Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
To obtain information that might help in the use of Neozygites floridana (Zygomycetes: Entomopthorales) in biological control of Tetranychus urticae (Acari: Tetranychidae), in strawberries and cucumbers we have tried to answer the following questions in a series of studies*): 1) When, and at what infection levels does N. floridana occur in T. urticae populations in field grown strawberries? 2) How does N. floridana survive harsh climatic conditions (i.e winter) in Norway? 3) Where do N. floridana infected T. urticae move and sporulate on a plant? 4) How do commonly used pesticides in strawberries affect N. floridana and T. urticae? 5) How can N. floridana be inoculated in augmentative microbial control of T. urticae? Results show that N. floridana infected and killed T. urticae in 12 out of 12 Norwegian strawberry fields studied. Infection levels up to 90% were observed, and the highest levels were observed late in the season. The infection levels throughout a season varied considerably. N. floridana was observed to over-winter as hyphal bodies in hibernating T. urticae females throughout the winter. Cadavers with resting spores were found from October to the end of January. Cadavers then probably disintegrated, and resting spores were left on leaves, soil, etc. In a bioassay where a Norwegian N. floridana isolate was tested for numbers and distance of spores thrown at three different temperatures (13o, 18o, 23o C), results show that the highest numbers of spores (1886 and 1733 per cadaver) were thrown at 13o and 18o compared to 23o C (1302 per cadaver). Spores were thrown at the same distance (up to about 6 mm) at all three temperatures when cadavers were placed with dorsal side facing up. Cadavers placed with dorsal side down (hanging) threw equal numbers of spores up (on the underside of the leaf in nature) and down (on the leaf below). The effects of pesticides used in strawberries on the N. floridana infection level were studied to evaluate factors that might be important for conservation biological control. The pesticides tested were three fungicides; Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid), Switch (cyprodinil +fludioxonil) and one acaricide/ insecticide: Mesurol (methiocarb). The experiment indicated that all three fungicides affect N. floridana negatively but that Euparen might be the least harmful. Mesurol did not affect N. floridana. Our attempt to inoculate N. floridana artificially in a strawberry field has not yet been successful, but we now work on promising methods for inoculation of N. floridana in T. urticae populations in greenhouse cucumbers. More detailed results from the studies referred to in this abstract will soon be published elsewhere.
Forfattere
Halvor AlmSammendrag
Gjennomgang av hjemmesida www.potet.no
Forfattere
Halvor AlmSammendrag
Fagforum Potet, mottak og behandling av settepoteter, beising, lysgroing
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag frå Glommens og Laagens brukseierforening har Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) utført ei vurdering av konsekvensar for jordbruk og seterdrift ut frå planer om auka reguleringshøgd for eksisterande inntaksdam i Markbulia i Einunndalen i Folldal kommune. Konsekvensar er gjeve i form av endring i areal av ulike arealtypar og endring i fôrproduksjon i fôreiningar. Endra vilkår for eksisterande arealbruk er også kommentert. Som grunnlag for beitevurderinga er det utarbeidd vegetasjonskart og avleia beitekart. Data elles er henta frå Økonomisk kartverk og opplysningar om arealbruk gjeve frå Folldal landbrukskontor. Konsekvensar er vurdert for tre reguleringshøgder kote 868, kote 869 og kote 870. […]
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for å sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning.
Sammendrag
Økt interesse fra konsumentene og grossistene, høyere salgspriser og økt tilskudd til økologisk grønnsaksproduksjon har gjort det mer interessant å dyrke økologiske grønnsaker. Viktige forskjeller ligger i avlingsmengde, salgspris, reduserte kostnader til sprøyting og økt arbeidsforbruk. Tiltak som gjøres ved økologisk drift ett år påvirker resultatene i påfølgende år i større grad enn ved konvensjonelt drift; dårlig jordstruktur på grunn av kjøreskader, eller oppformering av ugras reduserer avlingene, og dermed økonomien sterkere.
Forfattere
Bent C. BraskerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I 5 fangdammer på Østlandet er sedimentet oppmålt og analysert 4-5,5 år etter anlegg. Dammene har samlet opp 25-47 kg P/år/dekar dam, og 26-143 tonn partikler/år/dekar dam. Dammene var mellom 0,04-0,58 % av nedbørfeltet, og andelen dyrka jord var mellom 13-80 %, hovedsakelig korndrift. 70-75 % av fosforet var samlet på de første 25 % av dammen. Dette betyr at mindre dammer vil ha høyere effektivitet, og at en kan utnytte begrensede midler bedre ved å bygge flere og små dammer. Større dammer har imidlertid bedre renseeffekt totalt, og lengre levetid. Andelen dyrka jord i nedbørfeltet hadde stor betydning for oppsamlet mengde partikler og fosfor. Riktig plassering av dammen i forhold til dyrka jord er dermed svært viktig, slik at en ikke får inn for mye utmarksvann. Dammer med mye vegetasjon hadde best virkning. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilteret er næringsrike jordmasser med en kvalitet som kan brukes som matjord. Innholdet av næringsstoffer er ikke så høyt at massene kan karakteriseres som gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.