Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Bratli Marianne Evju Odd Egil StabbetorpSammendrag
Hotspot-habitatet kalkberg er kalkrike bergvegger og bergknauser, som er naturlig åpne habita-ter uten jordsmonn med unntak av tynne jordlag i bergsprekker, på hyller og innunder overheng. Både loddrette bergvegger, knauser, skrånende og flate bergflater inngår. En gjennomgang av rødlisten fra 2010 viste at mange rødlistede lavarter og en del moser og sopp er knyttet til dette habitatet. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med lav på kalkberg i ARKO-prosjektet i pe-rioden 2012 til 2015. Analyser av herbarieinformasjon og artsobservasjoner hentet fra Artskart viste at det særlig er noen relativt godt avgrensede områder som har høyt mangfold av de rødlistede lavartene. Dette er på kambro-siluriske kalkrike bergarter i Oslofeltet, Grenlandsområdet, Indre Oslofjord, Ringe-rike, Mjøsregionen, samt Nord-Gudbrandsdalen med nærliggende områder med kontinentalt klima og kalkrike berg i dagen. Forekomst av kalkberg har imidlertid en mye videre utbredelse i Norge. De lavrike kalkbergene er særlig knyttet til kontinentale deler av landet i Sør-Norge, men forekomster finnes også i Nord-Norge. Analyser av Naturbase viste at kalkberg var mangelfullt fanget opp i dette datasettet. Naturtypen sørvendt berg og rasmark i Naturbase, som omfatter hotspot-habitatet, hadde en mye videre utbredelse og inneholdt mange forekomster som ikke var relevante for hotspot-habitatet kalkberg. Kalkberg opptrer ofte i finskala veksling med andre naturtyper, blant annet åpen grunnlendt kalk-mark i Oslofjord-området, og arbeidet med kalkberg i ARKO ble satt i gang som en utvidelse av arbeidet med dette habitatet. Kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble derfor lagt til de samme polygonene som ble kartlagt i åpen grunnlendt kalkmark, og egenskapsdata derfra ble benyttet i analysene. I tillegg ble flere indikatorvariabler som anses for viktige for kalkberg registrert. Samlet for hele Norge omfatter hotspot-habitatet 59 rødlistede lavarter, hvorav 58 er truet (kate-gori sårbar, svært truet eller kritisk truet). Mange forekomster ligger utenfor definisjonsområdet til åpen grunnlendt kalkmark. Overvåking av kalkberg kan derfor ikke utføres som en del av dette hotspot-habitatet. I Indre Oslofjord ble en rekke nye forekomster av seks rødlistede kalkbergslav funnet i løpet av feltarbeidet. Nedbygging, gjengroing, slitasje og tråkkskader anses som de viktigste negative påvirkningsfak-torene. Viktige naturlige økologiske variabler er solinnstråling, helning, eksposisjon, bergartens kalkrikhet og struktur, og et relativt kontinentalt klima. Flest lokaliteter var relativt bratte, var vendt mot sørøst, sør eller sørvest og hadde høy solinnstråling. Det overordnede formålet med overvåking av hotspot-habitatet er å få oversikt over status og tidsutvikling for antallet og arealet av forekomster, den økologiske tilstanden til forekomstene og artene knyttet til hotspot-habitatet. Foreløpige forslag til et overvåkingsopplegg og skisse til vi-dere arbeid med hotspot-habitatet kalkberg er beskrevet i kapittel 7. Kalkberg, hotspot-habitat, norsk rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, lav, Norge, Calcareous rock, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, lichens, Norway
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Rapporten gir en dokumentasjon av en kalkulator for beregning av klimagassutslipp og arealbehov i jordbruket ved ulike scenarier. Utslippene er beregnet ved bruk av samme metoder og koeffisienter som ved den offisielle utslippsstatistikken. Ulike scenarier er basert på endringer i folketall, redusert matsvinn, forbruket av ulike vegetabilske og animalske matvarer, stans i nydyrking av myr, produksjon av biogass av husdyrgjødsel og restavlinger, bruk av fossilt brensel, andel beite på utmark, avlingsnivå for korn og gras, forbruk av nitrogengjødsel og endringer i metanproduksjon hos drøvtyggere. Utslipp fra hovedgrupper av animalske matvarer er beregnet på grunnlag av de totale utslippene fra ulike husdyrslag og den totale produksjonen på engrosnivå.
Forfattere
Ari HietalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag