Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Jørgen Fr Lassen Lars John Hem Lars Nesheim Espen Rimstad Lucy Robertson Georg Kapperud Bjørn Tore Lunestad Truls Nesbakken Karin Maria Nygård Michael A. Tranulis Morten Tryland Siamak Pour Yazdankhah Karl Fredrich EcknerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen Lassen Karl Eckner Lars Hem Lars Nesheim Espen Rimstad Lucy RobertssonSammendrag
I forbindelse med gjennomgang av "Forskrift om gjødselvarer mv. av organiskopphav" har Mattilsynet(MT) sett behov for å vurdere dagens hygieneparagraf. Forskriftenstiller i dag krav til at produkter og bruken av dem, "inkludert sannsynlig misbruk",ikke skal medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.Det er pr i dag krav til at produktene ikke skal inneholde salmonellabakteriereller infektive parasittegg og at innholdet av termotolerante koliformebakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 CFU pr gram TS (tørrstoff). Flere harstilt spørsmål til om TKB er egnet som indikatororganisme. MT har bedt VKM om ågjøre en vurdering av hvilke indikatororganismer som egner seg for å vise atproduktene har vært gjennom en tilfredsstillende hygienisering for å unngåsykdomssmitte til planter, dyr og mennesker. MT har også bedt om en generellkommentar til dagens krav og praksis. Hovedkonklusjonene er at de viktigsteparametrene for å sikre trygge produkter i denne sammenheng er rutinemessigdokumentasjon av prosessindikatorene som influerer på mikrobenesoverlevelsesevne, herunder særlig hvilken temperatur som er oppnådd gjennom hvorlang tid (eksponeringstid), eventuelt ved hvilken pH-verdi. Mikrobielleproduktindikatorer vil bare være et supplement til dette.
Forfattere
Kristin Kvamm-Lichtenfeld Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkinga er ei vidareføring av prosjektet Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008.2 Den utvida undersøkinga tar for seg rekneskapsåret 2009, og samanliknar 2009-tala med tala frå 2008. Analysen omfattar ei prosjektgruppe med 18 bruk som hadde stor utbygging i 2002-2007 og ei referansegruppe som er dei 57 mjølkebruka som var med i driftsgranskingane frå dei to fylka i 2008 og 2009. Rekneskapen for prosjektgruppa er gjort opp etter same prinsipp som i driftsgranskingane. […]
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Den nye sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette er en kort gjennomgang av været i vekstsesongen 2011 basert på data registrert ved Bioforsks værstasjoner og noen detaljer hentet fra klimatologiske oversikter utgitt av Meteorologisk institutt. Temperatur- og nedbørdata viser at det i perioden mai til september var varmere og våtere enn normalt de fleste steder. Enkelte stasjoner på sentrale deler av Østlandet hadde litt lavere varmesum enn normalt, mens det ved våre stasjoner nord for Bodø var betydelig tørrere enn normalt.
Forfattere
Anne BøenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag