Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli Karin NormannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari Skjånes Hanne Skomedal Giorgia Carnovale Volha Shapaval Achim Kohler Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Erik Lysøe Shiori Koga Katherine Ann Gredvig Nielsen Ulrike Böcker Guro Brodal Ruth Dill-Macky Anne Kjersti Uhlen Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The bread-making quality of wheat depends on the viscoelastic properties of the dough in which gluten proteins play an important role. The quality of gluten proteins is influenced by the genetics of the different wheat varieties and environmental factors. Occasionally, a near complete loss of gluten strength, measured as the maximum resistance towards stretching (Rmax), is observed in grain lots of Norwegian wheat. It is hypothesized that the loss of gluten quality is caused by degradation of gluten proteins by fungal proteases. To identify fungi associated with loss of gluten strength, samples from a selection of wheat grain lots with weak gluten (n = 10, Rmax < 0.3 N) and strong gluten (n = 10, Rmax ≥ 0.6 N) was analyzed for the abundance of fungal operational taxonomic units (OTUs) using DNA metabarcoding of the nuclear ribosomal Internal Transcribed Spacer (ITS) region ITS1. The DNA quantities for a selection of fungal pathogens of wheat, and the total amount of fungal DNA, were analyzed by quantitative PCR (qPCR). The mean level of total fungal DNA was higher in grain samples with weak gluten compared to grain samples with strong gluten. Heightened quantities of DNA from fungi within the Fusarium Head Blight (FHB) complex, i.e. Fusarium avenaceum, Fusarium graminearum, Microdochium majus, and Microdochium nivale, were observed in grain samples with weak gluten compared to those with strong gluten. Microdochium majus was the dominant fungus in the samples with weak gluten. Stepwise regression modeling based on different wheat quality parameters, qPCR data, and the 35 most common OTUs revealed a significant negative association between gluten strength and three OTUs, of which the OTU identified as M. majus was the most abundant. The same analysis also revealed a significant negative relationship between gluten strength and F. avenaceum detected by qPCR, although the DNA levels of this fungus were low compared to those of M. majus. In vitro growth rate studies of a selection of FHB species showed that all the tested isolates were able to grow with gluten as a sole nitrogen source. In addition, proteins secreted by these fungi in liquid cultures were able to hydrolyze gluten substrate proteins in zymograms, confirming their capacity to secrete gluten-degrading proteases. The identification of fungi with potential to influence gluten quality can enable the development of strategies to minimize future problems with gluten strength in food-grade wheat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Folkedal SchjøllSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mikroplast hoper seg opp i matjord. Ingen vet hvor mye det er av den, og det finnes ikke teknologi som kan stoppe den helt. Forsker Claire Coutris på Nibio har sett på forskning på plast over hele verden. Plasten i havet har fått mye oppmerksomhet, men problemet er stort i matjord, også. Siden 1950-tallet er det produsert 8,3 milliarder tonn plast i verden. Mesteparten av den har havnet enten i naturen eller på fyllinga. Mikroplasten – partikler som er mindre enn fem millimeter store – kommer i jorda blant annet når bonden gjødsler. Når matavfall blir til biogass, så blir det igjen det som kalles «biorest». Den kan brukes som god og næringsrik gjødsel. Anleggene bruker separasjonsteknologi for å ta ut fremmedelementer i matavfallet, som glass, plast og metall. Likevel skjer det at mindre plastfragmenter fra matemballasje og annen feilsortert søppel følger med i bioresten.
Sammendrag
Biologiske kvalitetselementer er undersøkt i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder på Jæren, Rogaland. Det ble funnet overraskende mange arter, og det er foreslått tiltak som kan benyttes for å oppnå godt økologisk potensiale. Det gis også råd om indikatorer og indekser som egner seg i SMVFer.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.