Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Toxic effects of aluminium (Al) on Picea abies (L.) Karst. (Norway spruce) trees are well documented in laboratory-scale experiments, but field-based evidence is scarce. This paper presents results on fine root growth and chemistry from a field manipulation experiment in a P. abies stand that was 45 years old when the experiment started in 1996. Different amounts of dissolved aluminium were added as AlCl3 by means of periodic irrigation during the growing season in the period 19972002. Potentially toxic concentrations of Al in the soil solution were obtained. Fine roots were studied from direct cores (1996) and sequential root ingrowth cores (1999, 2001, 2002) in the mineral soil (040 cm). We tested two hypotheses: (1) elevated concentration of Al in the root zone leads to significant changes in root biomass, partitioning into fine, coarse, living or dead fractions, and distribution with depth; (2) elevated Al concentration leads to a noticeable uptake of Al and reduced uptake of Ca and Mg; this results in Ca and Mg depletion in roots. Hypothesis 1 was only marginally supported, as just a few significant treatment effects on biomass were found. Hypothesis 2 was supported in part; Al addition led to increased root concentrations of Al in 1999 and 2002 and reduced Mg/Al in 1999. Comparison of roots from subsequent root samplings showed a decrease in Al and S over time. The results illustrated that 7 years of elevated Altot concentrations in the soil solution up to 200 M are not likely to affect root growth. We also discuss possible improvements of the experimental approach.
Sammendrag
Fine root production, respiration, longevity and mortality are the major processes in carbon dynamics of the forest soils. The objective of the present work was to determine fine root biomass, respiration and root longevity. The study was carried out at a ten year-old stand of planted Norway spruce (Picea abies) (a clearcut, dominated by natural regrowth of Scots pine and birch) and three stands of Norway spruce, approximately 30, 60 and 120 years old, during 2001 and 2002. The stands were located at Nordmoen, a plain of sandy deposits in southeast Norway.Root biomass of both trees and understorey vegetation (0-1, 1-2 and 2-5 mm in diameter) in the humus layer and mineral soil horizons (to depth of 60 cm) was sampled by soil coring. Root respiration was performed in situ, by measuring the CO2 of excavated fine roots by using the CIRAS-I portable gas analyser. For the root turnover study, altogether 60 minirhizotrones were installed and images were processed. Root biomass and necromass (g m-2), specific root length (SRL, m g -1), root length density (RLD, cm cm-3), number of root-tips and mean longevity (y) were estimated.Root biomass was 2-3 times higher in the mineral soil than in the humus horizon. Compared with other stands, root biomass, SRL, RLD and the number of root tips were highest in the 30-year-old stand. At the 10 and 120 year-old stands understorey vegetation roots counted for 70 and 40% of total root biomass, respectively. The amount of necromass at 60 year-old stand was about twice as high (45%) compared to other stands.Root respiration (g C/min./g roots) was significantly lowest at 10-year-old stand. Root respiration among 30, 60 and 120 year-old stands was not significantly different, but it was highest in the 60-year-old stand. The respiration varied seasonally, with high peaks during the summer and lower values during the spring and autumn. Fine root longevity of tree and understorey roots at the 10-year-old stand were 1.2 and 1.4 years, respectively.It is concluded that stand age may influence the dynamics of the fine roots. The complexity of influences will be discussed.
Sammendrag
Registreringer av kulturspor på trær ble gjennomført i et kystnært gammelskogsområde i Sør-Trøndelag. Resultatene ble tolket ved hjelp av tilgjengelig bakgrunnsmateriell og lokale informanter. Det ble blant annet funnet spor etter nevertekt, kjøreskader etter uttak av tømmer, samt mulige grense- og stimerker i området.
Sammendrag
P.ramorum ble påvist I Norge for første gang i en planteskole i 2002. Etter første funn har patogenet vært påvist i mange planteskoler og hagesenter over store deler av landet. Det er funnet hovedsakelig på rhododendron, men også på Pieris japonica og Kalmia sp. Det er liten produksjon av rhododendron i Norge. I de fleste tilfeller, er påvisninger gjort i planter importert samme år. I 2005 ble P.ramorum funnet på etablerte busker av Viburnum fragrans og Rhododendron sp. i en privat hage og i flere grøntanlegg på Vestlandet
Sammendrag
Ved hjelp av isolering frå røter og rothals, vart det i mai 2004 stadfesta Phytophthora cambivora på nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon i Rogaland.
Sammendrag
Artikkelen omfatter resultat fra to sortsforsøk med åtte hageblåbærsorter. Ett av forsøkene var lokalisert ved Bioforsk Landvik og ett ved Bioforsk Njøs. Reka gav høyest avling, men bærstørrelsen var liten. Både Bluecrop og Patriot gav stor avling og hadde fin bærkvalitet, men Patriot var sein å plukke fordi bærene modner ujevnt innen hver klase. Nui og Toro hadde de største bærene, men begge sortene hadde relativt liten avling. Puru hadde bra avling, og fin bærkvalitet. Brigitta Blue og Blue Rose fikk store vinterskader i begge forsøksfeltene og kan ikke anbefales for dyrking i Norge.
Sammendrag
Bioforsk Øst Kise leder prosjektet ”Studier av remonterende jordbærsorter for utvidet sesong og økte avlinger”. Prosjektet startet i 2004 og skal avsluttes i 2007. Planteforsk er ansvarlig for prosjektet, med Universitetet for miljø- og biovitenskap som samarbeidspartner. Hensikten er å frembringe ny og grunnleggende kunnskap om bruk av flergangsbærende (remonterende) jordbærsorter i Norge, og å utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september. Flergangsblomstrende jordbærsorter beskrives ofte i litteraturen som dagnøytrale planter, som blomstrer uavhengig av daglengden, men blomstringsforholdet er uklart. Våre foreløpige resultater med sortene ’Rita’ og ’Elan’ viser at disse sortene er kvantitative langdagsplanter, dvs. blomstringen framskyndes av lang dag, men plantene vil også blomstre under kortdagsforhold, men noe forsinket. Dette vil i så fall bety at sortene bør dyrkes på en noe annen måte enn om de var dagnøytrale, både for å øke avlingene og for å produsere utløpere. I prosjektets første fase er det gjennomført forsøk i veksthus og klimakammer, og det er etablert et sortsforsøk med sju flergangsblomstrende- og tre kortdagssorter i plasttunnel i bakken ved Bioforsk Øst Kise.
Sammendrag
I artikkelen blir det presentert foreløpige resultater fra sortsforsøk plantet i september 2005, med tre vanlige og sju remonterende jordbærsorter i plasttunnel. Forsøket er gjennomført ved Bioforsk Øst Kise.
Fagbok – Flomutsatte elvesletter, sedimenttransport og jordkvalitet.
Hans Olav Eggestad, N. Syversen
Forfattere
Hans Olav Eggestad N. SyversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag