Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
The effect of different light environments on trap catches of Frankliniella occidentalis and Trialeurodes vaporariorum was investigated in a commercial greenhouse rose production unit during late autumn. Two top light treatments were used: 1) High pressure sodium lamps (HPSLs) and 2) HPSLs and light emitting diodes (LEDs) with 20% blue and 80% red light. More thrips and fewer whiteflies were caught on yellow sticky traps, and more thrips were found in the flowers, in areas were LEDs were used in addition to HPSLs compared to areas where only HPSLs were used. No effect of the light treatments was found on the population level of Amblyseius swirskii, but a lower ratio of predatory mites to thrips was found on the plants where LEDs were used. The results suggest that using blue and red LEDs as interlighting, or otherwise supplementary to HPSLs, will change thrips and whitefly spatial distribution in the rose crop, and that natural enemy release rates probably need to be adjusted accordingly.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar TveteråsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Dammer og bekker er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. På grunn av intensivering av jordbruket ble mange av bekkene og dammene fylt igjen, og dyre- og plantearter mistet etter hvert leveområdene sine. Dette har medført at mye av det særegne dyre- og plantelivet har gått tilbake.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Nadeem Yaqoob Halvor Solheim Jan Karlsson Benedicte Rieber AlbrectsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Local Tourism Development
Julie Nåvik Hval, Misty Freeman, Kristin Kovar, ...
Forfattere
Julie Nåvik Hval Misty Freeman Kristin Kovar Karen LandmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lodnefaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende. Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig. Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp. Blomstene sitter i en i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen – særlig i kyststrøk på Sør- og østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her. Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel – dessuten ved tidlig slått av engen.
Forfattere
Helja-Sisko Helmisaari Kjersti Holt Hanssen Staffan Jacobson Mikko Kukkola Jukka Luiro Anna Saarsalmi Pekka Tamminen Bjørn TveiteSammendrag
The aim of this study was to determine the effect of whole-tree harvesting (WTH) on the growth of Scots pine (Pinus sylvestris L.) and Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) as compared to conventional stem harvesting (CH) over 10 and 20 years. Compensatory (WTH+ CoF) and normal nitrogen-based (CH + F or WTH+ F) fertilisation were also studied. A series of 22 field experiments were established during 1977–1987, representing a range of site types and climatic conditions in Finland, Norway and Sweden. The treatments were performed at the time of establishment and were repeated after 10–13 years at 11 experimental sites. Seven experiments were followed for 25 years. Volume increment was on average significantly lower after WTH than after CH in both 10-year periods in the spruce stands. In the pine stands thinned only once, the WTH induced growth reduction was significant during the second 10-year period, indicating a long-term response. Volume increment of pine stands was 4 and 8% and that of spruce stands 5 and 13% lower on the WTH plots than on CH during the first and the second 10-year period, respectively. For the second 10- year period the relative volume increment of the whole-tree harvested plots tended to be negatively correlated with the amount of logging residue. Accordingly, the relative volume increment decreased more, the more logging residue was harvested, stressing the importance of developing methods for leaving the nutrient-rich needles on site. If nutrient (N, P, K) losses with the removed logging residues were compensated with fertiliser (WTH+ CoF), the volume increment was equal to that in the CH plots. Nitrogen (150–180 kg ha−1) or N+ P fertilisation increased tree growth in all experiments except in one very productive spruce stand. Pine stands fertilised only once had a normal positive growth response during the first 10-year period, on average 13m3 ha−1, followed by a negative response of 5m3 ha−1 during the second 10-year period. The fertilisation effect of WTH+ F and WTH+ CoF on basal area increment was both smaller and shorter than with CH+ F.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
En analyse av barkbilledata for kommunene i Sør-Trøndelag viser at det er vanskelig å påvise signifikante trender, bortsett fra at fangstene fra Selbu var noe høyere enn i de øvrige kommunene. Den store variasjonen tyder på at mange andre faktorer enn den reelle billepopulasjonen gjør seg gjeldende på lokalt nivå. Således blir det vanskelig å skille mellom reelt høye billepopulasjoner og effekter av f.eks. felleplassering og lokale forhold som påvirker fangbarheten. En bør derfor være forsiktig med å tillegge enkelte lokale fangster for stor vekt i tolkningen. Denne variasjonen jevner seg imidlertid ut og gir et bedre utgangspunkt for tolkning når vi benytter en større geografisk skala (fylke eller landsdel).