Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
Forfattere
L. Duncanson P. M. Montesano A. Neuenschwander A. Zarringhalam N. Thomas D. M. Minor M. A. Wulder J. C. White E. Guenther T. Feng V. Leitold S. Hancock J. Armston Stefano Puliti A. I. Mandel S. Shah C. Silva M. Purslow J. Bruening Johannes Breidenbach Erik Næsset Svetlana Saarela N. Hunka J. R. Kellner S. P. Healey D. Schepaschenko J. Wallerman C. S.R. Neigh N. Carvalhais R. DubayahSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
José Luís Trevizan Chiomento Nícolas Alberton Mandelli Ana Júlia Schroeder Ely Matheus Welter Henrique Didó Maria Antônia Lacourt Oliveira Bruna Jirkowski Francisco Wilson Reichert Junior Mateus Possebon Bortoluzzi Rafael Rieder Thomas dos Santos Trentin Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Milica Fotirić Akšić Mirjana Pešić Ilinka Pećinar Mihajlo Jakanovski Danijel Milinčić Aleksandar Kostić Marko Kitanović Uroš Gašić Dragana Dabić Zagorac Dušanka Milojković Opsenica Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Chen‐Jui Yang Tomas Funda Rajiv Chaudhary Zhi‐Qiang Chen Maximiliano Estravis Barcala Harry WuSammendrag
Genetic differentiation among populations often varies significantly across the genome due to factors such as selection and recombination, resulting in a heterogeneous genomic landscape. However, variation in low‐differentiation regions—genomic valleys—remains poorly understood. Moreover, most insights into plant genomic landscapes come from flowering plants, while comparable genome‐wide studies in other taxa, such as conifers, remain limited. We analyzed whole‐genome sequencing data from 100 individuals of three pine species— Pinus banksiana , Pinus contorta , and Pinus nigra . We found substantial genome‐wide variation in recombination rates, with intergenic regions exhibiting higher recombination than genic regions, and rates decreasing with increasing distance from genes. Recombination rate was negatively correlated with gene length, driven primarily by intron length, suggesting that long introns in conifers may promote the retention of exceptionally long genes by maintaining low recombination in these regions. Genomic scans further revealed that genomic valleys are maintained through either balancing, background, or parallel selection. Additionally, multiple forms of selection were strongly associated with local recombination rate variation, highlighting the significant role of recombination in shaping patterns of genomic differentiation. Our findings provide new insight into the evolution and maintenance of extremely long genes in conifers. Moreover, the results indicate that allopatric selection in regions of low recombination is a major force structuring genomic variation in these species.
Forfattere
Radosav Cerović Milica Fotirić Akšić Milena Ðorđević Marko Kitanović Anđelija Obradović Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rajiv Chaudhary Maximiliano Estravis Barcala Irena Fundova Tomáš Funda Zhi-qiang Chen Harry X. WuSammendrag
Background Drought intensity and frequency are increasing under global warming in the boreal forests, and breeding for drought resistance will facilitate adaptation of new planting material to changing climate conditions. We used a tree-ring dataset of 559 individuals to study Scots pine genetic variation and the efficiency of genomic selection of drought-response traits (drought resistance, recovery and resilience), for the first time. From genotyping-by-sequencing (GBS), 31,101 SNPs were generated and used for the study. Results Significant genetic variation was detected for drought-response and other growth, wood-anatomy and wood density traits. Heritability estimates for wood-anatomical traits were higher than those for drought-response and growth traits. Genetic correlations between drought-response and wood-anatomical traits were generally high but mostly nonsignificant. In contrast, drought resistance and recovery showed positive and significant correlations with basal area increment and height. We found that the predictive ability and accuracy for drought-response traits were lower than those for wood-anatomical traits, and were comparable between GBLUP and ABLUP. Greater genetic gain per year can be achieved through genomic selection relative to pedigree-based selection if the generation interval is reduced. Conclusions The positive genetic correlation between drought-response and growth traits will enable simultaneous selection for improved growth and increased drought resistant trees in Scots pine breeding through either pedigreed-based and genomic selection.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Pærebrann, forårsaket av bakterien Erwinia amylovora, er regulert som karanteneskadegjører i Norge. Formålet med forvaltningen er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning av sykdommen. Aksjon Pærebrann er et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO, der Mattilsynet har ansvar for tiltak og forvaltning, og NIBIO bidrar med kartlegging, diagnostikk og kunnskapsstøtte. I 2025 ble forebyggende rydding av lett mottakelige vertplanter prioritert i Ullensvang, Drammen og Holmestrand kommuner. Det ble gjennomført kartlegging i 32 kommuner fordelt på åtte fylker. Det ble ikke påvist pærebrann i nye kommuner i 2025. Pærebrann ble for første gang i Norge påvist i rynkerose (Rosa rugosa), hagtorn (Crataegus monogyna) og dielsmispel (Cotoneaster dielsianus). Det ble også igangsatt et FoU-prosjekt for å forbedre metoder for utrydding av bulkemispel. Arbeidet som ble gjennomført i 2025 bekrefter at pærebrann fortsatt er en relevant plantehelseutfordring i Norge. Resultatene fra 2025 viser at vi har behov for mere kunnskap om smitte i andre vertplanter, pærebranns utbredelse i Norge, og effekt av forebyggende rydding av bulkemispel i områder hvor det finnes en rekke andre potensielle vertplanter som sykdommen kan etablere seg i. Pærebrannprosjektets viktigste mål er å redusere risikoen for spredning av pærebrann til viktige kjernefruktdyrkningsområder.