Sammendrag

De siste ti årene er det i Norge, som i mange andre land, observert store skader på trær og andre planter både i grøntanlegg og naturområder etter angrep av planteskadegjørere innen slekten Phytophthora. Spredningen og sjukdomsomfanget viser med all tydelighet at arter av Phytophthora har et stort skadepotensiale og må tas på største alvor.

Sammendrag

Ved Planteklinikken ved Bioforsk Plantehelse på Ås kan yrkes- og hobbydyrkere få identifisert skadegjørere som finnes på jord- og hagebruksvekster i Norge; insekter, midd, nematoder, sopp, bakterier og virus. I tillegg kan ugras og andre planter identifiseres.

Sammendrag

I august 2010 vart buksbomvisnesjuke (Cylindrocladium buxicola) funnen på buksbom (Buxus sempervirens) i Oslo. Dette var første funnet i Noreg, men utover hausten vart symptom observerte også i Rogaland, Bergen og på importert buksbom i fleire hagesenter på Austlandet. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom.

Sammendrag

En alvorlig svampesygdom hærger buksbom i store dele af Europa. Sygdommen er også konstateret i Danmark og kan give store problemer i pyntegrønt bevoksninger af buksbom, samt få betydning for afsætning af klippegrønt.  

Sammendrag

Soppen Cylindrocladium buxicola vart i august 2010 stadfesta på buksbom (Buxus sempervirens) i ein privathage i Oslo, og seinare på hausten i Rogaland. C. buxicola vart også funnen på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Det er difor all grunn til å tru at infiserte planter er spreidde over store område og kan koma til å smitta ned tidlegare etablert buksbom. Infeksjon fører til sterkt bladfall og visning.  

Sammendrag

Buksbom visnesjuke (Cylindrocladium buxicola) vart i august 2010 funnen på sjuk buksbom (Buxus sempervirens) i Oslo, i Rogaland og på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Soppen er eit problem på denne vertplanta i mange Europeiske land.

Sammendrag

En alvorlig svampesygdom hærger buksbom i store dele af Europa. Sygdommen er også konstateret i Danmark og kan få vidtgående konsekvenser på kirkegårde og i parkanlæg.

Sammendrag

I august 2010 vart det stadfesta store skadar av soppen Cylindrocladium buxicola på buksbom (Buxus sempervirens) i ein privathage i Oslo, og i september vart han funnen i Rogaland. I kjølvatnet av dette fann vi C. buxicola på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom. Denne skadegjeraren er eit omfattande problem på buksbom i mange europeiske land, og er nok eit døme på korleis handel med planter spreier skadeorganismar.

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Soppen Cylindrocladium buxicola vart i august 2010 stadfesta på buksbom (Buxus sempervirens) i ein privathage i Oslo, og seinare på hausten i Rogaland. C. buxicola vart også funnen på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Det er difor all grunn til å tru at infiserte planter er spreidde over store område og kan koma til å smitta ned tidlegare etablert buksbom. Infeksjon fører til sterkt bladfall og visning.

Sammendrag

I august 2010 vart det stadfesta store skadar av soppen Cylindrocladium buxicola på buksbom (Buxus sempervi¬rens) i ein privathage i Oslo, og i september vart han funnen i Rogaland. I kjølvatnet av dette fann vi C. buxicola på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom. Denne skadegjeraren er eit omfattande problem på buksbom i mange europeiske land, og er nok eit døme på korleis handel med planter spreier skadeorganismar.

Sammendrag

In 1998 Plum pox virus (PPV) wasdetected for the first time in Norway. Virus-like symptoms were observed on several trees in a collection ofplum cultivars at Njøs Research Station in the Sogn og Fjordane County in WestNorway. The Norwegian Food SafetyAuthority and the Norwegian Crop Research Institute immediately startedsurveying other variety collections around the country, nuclear stock materialand orchards in all important plum-growing areas. Since 1998 we have surveyed themain part of the commercial plum orchards in Norway. About 75 000 individualtrees have been tested. About 1 % of the trees have been found infected by PPV.Only the PPV-D strain has been found. It is suspected that the main infectionsource was infected plums or apricots imported to Njøs around 1970 or earlier.In most plum orchards in Norway,the spread of PPV by aphids is relatively slow. Therefore, we expect to be ableto eradicate PPV from commercial plum orchards in the near future.The eradication work iscontinuing.

Sammendrag

The results from the biological characterization of 11 PMTV isolates were presented. Based on the symptoms observed in N. tabacum and pepper as well as the ability to systemically infect N. tabacum, pepper and N. rustica, more than one PMTV strain seem to be present in Norway. The molecular characterization of these isolates is being carried out. It is important to mention that the symptoms can only be observed if the plants are grown under cool conditions (16-18ºC). However, under cool conditions the systemic infection of the virus is drastically delayed. The possible resistance against PMTV in ten different potato varieties was tested. The experiments were carried in three different locations and in the main research station. No truly resistant variety was found. In addition, a correlation between climatic factors and the occurrence of spraing was observed. No correlation between resistance to S. subterranea and resistance to PMTV was observed. The use of pot-test with infected soil to test for resistance to powdery scab and PMTV can be easily applied. The resistance testing will be continued including new varieties. Tolerance to PMTV (lack of symptom expression in infected tubers) will be assessed.

Sammendrag

Vi vil presenterfe strategier for kontroll og metoder for å unngå spredning av bladlusoverførte virus, med potetvirus Y som eksempel. Vi vil også legge fram de siste resultatene fra prosjekter som er i gang, potetmopptoppvirus (PMTV) prosjektet og prosjektet på rattelvirus (TRV) som er nytt fra i år.

Sammendrag

Vi vil presentere strategier for kontroll og metoder for å unngå spredning av bladlusoverførte virus, med potetvirus Y som eksempel. Vi vil også legge fram de siste resultatene fra prosjekter som er i gang, potetmopptoppvirus (PMTV) prosjektet og prosjektet på rattelvirus (TRV) som er nytt fra i år.

Sammendrag

Vi vil presenterfe strategier for kontroll og metoder for å unngå spredning av bladlusoverførte virus, med potetvirus Y som eksempel. Vi vil også legge fram de siste resultatene fra prosjekter som er i gang, potetmopptoppvirus (PMTV) prosjektet og prosjektet på rattelvirus (TRV) som er nytt fra i år.

Sammendrag

Potato mop-top virus (PMTV) is one of the most damaging viruses infecting potato due to the brown rings and arcs (spraing) it induces in tubers. In Norway the disease has spread slowly, especially in the potato growing areas of Trøndelag and southern Norway. The survival of PMTV-carrying resting spores for at least 12 years in the field complicates control measures, and once the virus has been established in a potato field eradication is unlikely. In this study, the distribution and variability of PMTV in Norway is being investigated. Soil samples (349) from all over Norway have been examined for the presence of PMTV. Bait plants of Nicotiana benthamiana and N. debneyi were used to capture PMTV from resting spores of powdery scab in the soil. PMTV was found to be present in 73% of the soil samples and occurred in all counties of Norway. To investigate the possible existence of different PMTV strains, 10 PMTV isolates from different geographical regions were characterised biologically. The results indicate that more than one PMTV strain occurs in Norway.

Sammendrag

A review on the most common potato-infecting viruses was given. The following viruses were described: Potato virus X, Potato virus Y, Potato virus M, Potato virus S, Potato moptop virus and Tobacco rattle virus. The way each virus is transmitted as well as strategies to prevent aphid transmission of viruses was explained

Sammendrag

A review on the most common potato-infecting viruses was given. The following viruses were described: Potato virus X, Potato virus Y, Potato virus M, Potato virus S, Potato moptop virus and Tobacco rattle virus. The way each virus is transmitted as well as strategies to prevent aphid transmission of viruses was explained

Sammendrag

Potetvirus A og Y, biologi og årsak til de problemene vi har fått i settepoteter i år.  Vintertest av egne settepoteter, utførelse og evt. resultater så langt i år.

Sammendrag

Potato mop-top virus (PMTV) is the type member of the genus Pomovirus. PMTV is one of the most damaging potato infecting viruses due to the symptoms induced in the tubers. The symptoms caused by PMTV can be similar to the ones induced by another potato infecting virus, Tobacco rattle virus (TRV). Both viruses are known to generate great economic losses in Norway. Since the beginning of 2005, NCRI has as one of its objectives to enhance research on PMTV and will subsequently initiate studies on TRV as well.

Sammendrag

I artikkelen "Brune nåler og skrot på barlind" i Gartneryrket nr. 13 i 2001, vart det nemnt at det i tillegg til soppane Pestalotiopsis sp. og Phomopsis sp. vart funne sporehus med sporar av ein sopp som på det tidspunktet ikkje var identifisert. Nye prøvar hausten 2003 av barlind (Taxus baccata) i parken ved Norges Landbrukshøgskole, syner at denne soppen framleis er til stades. Soppen er no identifisert til Cryptocline taxicola.

Sammendrag

I 2001 vart det funne ein ny soppsjukdom på barlind (Taxus baccata) i parken ved Norges Landbrukshøgskole (NLH). Soppen er identifisert til Cryptocline taxicola. The fungus Cryptocline taxicola was found for the first time in Norway on English yew (Taxus baccata) in 2001.