. Trifolium repens stolons at the border were long, grew fast, had few lateral stolons and grew out of the patch while, stolons inside the patch were smaller, grew slowly, and had more lateral stolons and a wide range of growth directions. Growth strategies were not different between patch sizes. The directional growth and the high growth rate at the border will increase the patch size with time, while the growth strategy near the centre consolidates the patch in space and time, by placing ramets inside the patch. These growth strategies together in a patch result in Trifolium repens patches that are simultaneously persistent and on the increase. The results also indicate a division of labour among primary Trifolium repens stolons in a patch.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May-Guri SaethreSammendrag
Urban and peri-urban (UPU) horticulture provides an increasingly important source of income in African countries. A major factor driving the importance of UPU gardening is an increasing marketing opportunity for a growing population of unemployed and unskilled youths in the cities. The potential of UPU gardening is severely undermined by a number of production constraints. Recent field diagnoses in Benin identified severe pest problems and revealed alarming pesticide practices in the UPU areas. Several major pest problems are direct consequences of pesticide abuse that 1) destroys biodiversity required for natural/biological pest control, 2) causes pesticide resistance and pest resurgence and 3) poses personal and environmental hazards. Increasing pesticide use among vegetable producers in UPU gardens in Benin has induced resistance to insecticides in some insect pests. The misuse of pesticides often results in mild to severe human poisonings. Chronic consequences of prolonged exposure to pesticides lack documentation. Additional negative effects are insecticide resistance in insect vectors because of leakage of insecticides to mosquito breeding sites. Insecticide resistance in Anopheles mosquitoes is threatening the success of malaria control programmes. Pesticides which have been banned internationally are commonly used in UPU vegetable production in Africa. Consumer"s consumption of pesticide residues through contaminated products gets little attention. The link between agriculture, environment and health is evident, and climate change contributes to increase already existing challenges.