Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Emma Slone Jessica Green Navneet Kaur Darrin L. Walenta Nicole Anderson Casey Cruse Seth J. DormanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med det nye gjødselregelverket står landbruket i husdyrtette regioner overfor utfordringer knyttet til fosforoverskudd, noe som krever nye løsninger for gjødselhåndtering. Denne rapporten presenterer forsøk med gjødselprodukter fra storfegjødsel, hvor maursyre ble tilsatt for å løse partikulært fosfor som fosfat. Etterpå ble storfegjødselen separert med skruepresse i en fosforanriket flytende og en fosforredusert fast fase. Løst fosfat i den flytende fasen kan felles som struvitt, men det ble ikke utført i dette prosjektet. Forsuringen viste seg vellykket ved å øke andelen fosfor som var løselig i H2O og NaHCO3, og å øke fosforandelen i den flytende og redusere fosforandelen i den faste fasen. I et veksthusforsøk med bygg ga ikke-surgjorte produkter fosforopptak på nivå med mineralgjødsel, mens surgjorte produkter hadde lavere opptak på grunn av sinkforurensning. Nitrogeneffekten var generelt lavere enn forventet for alle produktene, sannsynligvis på grunn av metodiske begrensninger i veksthusforsøket. Resultatene viser at metoden for forsuring og separering har potensial til å forbedre utnyttelsen av fosfor i husdyrgjødsel. For at metoden skal bli en praktisk løsning, kreves imidlertid forsøk som viser vellykket felling av fosfat som struvitt, samt vurderinger av behandlingens miljømessige og økonomiske bærekraft. Sinkforurensning må også unngås for å sikre optimal fosforutnyttelse.
Forfattere
Jarkko Hantula Malin Elfstrand Anne-Maarit Hekkala Ari Hietala Juha Honkaniemi Maartje Klapwijk Matti Koivula Juho Matala Jonas Rönnberg Juha Siitonen Fredrik WidemoSammendrag
• Damage from wind, snow, spruce bark beetle, and large pine weevil are likely to be less severe in CCF than in RF. However, the conversion of RF to CCF may briefy expose stands to windthrow. • Browsing by large herbivores on saplings may limit regeneration of tree species other than spruce in continuous cover forestry and reduce tree species diversity, but alternative silvicultural practices may also increase forage availability in the feld and shrub layer. Browsing damage outcomes for saplings in CCF are diffcult to predict. • For many types of damage in CCF, substantial knowledge gaps complicate the assessment of damage risk.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Lagring av løk deles inn i ulike lagringsfaser; tørking, nedkjøling og selve lagringsperioden med stabil temperatur på 0 °C. Ved langtidslagring er stabil temperatur viktig for å hindre vekttap, høy respirasjon, råte og groing. Tørkefasen er viktig del av lagringen og danner grunnlaget for god lagringskvalitet i løken. Lagringstekniske forhold og varighet av tørkefasen kan påvirke utviklingen av bakterieråte og gråskimmel på lager. Det anbefales temperaturer mellom 20 og 30 °C unde r tørking, med høyest temperatur i økologiske løk for å stoppe utvikling av gråskimmel. Med færre tilgjengelige plantevernmidler og tendenser til mer ustabilt klima om høsten kan lagerråter bli en større utfordring i årene som kommer. Ut fra egne forsøk presenteres det her anbefalinger i forhold til tørketemperaturer og relativ luftfuktighet for løk.
Forfattere
Katrine Marie Brynildsrud Peter Horvath Michael Angeloff Wenche Dramstad Adam Eindride Naas Kerstin Potthoff Anders BrynSammendrag
Expanding cities and urban densification is one of the major threats to biodiversity, ecosystem services and human welfare. Using Oslo, the capital city of Norway, as a case study this study addresses the following questions: (i) What vegetation changes have occurred between 1980s and 2021 and to what extent? (ii) What are the potential consequences of documented changes for biodiversity and other functions of green spaces? (iii) What future direction is the present development plan aiming for? To answer these questions, detailed vegetation maps (1:10 000) of Oslo from around 1980s were remapped in situ in 2021. We present results on land cover transformations, area statistics, and analyses of ecological impacts using landscape metrics. Our results document that large areas previously covered by vegetation types and cultivated land have been lost to urban densification. Housing dominated the new use. This loss of areas with vegetation types will affect ecosystem diversity negatively. On average, the total area and the mean patch area of each vegetation type decreased, whereas the mean Euclidean nearest-neighbor distance increased. These changes have lowered connectivity and increased fragmentation. Despite explicitly stated aims, previous efforts to reduce loss of areas with high biodiversity and maintain urban green spaces have not succeeded, and the planned future urban development indicates that a further decrease will follow in the next decades.
Forfattere
Eirik Inge Mikkelsen Patrick Berg Sørdahl Ingrid Kvalvik Cornelya F.C. Klutsch Gunnar Sander Charlotte Teresa Weber Marius Warg Næss Vito De Lucia Camilla Carlsten Mittenzwei Elise Oline Pedersen Sigrid EngenSammendrag
Det er mange menneskelige aktiviteter i Nord-Norge som kan påvirke tilstanden for miljø og natur i landsdelen, i tillegg til både klimaendringer og menneskelige aktiviteter utenfor landsdelen. For å beskytte og forbedre miljøet bør den samlede påvirkningen vurderes når ulike myndigheter skal treffe sine beslutninger, inkludert i ulike typer sektorforvaltning. Denne rapporten presenterer 1) en kartlegging av krav og føringer i lovverk og forvaltningsplaner om å gjøre slike vurderinger, og 2) overordnede resultater fra en spørreundersøkelse til personer i forvaltning om og hvordan slike vurderinger gjøres, og hindringer for å kunne gjøre dem. Vi identifiserer stor variasjon i sektorregelverkene sine krav om vurderinger av samlet vurdering, og varierende praksis og kunnskap om veiledere og metoder, og bruk av skjønnsmessige vurderinger.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag