Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Merete Wiken DeesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Sammendrag
Comparison of biology and mangement of mugwort (Artemisia vulgaris) between North America and Europe. Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (http://www.mattilsynet.no/). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2010 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raigras (flerårig), raisvingel og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 4 anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 1 engsvingelsort, 1 strandsvingelsort og 1 sort av westerwoldsk raigras.
Sammendrag
Colletotrichum acutatum causes black spot in strawberry (Fragaria × ananassa), but it has also been isolated from 30 other cultivated and non-cultivated plant species in Norway, including almost all fruit and berry crops. Bitter rot, which is caused by C. acutatum, is a severe disease in sweet and sour cherry and apple. We have studied the possibility of cross infection of isolates from other hosts and the potential aggressiveness of these isolates on strawberry. Molecular analyses (AFLP) have shown that isolates collected in Norway could be separated into three major phylogenetic groups in which isolates collected from either Prunus spp., Malus domestica or Fragaria × ananassa predominated. Experiments were carried out under laboratory, greenhouse and field conditions, and strawberry fruits, leaves and stolons were inoculated. All experiments showed that isolates originating from the Fragaria group was much more aggressive than those from the other two groups. If detached strawberry fruits were wounded at time of inoculation, isolates from all groups developed black spot, but disease development went much slower for isolates from the Prunus or Malus groups. If not wounded, there was no or hardly any disease development caused by isolates from the latter two groups. On whole plants inoculated in the greenhouse, isolates in the Fragaria group developed an incidence of 27 to 28 % flower and fruit infections compared to 0 to 4 % for isolates from the other two groups. Under field conditions, Fragaria group isolates developed 50 to 70 % more infected fruit than the others at harvest. On stolons, we inoculated by wounding, and differences in aggressiveness between isolates were only minor. On strawberry leaf laminas, we observed that the ability to colonize the leaf surface was much larger for isolates from the Fragaria group compared to those from the other two groups. However, planting healthy strawberry transplants adjacent to infected sweet cherry trees resulted in latent infections of C. acutatum on strawberry leaves (but no visible infections on fruits), indicating that cross infection between host species may occur under field conditions.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
PublikasjonsforfatterSammendrag
Nyhetsbrev fra Bioforsk Nord (årgang 1, nr. 1/2011) med aktuell prosjektinfo fra forsknings- og utviklingsprosjekt og info fra Bioforsk Nord avdelingene Tjøtta, Bodø og Tromsø.
Forfattere
Geir Kjølberg Knudsen Hans Ragnar NorliSammendrag
Rognebærmøll Argyresthia conjugella benytter rogn (Sorbus aucuparia) som vertsplante der larven lever i bærene av frø og fruktkjøtt. Hvert andre til fjerde år har rogn så lite bær at møllen er tvunget til å finne en annen vert. Den går derfor til angrep på eple hvor den gjør stor skade for epledyrkere. Tradisjonelle plantevernmidler som azinfosmetyl er nå trukket tilbake og nye bekjempningsmetoder som er basert på at hunner tiltrekkes av plantelukter for å lokalisere eggleggingsplasser, kan redusere antall egg som legges. Luktstoffer fra rogn og eple oppkonsentreres med dynamisk headspace på en adsorbent og elueres med heksan. Heksanekstraktet fortynnes i etanol som sprøytes ut i en vindtunnel ved hjelp av en ultrasonisk dyse. Adferden observeres som tiltrekning/ikke tiltrekning mot vindretningen. I tillegg analyseres heksanekstraktet med GC-MS. Ved Bioforsk Plantehelse har vi bygget opp en database med massespektra av luktstoffer og tilhørende Kovats retensjonsindekser. Siden luktprøver inneholder svært mange komponenter som kan overlappe hverandre, benyttes AMDIS (Automatic Mass spectral Deconvolution and Identification System) for å "rense" overlappende massespektra. Metoden benyttes til screening og kvantifisering av luktprøver og gir relativt rask informasjon om innholdet i prøven. Ved kobling av informasjon om adferd, kjemiske analyser og elektrofysiologi, kan man finne ut hvilke luktstoffer som enten virker tiltrekkende, frastøtende eller er irrelevante. Potesialet for massefangst av rognebærmøll kan undersøkes med syntetiske luktblandinger i vindtunnel og i felt med dispensere/feller.