Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Magnus Sparrevik David Barton Nagothu Udaya Sekhar Igor LinkovSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With Berge Steve Goldberg Daniel Løvås Jan Netland Øyvind OverskeidSammendrag
I samarbeid med Adigo AS har Bioforsk Plantehelse påbegynt utvikling av en ugrasrobot som skal kontrollere ugras i radene av kålrot.
Sammendrag
Klimaendringer vil medføre en ny planteskadegjørersituasjon i Norge - hvordan kan vi tilpasse plantevernet for å minimere avlingstap?
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Foredrag om løkens sunnhet og fortreffelighet på forskningstorg ved Universitetet i Agder, Grimstad, i forbindelse med Forskningsdagene 2011.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Jordbrukets næringsstoffavrenning utgjør et vesentlig bidrag til de totale næringsstofftilførsler til ferskvann i Norge. Næringstofftapene fra jordbruksarealer drives av nedbøren og økt nedbør fører generelt til økte tap av både nitrogen og fosfor. Transportveier for avrenningen påvirker fordelingen mellom nitrogen- og fosfortap. Overflateavrenning gir høye fosfortap, mens avrenning gjennom jorda fører til at nitrogentapet blir stort. Fosfortapene fra jordbruksarealer henger dessuten sammen med erosjon og partikkeltap på arealene, mens nitrogentapene henger sammen med nitrogentilstanden i jorda. Redusert jordarbeiding fører til reduksjon i både nitrogen- og fosfortapene sammenlignet med pløying på høsten. Andre tiltak, slik som fangvekster, bidrar til å redusere nitrogentapene, men kan føre til økte tap av fosfor. Overvåking av jordbruksdominerte nedbørfelt viser ikke tydelige effekter av tiltaksgjennomføring på jordbruksarealene. Endringer i været og evt. driftsendringer i jordbruket kan være med på å redusere effekten av tiltakene. Omfattende tiltaksgjennomføring og målretting av tiltakene er nødvendig for å oppnå målbare reduksjoner i nitrogen og fosfortapene fra jordbruket.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bøhnseter hyttegrend i Sør-Aurdal kommune er et hytteområde med rundt 110 eksisterende og planlagte hytter. Hyttevelforeningen ønsker å se på mulighetene for innlegging av vann i hyttene. Ulike avløps-renseløsninger er derfor aktuelle. Bioforsk Jord og miljø er bedt om å lage en skisse som viser ulike muligheter for rensing av avløpsvann i det aktuelle hytteområdet. Det ble den 3. juni 2011 gjennomført en befaring i Bøhnseter hyttegrend. På bakgrunn av denne befaringen, samt aktuelt kartgrunnlag og møte med representant for hyttevelforeningen, er det utarbeidet en kort rapport med skissering av aktuelle løsninger for rensing av avløpsvann fra hyttefeltet. På bakgrunn av grunnforhold og andre lokale forutsetninger, er det utarbeidet en oversikt over aktuelle løsninger for rensing av avløpsvann fra Bøhnseter hyttefelt.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk Jord og miljø utarbeidet i 2006 en avløpsplan for ølnester hyttegrend i Sør-Aurdal kommune, med en søknad om utslippstillatelse. Det ble da laget en samlet plan for rundt 100 hytter på ølneseter. Forslaget til løsning var da et felles avløpsrenseanlegg fra den konsentrerte delen av hyttefeltet.Fellesanlegget for rundt 75 hytter skulle bestå av et mekanisk-biologisk-kjemisk renseanlegg før utslipp i grunnen. De første årene, ved opparbeidelse av hyttefeltet, skulle begrensede mengder avløpsvann ledestil rensing i stedlige jordmasser. For den delen av hyttefeltet som hadde "spredt bebyggelse", rundt 25 hytter, skulle avløpsvannet renses lokalt. Toalettavløp skulle for de fleste av disse hyttene ledes til tett oppsamlingstank, alternativt annen avløpsfri toalettløsning. Det ble planlagt felles vannforsyning fra borebrønn for hele hyttefeltet. Etter ønske både fra utbygger og hytteeiere i den delen av ølneseter som har spredt bebyggelse, samt enkelte hytteeiere i vestre del av Bøhnseter hyttefelt, er det nå ønskelig å etablere felles avløpsrense-anlegg for hele ølneseter og vestre del av Bøhnseter. Dette vil være et hyttefelt med rundt 160 hytter. Det er ønskelig å etablere et mest mulig kostnadseffektivt og driftsekstensivt anlegg, samt utnytte de stedlige jordmassers rensekapasitet maksimalt. Det er også viktig at renseanlegget kan bygges ut etappevis.
Sammendrag
Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps- og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindresedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennomdeponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2010 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2010 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2010. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2010 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2010.