Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigridur DalmannsdottirSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit HaukenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Susana Barreiro Mart-Jan Schelhaas Gerald Kändler Clara Antón Fernández Antoine Colin Jean-Daniel Bontemps Iciar Alberdi Sonia Condés Marius Dumitru Angel Ferezliev Christoph Fischer Patrizia Gasparini Thomas Gschwantner Georg Kindermann Bjarki Kjartansson Pál Kovácsevics Milos Kucera Anders Lundström Gheorghe Marin Gintautas Mozgeris Thomas Nord-Larsen Tuula Packalen John Redmond Sandro Sacchelli Allan Sims Arnór Snorrason Nickola Stoyanov Esther Thürig Per-Erik WikbergSammendrag
Key Message. This analysis of the tools and methods currently in use for reporting woody biomass availability in 21 European countries has shown that most countries use, or are developing, National Forest Inventory-oriented models whereas the others use standwise forest inventory--oriented methods. Context. Knowledge of realistic and sustainable wood availability in Europe is highly relevant to define climate change mitigation strategies at national and European level, to support the development of realistic targets for increased use of renewable energy sources and of industry wood. Future scenarios at European level highlight a deficit of domestic wood supply compared to wood consumption, and some European countries state they are harvesting above the increment. Aims. Several country-level studies on wood availability have been performed for international reporting. However, it remains essential to improve the knowledge on the projection methods used across Europe to better evaluate forecasts. Methods. Analysis was based on descriptions supplied by the national correspondentsinvolved in USEWOOD COST Action (FP1001), and further enriched with additionaldata from international reports that allowedcharacterisation of the forests in these countries for the same base year. Results. Methods currently used for projecting wood availability were described for 21 European countries. Projection systems based on National Forest Inventory (NFI) data prevail over methods based on forest management plans. Only a few countries lack nationwide projection tools, still using tools developed for specific areas. Conclusions. A wide range of NFI-based systems for projecting wood availability exists, being under permanent improvement. The validation of projection forecasts and the inclusion of climate sensitive growth models into these tools are common aims for most countries. Cooperation among countries would result in higher efficiency when developing and improving projection tools and better comparability among them.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten oppsummerer den andre perioden av overvåking av kulturlag under et nytt bygg Foyn eiendom i Storgata 30-32 i Tønsberg. Data for overvåkingene er hentet fra 2 miljøbrønner, MB5 og MB10, satt ned før ferdigstillelse av nytt bygg. Miljøbrønnene er satt ned i mettet sone med grunnvann og overvåking skal skje videre til 2017. Kulturlagene ligger ved stabile forhold. NIBIO har ikke observert store forandringer og svingninger i måleparameterne andre periode av overvåkingen med unntak av at temperaturen i grunnvannet har steget 4-5 grader, noe som kan være en påvirkning fra kjøpesenteret.
Forfattere
Bjørn Mejdell Larsen Paul E. AspholmSammendrag
Karpelva hører med blant de vassdragene som fortsatt har en stor bestand av elvemusling, og som i løpet av de siste ti årene også har hatt en økende rekruttering. Holder rekrutteringen seg på dette nivået i årene som kommer vil det også kunne opprettholde bestanden på lang sikt. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng er disse av spesiell interesse. I Karpelva finnes det en stor bestand av elvemusling fra utløpet av Evavatnet til utløpet i sjøen (Karpbukt). Sennagrasvatna og elva ovenfor Evavatnet er ikke undersøkt. Med dagens kunn-skap vet vi at elvemusling er begrenset til en ca. 14,6 km lang elvestrekning når vi ikke inkluderer Sennagrasvatna. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 2,57 musling pr. m² i 2012-2015. Dette var det samme som i 2005. Det ble beregnet at det til sammen var litt over en million elvemusling i Karpelva. Av disse var om lag en tredel nedgravd i substratet både i 2005 og 2015 slik at den synlige delen av bestanden utgjorde nær 700.000 individ. Selv om estimatet kan være unøyaktig gir det en bekreftelse på at bestanden er stor og potensielt livskraftig. Muslingene i Karpelva vokste dårlig, og årlig tilvekst fra muslingene var fem år til de ble 25 år var bare 2-3 mm. Gjennomsnittlig lengde for fem år gamle muslinger var 4 mm. Den minste muslingen som ble funnet i 2015 var 6 mm, og den var allerede sju år gammel. Ti og 20 år gamle muslinger var henholdsvis 13 og 41 mm lange i gjennomsnitt. Dette betyr at 1,8 og 14,9 % av antall muslinger som ble lengdemålt i 2015 var yngre enn henholdsvis 10 og 20 år. Bestander som har opprettholdt populasjonsstrukturen i lang tid karakteriseres av at noen muslinger skal være yngre enn 10 år, men at minst 20 % av muslingene må være yngre enn 20 år. Andelen muslinger yngre enn 20 år var derfor noe lavere enn ønskelig. Men i 2005 var det ingen muslinger yngre enn 10 år, og andelen muslinger yngre enn 20 år var bare 3,2 %. Det har derfor vært en positiv utvikling i løpet av de siste ti årene. Laks- og ørretunger fra Karpelva som er undersøkt med hensyn til forekomst av muslinglarver på gjellene kan tyde på at laks ikke egner seg som vert for muslinglarvene ovenfor Sennagras-vatna, og at bestanden av elvemusling i øvre del av Karpelva kan karakteriseres som «ørret-musling». Ved utløpet av Sennagrasvatna derimot kan det være en kortere strekning der det finnes både «laksemusling» og «ørretmusling». Lenger ned i vassdraget er laks primærvert, men der er bestanden av ørret så liten at det ikke er avklart hvilken rolle ørret kan ha som vertsfisk. DNA-prøver er bare analysert fra elvemusling samlet inn i nedre del av Karpelva. Muslingene hadde høy genetisk variasjon, og hadde større likhet med andre laksemusling-populasjoner enn med ørretmusling. Observasjonen av at det tilsynelatende er en polarisert infeksjon av musling-larver på enten ørret eller laks i Karpelva gjør det rimelig å legge til grunn dette som et føre-var-prinsipp i det videre forvaltningsarbeidet med elvemusling og dermed sikre gode bestander av ørret i øvre del og laks i nedre del. Karpelva, Finnmark, elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk (laks og ørret), River Karpelva, Finnmark county, freshwater pearl mussel, monitoring, distribution, density, length, mussel larvae, host fish, (Atlantic salmon and brown trout)
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensiale i grunnvannet fortsetter i miljøbrønn MB4. Ekstra miljøbrønn (MB8) etablert i 2013 med ekstra oksygensensor sluttet å virke i løpet av 2015. Logger ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data etter mai 2015. Det er planlagt å sette ut ny logger i denne brønnen. De første 3 års overvåking er fremstilt i rapporten og viser mere stabilt grunnvann i starten av måleperioden enn i siste del 2014 og 2015, hvor hyppigere fluktuasjoner pga nedbørsvingninger inntraff. Lave redoksverdier og oksygenkonsentrasjoner lavere en måleteknisk grense i områdets grunnvann er registrert. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.