Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Sarah Hale Johannes Lehmann David Rutherford Andrew R. Zimmerman Robert T. Bachmann Victor Shitumbanuma Adam O´Toole Kristina L. Sundqvist Hans Peter Arp Gerard CornelissenSammendrag
Biochar soil amendment is advocated to mitigate climate change and improve soil fertility. A concern though, is that during biochar preparation PAHs and dioxins are likely formed. These contaminants can possibly be present in the biochar matrix and even bioavailable to exposed organisms. Here we quantify total and bioavailable PAHs and dioxins in a suite of over 50 biochars produced via slow pyrolysis between 250 and 900 °C, using various methods and biomass from tropical, boreal, and temperate areas. These slow pyrolysis biochars, which can be produced locally on farms with minimum resources, are also compared to biochar produced using the industrial methods of fast pyrolysis and gasification. Total concentrations were measured with a Soxhlet extraction and bioavailable concentrations were measured with polyoxymethylene passive samplers. Total PAH concentrations ranged from 0.07 μg g–1 to 3.27 μg g–1 for the slow pyrolysis biochars and were dependent on biomass source, pyrolysis temperature, and time. With increasing pyrolysis time and temperature, PAH concentrations generally decreased. These total concentrations were below existing environmental quality standards for concentrations of PAHs in soils. Total PAH concentrations in the fast pyrolysis and gasification biochar were 0.3 μg g–1 and 45 μg g–1, respectively, with maximum levels exceeding some quality standards. Concentrations of bioavailable PAHs in slow pyrolysis biochars ranged from 0.17 ng L–1 to 10.0 ng L–1which is lower than concentrations reported for relatively clean urban sediments. The gasification produced biochar sample had the highest bioavailable concentration (162 ± 71 ng L–1). Total dioxin concentrations were low (up to 92 pg g–1) and bioavailable concentrations were below the analytical limit of detection. No clear pattern of how strongly PAHs were bound to different biochars was found based on the biochars’ physicochemical properties.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Ostrem Harald VoldenSammendrag
Fiberinnhaldet utgjer ein viktig del av fôrkvaliteten i grovfôr der NDF og ufordøyeleg NDF er viktige faktorar. Raisvingelsortar av raigrastypen har ein fôrkvalitet på linje med fleirårig raigras, medan raisvingelsortar av svingeltypen (t.d. Hykor) har høgre innhald både av NDF og ikkje minst ufordøyeleg NDF som gjer det viktig å få hausta slike sortar ved rett utvikling. Timotei har generelt eit høgt innhald av NDF-relaterte faktorar, og raisvingelsortar av raigrastypen kan betra den totale fôrkvaliteten i ei timoteibasert frøblanding.
Forfattere
Liv Østrem Harald VoldenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Birger Volden Harald VoldenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
I forsøket som blir presentert her, og i interne prøvingar hos Graminor, har kandidatsorten FuRs0463 gitt høg tørrstoffavling av god kvalitet. I offisiell prøving kom sorten diverre ikkje så godt ut, og sorten er førebels ikkje tilrådd godkjent. Viktigaste grunn er varierande overvintringsevne. Både i offisielle og interne sortsprøvingar er det med kandidatsortar som viser betre overvintringsevne og meir stabil avling over år.
Forfattere
Arild Larsen Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er ein interessant ny hybridgrassart som er komen i dyrking i fleire europeiske land. I Norge er raisvingel interessant fordi avlingsnivået er høgt og fôrkvaliteten god. Med få unntak har raisvingelsortane svak overvintringsevne og er dermed lite varige. Desse karakterane har stor samanheng med artane som er brukt i hybriden. Ein fordel med raisvingel er den store evna til gjenvekst etter andre og særleg tredje slått. Dette gjer raisvingel til eit godt beitegras utover ettersommaren og hausten når dei tradisjonelle grasartane har sterkt nedsett vekst.
Forfattere
Liv Østrem Arild LarsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Østrem Arild LarsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Oleif Elen M. Jestoi Børge Holen Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag