Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Katja Holmala Annika Herrero Alexander Kopatz Julia Schregel Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Large terrestrial carnivores can sometimes display strong family bonds affecting the spatial distribution of related individuals. We studied the spatial genetic relatedness and family structure of female Eurasian lynx, continuously distributed in southern Finland. We hypothesized that closely related females form matrilineal assemblages, clustering together with relatives living in the neighboring areas. We evaluated this hypothesis using tissue samples of 133 legally harvested female lynx (from year 2007 to 2015), genotyped with 23 microsatellite markers, and tested for possible spatial genetic family structure using a combination of Bayesian clustering, spatial autocor ‐ relation, and forensic genetic parentage analysis. The study population had three potential family genetic clusters, with a high degree of admixture and geographic overlap, and showed a weak but significant negative relationship between pairwise genetic and geographic distance. Moreover, parentage analysis indicated that 64% of the females had one or more close relatives (sister, mother, or daughter) within the study population. Individuals identified as close kin consistently assigned to the same putative family genetic cluster. They also were sampled closer geographically than females on average, although variation was large. Our results support the possibility that Eurasian lynx forms matrilineal assemblages, and comparisons with males are now required to further assess this hypothesis.
Forfattere
Hella Ellen Ahrends Werner Eugster Thomas Gaiser Victor Rueda-Ayala H. Hüging F. Ewert Stefan SiebertSammendrag
For highly productive regions such as Germany, the increase of wheat grain yields observed throughout the 20th century is largely attributed to the progress in crop breeding and agronomic management. However, several studies indicate a strong variability of the genetic contribution across locations that further varies with experimental design and variety selection. It is therefore still unclear to which extent management conditions have promoted the realization of the breeding progress in Germany over the last 100+ years. We established a side-by-side cultivation experiment over two seasons(2014/2015 and 2015/2016)including 16 winter wheat varieties released in Germany between 1895 and 2007. The varieties were grown using 24 different long-term fertilization treatments established since 1904 (Dikopshof, Germany). Averaged over all cultivars and treatments mean yields of 6.88 t ha−1 and 5.15 t ha−1were estimated in 2015 and 2016, respectively. A linear mixed effects analysis was performed to study the treatment-specific relation between grain yields and year of variety release. Results indicate a linear increase in grain yields ranging from 0.025 to 0.032 t ha−1 yr−1 (0.304 to 0.387% yr−1 )in plots that were treated with combined synthetic-organic fertilizers without signs of a leveling-off. Yields from low or unfertilized plots do not show a significant progress in yield. Responsiveness of mean yields to fertilizer management increases with year of release and indicates small yield penalties under very low nutrient supply. Results highlight the need to consider the importance of long-term soil fertilization management for the realization of genetic gains and the value of long-term fertilization experiments to study interactions between genetic potential and management.
Sammendrag
Frøpartier ble samlet inn fra 15 trær i hver av 17 populasjoner av hengebjørk (Betula pendula) i fem fylker på Østlandet. Feltforsøk for å teste forskjeller mellom populasjoner ble plantet på 14 lokaliteter på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i Sør- og Nord-Trøndelag, og to forsøk ble etablert for å å teste forskjeller mellom familier innen populasjoner. Plantematerialer fra svensk og finsk foredling var også med i forsøkene. Bedømmelser ble gjort av skader og stammefeil, og høyder ble målt. For andel trær med skader og feil kunne det ikke påvises signifikante forskjeller mellom materialtypene. For høyde var det klare samspill mellom landsdeler og proveniensregioner. I feltforsøkene på Østlandet og Sørlandet, alle sør for breddegrad 59, hadde trærne fra populasjonene fra Telemark best vekst, mens de fra Hedmark hadde dårligst. På Vestlandet var trærne fra Vestfold og Telemark høyest, mens det i Trøndelag var populasjonene fra Hedmark, Oppland og Buskerud som hadde største høyder. Det var forskjeller i høyde mellom populasjoner innen proveniensregioner med noen populasjoner som spesielt utmerket seg. Mellom familier innen populasjoner var det klare forskjeller både for skader og feil og for høyde. Trærne fra svensk foredling hadde på alle felt bedre høydevekst og på noen felt mindre andel trær med feil og skader enn de fra de norske populasjonene.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Bevaring av skogtrærnes genetiske ressurser er en viktig del av en bærekraftig skogforvaltning. For å ivareta genetisk variasjon, og som referanseområder for utvalgte treslag, er 23 verneområder definert som «genressursreservater» i Norge. Gjennom skogplanteforedlingen opprettholdes genetisk variasjon i foredlingspopulasjonene hos gran, og det foregår samtidig testing og utvalgsarbeid for klimatilpasning og bedre skogproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
David Kopecký Joost Baert Susanne Barth J Bartos Vladimir Cernoch J. Dolezel Dermot Grogan John Harper M. Humphreys T. Ksiazczyk Liv Østrem E. Paszkowski Dejan Sokolovič Zbigniew Zwierzykowski Marc GhesquièreSammendrag
A comprehensive set of Festulolium cultivars from on-going field trials in the Eucarpia network was characterised at the chromosome level using genomic in situ hybridization (GISH) and by Diversity Array Technology (DArT) markers. Both technologies were found to be complementary in describing the breeding history of the plant material. The genomic composition of the Lolium X Festuca cultivars varied from those that comprised equivalent proportions of their parental genomes to introgression lines where small chromosome segments of Festuca had been translocated onto Lolium chromosomes. The breadth of genotype combinations found within the grass cultivars described represents an important resource of genetic variations necessary to combat the diverse abiotic stresses encountered within Europe, including safeguards against prolonged exposure to harsh weather conditions. It is likely that in future plant breeding, genotyping will contribute to precision-transfers of targeted Festuca genes into Lolium germplasm in order to enhance resilience to climate change.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag