Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
A project funded by the Norwegian Genetic Resource Center started in 2003, the purpose being to make new landraces of the most common meadow species in Norway. These are the two grasses timothy ( Phleum pratense) and meadow fescue( festuca pratensis), and the legume red clover (Trifolium pratense) For each species the goal is to develop several local populations adapted to different climatic conditions and differentfarming systems. To achieve this we must restart the processes that developed our first landraces.
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
The European Commission requested the Panel on Plant Health to deliver a scientific opinion on the phytosanitary risk of plants (other than fruits and seeds) of Pinus pinea and of the genera Chamaecyparis, Cryptomeria and Juniperus for the spread of pine wood nematode (PWN) via movement of infested plants or untreated plant products or by supporting natural spread of PWN in conjunction with European species of the vector. The Panel analysed the data submitted by Portugal regarding surveys on the Tróia Peninsula where P. pinaster and P. pinea co-occur, and the related laboratory results of Naves et al. (2006) on feeding and oviposition preferences of Monochamus galloprovincialis. The Panel also undertook a comprehensive review of the literature. The zero infestation of PWN recorded on P. pinea on the Tróia Peninsula was not significantly different from the result for P. pinaster, because of the small P. pinea sample. Hence, the conclusion that P. pinea is not a host plant for PWN is not supported by the data submitted, principally because of low statistical confidence arising from the few P. pinea trees present. Moreover, the limited presence of P. pinea in the study areas means that the results are representative neither of the Tróia Peninsula nor of other parts of Portugal. Naves et al. (2006) recorded some oviposition by M. galloprovincialis on P. pinea, but less than on other hosts. No differences in feeding of M. galloprovincialis on P. pinaster and P. pinea were detected, thus potentially allowing PWN transmission to trees by this route. The available information regarding the genera Chamaecyparis, Cryptomeria and Juniperus as potential hosts of Monochamus spp. and PWN suggests overall a low susceptibility to PWN or its vectors; the uncertainty concerning PWN is high and would require supplementary research. © European Food Safety Authority, 2012
Sammendrag
Cover crops are included in cropping systems in order to achieve various ecological benefits. In stockless organic cereal systems in Scandinavia, nitrogen is commonly supplied by undersowing a legume shortly after sowing. Retarding the growth of annual weeds is considered an additional benefit of using cover crops. However, studies on the influence of undersown cover crops on the growth of perennial weeds are lacking. In this paper we present data from a four- year field experiment on the growth of Cirsium arvense (L.) Scop., Sonchus arvensis L. and Elymus repens (L.) Gould., in cereals with and without undersown red clover (Trifolium pratense L.), combined with contrasting stubble treatments after harvest. Clover did not significantly reduce the growth of any of the weed species. Regression analyses showed, however, that the growth of C. arvense and S. arvensis increased with increasing clover biomass at low densities of clover, whereas at higher densities it decreased with increasing biomass of clover. Amongst the stubble treatments, shallow ploughing followed by harrowing gave the best control of all weed species. The effect was most pronounced on E. repens, and least on S. arvensis, for whichneither the number nor the weed biomass were significantly different from the untreated control. Rotary tilling gave a similar effect, but again less pronounced on S. arvensis. Mowing suppressed E. repens to some degree, tended to suppress S. arvensis (n.s.) but had no effect on C. arvense. Thegrowth and survival of seed-propagated plants of the same species were studied in a one-year field experiment and in a greenhouse experiment, the latter only including the species S. arvensis andC. arvense. The use of a cover crop reduced the number of leaves per plant in S. arvensis both in the field and in the greenhouse. The same effect was found for C. arvense, but only in the greenhouse experiment. In the latter, above-ground biomass of the cover crop explained 67 % of the variation intotal biomass of S. arvensis and 47 % of that for C. arvense. From a practical point of view, the study has shown that undersown red clover has only marginal effects on perennial weeds, in contrast to various stubble treatments which influence strongly on weed growth. In general, soil tillagesuppresses perennial weeds best, but mowing may be a more environmentally friendly alternative for some weed species, such as. E. repens.
Forfattere
Arne VåbenøSammendrag
For å øke fruktbarheten hos norsk sau ble finsk landrase importert og utprøvd i kryssing med norske raser fra 1967-76. Det er gitt et sammendrag av forsøksresultata og presentert beregninger fra den første tida finsk sau ble kryssa inn i praktisk sauehold. Nors kvit sau (NKS) er ikke tilført finsk blod etter 1992. I rapporten er det vist at 2000-årgangen av avkomsgranska NKS-værer i middel hadde ca. 5,8 % og 2009-årgangen ca. 4,5 % finsk blod. Regresjonsanalyser for avlsverdier (indekser) for ulike egenskaper på andelen finsk blod i værene, viser at finneinnslaget gir økt slaktevekt hos lam, mer fett på slakta (som er uønsket), dårligere melkeevne hos søyene og økt lammetall. Med unntak av dårligere melkeevne, er dette i tråd med de tidligere forsøksresultatene. Mulige årsaker til lavere melkeevne og virkning av finsk innslag på andre egenskaper som kroppsvekt, fôrforbruk m.fl. er drøfta. Finneinnslaget på ca. 4,5 % i NKS i dag gir en økning i lammetallet på ca. 0,10 lam pr. fødsel. Med det høge lammetallet som er oppnådd gjennom avlsarbeidet de siste 10-12 åra er det ikke aktuelt å tilføre NKS nytt finsk blod.
Forfattere
Lars Øystein EriksenSammendrag
I henhold til Matkjedeutvalgets mandat, har dette notatet hatt til formål å se på omstillings‐ og innovasjonsevne i verdikjeden for mat, med følgende tre delmål: • FoU innsats i matindustrien og myndighetenes bidrag til innovasjon og omstilling • Samarbeid og konkurranse i verdikjeden, konsekvens for risikofordeling knyttet til innovasjon • Dagligvarehandelens påvirkning på innovasjon og produktutvikling. Notatet har hatt som formål å fremme problemstillinger knyttet til innovasjonsutfordringer i verdikjeden for mat, og hvordan styrkeforholdet i verdikjeden kan påvirke innovasjon og risiko. Notatet gir en oversikt over noen sentrale innovasjonstrender og myndighetenes og næringens tiltak for økt bruk av forskning og innovasjon i sektoren. Videre gis det en oversikt over risiko knyttet til verdikjedestruktur og innovasjon. Notatet er ment som et utgangspunkt for videre diskusjon om hvordan styrkeforhold i verdikjede og risikofordeling påvirker innovasjon, og i neste omgang hva slags effekt dette vil få for forbruker. Notatet har hatt et budsjett på 50 timer. Innenfor rammen av tildelte ressurser har vi har ikke hatt anledning til å gå i detalj på utviklingen i de enkelte sektorer, men viser til noen utviklingstrekk det kan være interessant å undersøke nærmere. Kilder som benyttes er i hovedsak offentlig tilgjengelige rapporter. […]
Forfattere
Terje HaugSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis inngår ca. 900 gårdsregnskap hvert år. Skatteregnskapene gjøres om til driftsregnskap og suppleres med tall for avlinger og arbeidsforbruk. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Ett av formålene ved å utgi denne publikasjonen er å gjøre tall for enkeltproduksjoner og for fylker på Østlandet tilgjengelig. NILF lager også slike oversikter for Rogaland og Agderfylkene, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. En tabellsamling med tall for enkeltproduksjoner og fylker for 2006–2010 har en dominerende plass i notatet. Notatet inneholder en tekstdel som diskuterer og framhever trender i utviklingen i økonomien i jordbruket de siste fem årene generelt, og utviklingen i 2010 spesielt. Tallene brukt i femårsoversiktene er deflatert med konsumprisindeksen, mens tallene som er brukt i tabellsamlingen er nominelle kroner for hvert år. Det er noe utskifting av deltakerne i driftsgranskingene fra år til år, men kontinuiteten er god, og derfor vil trendene over fem år gi en god oversikt over den økonomiske utviklingen i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på brukene godt dokumentert.
Forfattere
Miriam Søgnen HaugsbøSammendrag
Biofuels are promoted all over the world as alternatives to fossil fuels in the transport sector. Their increasing popularity is due to three beneficial outcomes. First of all biofuels represent a carbon neutral energy source, as these fuels are based on biological material, and hence the emissions from these fuels belong in the natural circulation. Secondly biofuels represent an advantage considering energy security, as through diversifying the energy use, states can become less dependent on the international oil market. Lastly the biofuels for transport represent a possible additional income source for the agricultural sector, since the production of biofuels represents an alternative to traditional agricultural activities. At the same time however, the production and consumption of biofuels is criticized both related to ecological and social concerns. The ecological considerations relate to the fact that the life cycle analyses of biofuels have revealed that some types do not give the GHG-emission reductions that were initially promised, and to the cultivation model of biofuels, which is based on large plantations, many times lead to the degradation of local ecological conditions of soil, air and water. The social considerations relate to the possible impact on food prices, as biofuels today are produced mainly from food crops, and to the fact that the production of biofuels seldom leads to the proposed rural development benefits, and in some developing countries their production means exploitation of local inhabitants. The EU is an increasingly important actor at the world biofuels scene, and this report investigates the development of the current EU biofuels policy. The analysis is based on official EU documents regarding biofuels from the beginning of the 1980s up until today, mainly focusing on four different directives. These directives, and relevant accompanying documents, are analysed through a broad institutional approach, applying Peters (2005), Pierson (1996) and Egeberg (2004). A core assumption within an institutional approach is that one should seek knowledge about the institutional framework in order to understand and explain policy outcomes. These theories are also applicable to the EU level, as through time these institutions have become highly institutionalized, and developed from their original scope. The institutional approach also includes the context as an important source of influence to the development of policy. The research question of the study has been: how has the EU biofuels policy developed, and how can these developments be explained using an institutional approach? […]
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Å utnytte hogstavfall til brensel vil gjøre det enklere å nå regjeringens mål om å doble bruken av bioenergi innen 2020. Nye forskningsresultater viser imidlertid at grantrærne vokser litt dårligere der hvor greiner og topper er tatt ut. Spørsmålet blir dermed om og hvordan denne ressursen kan høstes uten at skogen blir negativt påvirket.
Forfattere
Andreas TreuSammendrag
Impregneringsmidler beskytter mot sopp- og insektangrep og øker trevirkets levetid. Sammensetningen av impregneringsmidlene påvirker produktegenskapene til de ulike treproduktene.