Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I timotei viste to storskala feltforsøk i 2009 og 2010 at skårlegging, både med tanke på frøavling og frøkvalitet, kan konkurrere med togangers høsting, som har vært den vanligste høstemetoden for timotei i Norge de siste tiårene. For å oppnå et vellykket resultat er det imidlertid viktig at skårleggingen blir utført til riktig tid. I forsøkene var optimalt tidspunkt for skårlegging når vanninnholdet i frøet var mellom 40 og 45 %. Ved for tidlig skårlegging (47 % vann) ble spiringa redusert, mens mye godt frø gikk tapt på grunn av dryssing hvis skårlegginga ble utført for seint (
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
For å unngå at frøenga tetner til når den blir eldre er stripetynning med Roundup aktuelt. Virkningen ser imidlertid ut til å være avhenging av tettheten på frøenga om høsten og av hvilken halmbehandlingsmetode som er valgt. I ett felt i Re (Vestfold) i 2009-10 hvor skuddtettheten like etter tresking av førsteårs frøeng var lav (400 skudd/m2) gav stripetynning til ulike tider om høsten og våren ingen avlingsgevinst i andre engår sammenlignet med ubehandla ruter uansett om halmen var fjernet eller kuttet. I et annet tilsvarende felt i Tønsberg (Vestfold) i 2008-09 med høyere skuddtetthet om høsten (912/m2) var det derimot positiv å stripesprøyte, spesielt like etter frøhøsting, med tanke på avlingsnivået i andre engår. Den positive effekten var imidlertid mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet, trolig fordi det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. I det andre året etter behandling var det bare små og usikre avlingsforskjeller i Tønsberg-feltet uansett behandling. Dette kan tyde på at skuddtettheten på tynna og utynna ruter jevnet seg ut slik at den positive tynningseffekten ble kortvarig. Erfaringene så langt tilsier altså at skuddtettheten om høsten må vurderes før en velger å stripetynne med Roundup. Generelt vil det være mindre behov for kjemisk tynning i frøenger hvor halmen er kuttet ved tresking (naturlig tynning) enn i frøenger hvor halmen er fjernet.