Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har ansvar for å framskaffe vitenskapelig, statistisk informasjon om landskapsendringene i Norge. Dette inngår i et nasjonalt program for overvåking av tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap. Vi har også visualisert landskapsendringene, noe vi viser fram her og på utstillingen «Tilbakeblikk – norsk landskap i endring». Ved å lete fram fotografier fra ulike perioder fra 1860-tallet og fram til i dag, har vår fotograf Oskar Puschmann oppsøkt nøyaktig samme sted og fotografert samme landskap og viser dermed gjennom bilder endringer som spenner over 150 års norsk landskapshistorie.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samson Øpstad Odd-Jarle Øvreås Merete Myromslien Stein Harald Hjeltnes Svein Arne Vågane Liv ØstremSammendrag
I denne rapporten er det gjeve ei vurdering av kva framskriving av klimaendringane med auka nedbør og temperatur kan få å seia for landbruket på Vestlandet. Det er lagt hovudvekt på å omtala situasjonen for grovfôrdyrking då det saman med grovfôrbasert husdyrhald er tyngde-punktet i vestnorsk landbruk. Betring av dreneringstilstand er viktig då meir nedbør og moderne jordbruksdrift set større krav til dreneringstilstanden.Dreneringstilstand verkar sterkt inn på arealproduktiviteten.Ved-likehald av jordkapitalen har vore for lite vektlagt over tid, og det er eit etterslep som må takast att. Overvintring av engvokstrar er vist til både som viktig utfordring i dag sett i samanheng med klima og driftsmåte, og at det er ei utfordring å skaffa klimatilpassa plantemateriale framover. Gjødslingspraksis må både ut frå agronomiske- og miljømessige grunnar leggjast opp slik at ein unngår spreiing av husdyrgjødsel seint i veksetida, for å auka N- og P-utnyttinga og redusera tap til vatn og luft. Dette vil innebera at ein del må utvida lagerkapasiteten for husdyrgjødsel. Frukt og bærproduksjon er svært klimaavhengig. Auka frekvens av vind vert vurdert som utfordrande, ikkje minst økonomisk. Meir nedbør er utfordrande m.o.t. meir sjukdom og bakteriosar. Sterk vind, kombinert med vassmetta jord, fører til meir vindfall i skog. Dette er økonomisk, fagleg og i ressurssamanheng utfordrande for ei ung næring. Auka nedbørsmengde og nedbørintensitet er tilhøve som gjer at fare for flaum og skred må vurderast grundigare i ulike samanhengar, noko som vedkjem landbruket m.o.t. dimensjonering av drenering, avlaup, stikkrenner og sikring mot graving og erosjon. Verksemd som skogsvegbygging må ta meir omsyn til auka vassføring, og med fare for erosjon, flaum og skred. Det å dimensjonera for auka vassføring og førebyggja mot flaum og skred, gjeld og for andre samfunnssektorar.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten oppsummerer resultater fra arbeidet med tilstandsvurdering av nasjonalt verdifulle kulturlandskap, gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet i 2016. Det er gjennomført tilstandsvurderinger og gitt forslag til grensejusteringer for fire nasjonalt viktige kulturlandskap i Telemark og Buskerud. I prosjektet har det vært et tett samarbeid med involverte fylker, kommuner og grunneiere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Fiberduk og insektnett ble brukt som dekke på økologisk dyrkede Troll og Peik fra spiring og fram til ca 30 cm ris. Dekking holdt sikadene unna, mens det var mye sikader i de udekkede storrutene. Også de første dagene etter at duken ble tatt av var det noe mindre sikader i de dekkede rutene. Ved høsting var det like mye sikadeangrep i riset på begge ledd. Det ble ikke funnet tørråte på riset eller knollene i noen ledd. Dukdekking ga størst avlingsøkning i Troll, ca 260 kg/daa for begge duktyper, og minst (80 kg/daa) ved bruk av fiberduk i Peik. For å forsvare merkostnader til innkjøp av duk er det behov for salgbar avlingsøkning på minst 40 kg/daa (7.00.- pr kg) for agrylduk og 95 kg/daa for insektnett. I tillegg kommer ekstra arbeid med dukhåntering.