Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Den norske rovviltpolitikken har en todelt målsetting om å sikre både levedyktige rovviltbestander og bærekraftige beitenæringer. Disse målene skal oppnås gjennom en geografisk differensiert rovdyrforvaltning. I henhold til siste tilgjengelige versjon av Miljødirektoratets digitale kart over «Forvaltningsområder for rovdyr» (datert 6.9.2012) utgjør forvaltningsområdene for gaupe, jerv, bjørn og ulv om lag 55 % av Norges landareal. Innenfor disse rovviltprioriterte områdene finner man 53 % av de som driver aktivt landbruk i Norge; 60 % av alt jordbruksareal i drift; 30 % av landets sauer og lam; og halvparten av arealet som benyttes av samisk reindrift. Med dette som kontekst skal utredningen på en objektiv måte belyse rovviltbestandenes betydning for utviklingen i landbruket. Utredningen skal også vurdere om tilpassingen av beitenæringen i prioriterte rovviltområder, og tilretteleggingen for beitebruk i prioriterte beiteområder, er gjort på en hensiktsmessig måte.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Rovviltets betydning for landbruk og matproduksjon på norske ressurser
Geir-Harald Strand
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The use of seaweeds in animal diets is not new. However, little is known about the feed value of seaweed, both in terms of chemical composition and protein digestibility, and regarding variation between species and season. In this study, eight seaweed species of the genus Acrosiphonia, Alaria, Laminaria, Mastocarpus, Palmaria, Pelvetia, Porphyra, and Ulva were sampled in spring (March) and autumn (October and November) 2014 at the coast of Bodø in Northern Norway, and were analysed for chemical composition, in situ rumen degradability and total tract crude protein (CP) digestibility. Ash content in dry matter (DM) was generally high (overall mean 190 g/kg in DM) and varied considerably, between species (P < 0.01) and between seasons (P = 0.02). CP concentration in DM varied both between species (P < 0.0001) and seasons (P < 0.01). Highest CP in DM was found for Porphyra (350 g/kg DM) and lowest for Pelvetia (90 g/kg DM). Spring samples were higher in CP than autumn samples. The effective degradability estimated at 5% rumen passage rate (ED5) of CP varied between species (P < 0.0001) but not between seasons (P = 0.10). The highest ED5 of CP was found for Alaria (550 g/kg CP) and lowest for Ulva (240 g/kg CP). Digestible rumen escape protein (DEP) varied significantly between species (P < 0.0001) but not between seasons (P = 0.06); highest DEP was found for Ulva (530 g/kg CP) and Porphyra (500 g/kg CP). Based on our results, Acrosiphonia, Alaria, Laminaria, Mastocarpus and Palmaria can supply the rumen with high amounts of rumen degradable protein, while Porphyra and Ulva can be used as a source of digestible bypass protein. Pelvetia had a very low degradability and should not be used to feed dairy cows.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Østrem Håkon Pedersen Arve ArsteinSammendrag
Lyssiv og knappsiv har minst næringsreservar på seinsommaren, og mekaniske tiltak bør setjast inn frå dette tidspunktet og ut vekstsesongen. Beitepussar er greitt der ein har store areal som ein kan koma til med beitepussar, men nedste delen av stengelen blir ståande att og gir plantene gode sjansar for vidare vekst. Der det er overkomeleg med planter, er ryddesag enno meir effektivt, fordi ein kan knusa jordstengelen og dermed øydeleggja planta fullstendig.
Sammendrag
Råte påfører norske skogeiere og skogbruket årlige tap estimert til rundt 100 mill. NOK (Solheim og Stamnes, upubl.). Basert på den siste nasjonale råteundersøkelsen i granskog (Huse m.fl. 1994), var det mest råte i granas naturlige utbredelsesområde (Aust-Agder, Østlandet og Midt-Norge opp til Saltfjellet), hvor i gjennomsnitt nesten hvert fjerde tre var råteinfisert ved slutthogst. I enkelte granbestand kan råtefrekvensen ved slutthogst komme opp mot 60- 70 %. I skogreisingsstrøk (Vest-Agder, Vestlandet og Nord-Norge nord for Saltfjellet) var bare opptil hvert tiende hogstmodent grantre råteinfisert. I 2014 ble det utført en liten spørreundersøkelse for å kartlegge hvor bevisste de forskjellige aktørene i skogbruket er på råteproblemet, om de mener problemet har endret seg de senere årene og i hvilken grad det brukes forebyggende kontrolltiltak mot råte.