Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Signe Nybø Bård Pedersen Olav Skarpaas Iulie Aslaksen Jarle W. Bjerke Gregoire Certain Hanne Edvardsen Erik Framstad Per Arild Garnåsjordet Aksel Granhus Hege Gundersen Snorre Henriksen Knut Hovstad Anders Jelmert Margaret McBride Ann Norderhaug Geir Ottersen Eivind Oug Hans-Christian Pedersen Ann Kristin Schartau Ken Olaf Storaunet Gro Ingleid van der MeerenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari Bysveen Martha Ebbesvik Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 888 bruk over heile landet. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. I alt omfattar granskinga 91 bruk frå Rogaland og 50 bruk frå Agder-fylka. Bruka vert delt inn i to regionar, «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder».
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsundersøkelse med hovedformål å vise økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang. Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard omsetning større enn kr 150 000. Driftsgranskingene skal dermed være representativ for ca. 70 prosent av de foretak som fikk produksjonstilskudd i 2013. Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra produksjonstilskuddsregisteret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2013 var det med 888 bruk, herav 109 fra Nord-Norge. Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Men også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter/utgifter og verdiregulering. Også verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld, egenkapital og privat forbruk, kommer fram. På grunn av at næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk, er dette viktig. Dette notatet belyser resultat for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. I kapittel 2 presenteres økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker. Kapittel 3 belyser en av utfordringene landbruket står overfor i en tid med sterk strukturendring mot større driftsenheter. Kostnader i forbindelse med grovfôrproduksjon, særlig maskinkostnader, blir ofte store per fôrenhet også på større bruk. Dette fører til at forholdsvis mye av merinntektene av økt produksjon forsvinner i maskinkostnader. En tabellsamling med 5-årstabeller med detaljerte tall for landsdel, størrelsesgrupper, driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er sentrale faguttrykk brukt i notatet, forklart i kapittel 5.
Sammendrag
Hovudformålet med driftsgranskingane er å vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve på gardsbruk der inntekter frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane skal vise økonomiske resultat for brukarfamilien og for ulike bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Vidare skal driftsgranskingane gje grunnlag for samanlikning med anna nasjonal og internasjonal statistikk, gje grunnlag for forsking og utgreiing, gje hjelp til rådgjeving og undervisning og innspel til offentleg politikk og forvalting. Granskingane skal også gje grunnlag for dokumentasjon for den samfunnsøkonomiske verdiskapinga i landbruk og tilknytte næringar. Etter 1950 har det kvart år vore med om lag 1 000 bruk i driftsgranskingane, dei siste åra er tal deltakarbruk redusert. I 2013 var det i alt med 888 bruk i driftsgranskingane, dessutan leverte 31 samdrifter data til undersøkinga. Tal frå samdrifter blir handsama separat, og er ikkje med i driftsgranskingsmaterialet. Ved utval av bruk, er det lagt vekt på at driftsgranskingane skal vere representative for den delen av landbruket der storparten av inntekta kjem frå bruket. Nye bruk til driftsgranskingane vert rekrutterte ut frå lister over bruk som er tilfeldig trekte ut frå tilskotsregisteret til Landbruksdirektoratet. Uttrekte bruk skal ha ei standard omsetning større enn kr 150 000. Det er produksjonsomfanget, og ikkje det økonomiske resultat på det enkelte bruket som er kriterium for utvalet. Deltaking i driftsgranskingane er frivillig, og det er inga grense for kor lenge eit bruk kan vere med, men brukaren skal ikkje vere eldre enn 70 år. Kvart år vert om lag 10 prosent av deltakarbruka skifta ut. Av dei 888 bruka i driftsgranskingane i 2013, kom 171 bruk frå Vestlandet, 63 frå Hordaland, 58 frå Sogn og Fjordane og 50 frå Møre og Romsdal. Dette notatet tar for seg økonomien i landbruket på Vestlandet i 2013, og viser økonomiske utvikling dei siste 10 åra. Kapittel to gir hovudtala for Vestlandet og omhandlar driftsresultatet i jordbruket for året 2013. Kapittel tre viser utviklinga i økonomien i jordbruket, soliditeten og totaløkonomien til brukarfamilien dei siste ti åra. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar, og alle bakgrunnsdata er deflaterte etter konsumprisindeksen. Kapittel fire handlar om samdrifter. Kapittel fem er sjølve tabellsamlinga som inneheld tal frå driftsgranskingane for Vestlandet for dei siste fem åra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for landsdelen, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Utvalet av bruk i driftsgranskingane skal ikkje vere representativt for jordbruket i kvart fylke, men for regionen. Alle dei økonomiske data i kapittel fire (tabellane) er nominelle tal for åra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte. Sist i notatet finn ein forklaringar på dei faguttrykka som er nytta.