Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Sissel Hansen Grete Lene SerikstadSammendrag
økologisk landbruk tilbyr en plattform for bærekraft bygd på fire grunnlegggende prinsipper om landbrukets bidrag til helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Dette er et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling av alt norsk landbruk.
Sammendrag
Abstract Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078- 0.157 million NOK (0.01-0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7-2.2 billion NOK (0.2-0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway. Keywords: Bioeconomics, boreal forest damage, Bursaphelenchus xylophilus, climate change, impact assessment, stochastic modelling.
Forfattere
Randi Garmo S Waage S Sviland Britt I.F. HenriksenSammendrag
Hensikten med studien var å sjå om eingongsvurdering av form på spenetupp og speneåpning på NRF-kyr i forskjellige stadium av laktasjonen virka inn på sannsynlegheita for at ein kjertel er infisert med mastittbakteriar. Totalt var 49 besetningar med i undersøkinga. Av desse var 24 økologiske og 25 konvensjonelle, og det var 19 båsfjøs og 30 lausdriftfjøs. Antall dagar i laktasjon eller mjølkemengde fire veker etter kalving hadde ikkje betydning for om ein kjertel var infisert eller ikkje. Derimot var det ein samanheng mellom infiserte kjertlar og forekomst av ru spenering, innkrenga og tilspissa spenetupper, bakjertlar, kua sin alder og celletal. Tidligare har det vore rapportert om 43% flate, 45% runde og 12-13% traktforma ender på spenetuppene på Norsk rødt fe. Det er godt samsvar mellom denne studien og vår studie når det gjeld forekomsten av flate og runde spenetupper. Neijenhuis et al. (2001) rapporterte at traktforma spenetuppar hadde tjukkare og meir ru spenering enn flate og innkrenga spenetupper. Det er rapportert at kyr med innkrenga spenespissar har høgare risiko for lekkasje som igjen er knytta til høgare risiko for mastitt og høgt celletal, medan andre har rapportert at det ikkje er samanheng mellom form på spenetupp og celletal.
Forfattere
Thomas Alfoeldi Urs Gantner Mette Vaarst (Eds.) Bo Algers Phillipa Nicholas Elisabeth Gratzer Britt I.F. Henriksen Cecilie Mejdell Berit Hansen Becky Whay Michael Walkenhorst Gidi Smolders Silvia Ivemeyer M Hassing Stephen Roderick (Eds.) Christine Leeb Christoph Winckler Elisabeth Stöger Jan Brinkmann Johann Huber Solveig March Lindsay WhistanceSammendrag
The process of minimising medicine use through dialogue based animal health and welfare planning. Livestock are important in many organic farming systems, and it is an explicit goal to ensure high levels of animal health and welfare (AHW) through good management. In two previous EU network projects, NAHWOA & SAFO, it was concluded that this is not guaranteed merely by following organic standards. Both networks recommended implementation of individual animal health plans to stimulate organic farmers to improve AHW. These plans should include a systematic evaluation of AHW and be implemented through dialogue with each farmer in order to identify goals and plan improvements. 11 research institutions in 7 European countries have been involved in the ANIPLAN project with the main objective to minimise medicine use in organic dairy herds through active and well planned AHW promotion and disease prevention. The project consisted of 5 work packages, 4 of which comprised research activities building on current research projects, new applications across borders, exchange of knowledge, results and conclusions between participating countries, and adopting them to widely different contexts. International and national workshops have facilitated this exchange. In the project, animal health and welfare planning principles for organic dairy farms under diverse conditions were developed. Animal health and welfare assessments, based on the WelfareQuality parameters, were conducted in different types of organic dairy herds across Europe. Finally, guidelines for communication about animal health and welfare promotion in different settings were also developed relevant to both existing animal health advisory services or farmer groups such as the Danish Stable School system and the Dutch network program. These proceedings contain the presentations at the final workshop, which also included invited external guests. The proceedings also contain three reports which are deliverables of the project. They are focused on the process of planning for better animal health and welfare, and how farmers and facilitators manage this situation. The focus areas are animal health planning, AHW assessment using animal based parameters and development of advisory systems and farmer groups.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .
Sammendrag
Specific PCR primers were developed for identifying two post harvest pathogens, Mycocentrospora acerina and Fibularhizoctonia carotae, which cause liquorice rot and crater rot respectively, during prolonged low temperature storage of carrots. The methods allow routine detection of less than 0.3 pg of M. acerina DNA and less than 0.03 pg F. carotae DNA, even in the presence of large excess of plant or soil DNA. Standard PCR and quantitative PCR gave similar results and either method could be used in a practical situation. Experiments were carried out testing these methods on different types of carrot tissue- and soil- samples. Soil was sampled before sowing, and soil adhering to the roots or root tissue was sampled at different times during the growing season or at harvest. Soil adhering to the carrots at harvest had the best predictive ability for liquorice rot development during storage (R2predicted 74.9 % using standard PCR), but samples taken during the growing season also gave reasonably good predictive ability values. PCR data from soil samples taken in the spring were not as good as a predictor for thisdisease. A dense sampling strategy using 20 m between sampling points generally gave better orrelation between PCR data and disease data than using 40 m between the sampling points. Use of the developed methods in an IPM strategy for liquorice rot is discussed. For crater rot the correlation between PCR data and disease data was generally poor for all types of samples. These results are discussed in relation to the biology of F.carotae.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
During 2009-10 the effect of various harvesting methods on seed yield and seed quality were examined in crops of timothy (two trials) and red clover (one trial). Treatments included different dates of swathing and direct harvesting in both species. In timothy, swathing 7-8 days before combining was found to be an acceptable alternative to direct combining (double threshing), which has been the common harvesting method in Norwegian timothy seed production since the 1960ies. Optimal timing for swathing was when the seed water content (SWC) had dropped to 40-45 %. When swathing was done too early (SMC at 47%) the germination capacity was reduced, while a too late swathing date (SMC less than 35 %) increased seed shattering and reduced seed yield. Swathing before combining normally increase the capacity and efficiency of the combine harvester compared to direct combining. In addition, seed harvested from swathed windrows contain less water than directly harvested seed, which may decrease the seed drying costs. In red clover, swathing before combining was not beneficial, either with regard to seed yield or seed quality, compared to direct combining of crops being matured naturally or after desiccation with Reglone. The highest seed yield was harvested on plots being directly harvested when 80 per cent of the flower heads had naturally matured.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Seed yield of perennial ryegrass normally decrease from the first to the second seed-harvesting year. In order to maintain a high seed yield in the second year crop different treatments in autumn / spring, after harvesting first year crop, were evaluated in two different series with Norwegian tetraploid forage-type cultivars of hybrid- and perennial ryegrass during 2006-2010. Treatments included nitrogen application (both series), treatments of straw (series 1) and regrowth (both series) and spraying against winter diseases (series 2). On average for three trials, straw chopping and spreading during the combining process reduced seed yield with 10 per cent compared to plots where straw had been removed. It is recommended to remove straw soon after harvest and keep stubble height during combining as low as possible. Except for one year (series 2), when the seed crops suffered from an early summer drought (poor utilization of applied spring nitrogen), it was not necessary to apply nitrogen in autumn in order to maximize seed yield. While removal of regrowth in autumn did not normally have any positive influence on the following years seed yield, the highest seed yield in one field was found on plots where regrowth had been cut to 5 cm and removed in early spring. Burning of stubble and regrowth in early spring may harm the plants and should be avoided. Plots being sprayed against winter diseases in late autumn (10 -20 October) produced the highest seed yields in series 2, and was economical beneficial, but further testing is necessary before recommendation for use in practical seed production.
Forfattere
Trond Hofsvang Ghislain Tepa-Yotto Ignace Godonou May-Guri SaethreSammendrag
The use of the aphid parasitoid Lysiphebus testaceipes in biological control.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Om marihøner som nyttedyr i hager.