Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Espen Tangen Aarnes Ingvild WartiainenSammendrag
Skolenettverket "Phenology of the North Calotte" (PNC) er et norsk-russisk prosjektsamarbeid mellom grunnskoler og naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner i Barentsregionen. Langs en løype i skolens nærområde registrerer elevene tidspunktet for utvalgte årvisse hendelser (fenofaser), og de innsamlede dataene brukes videre i klimaforskning.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif ElenSammendrag
Konklusjoner 1. Andreårs og eldre frøeng av timotei og tredjeårs frøeng av engsvingel bør sprøytes rutinemessig mot skadedyr. Vi anbefaler innblanding av et pyretropid, for eksempel Fastac 50 (0.3-0.4 l/ha), i sprøytevæska ved vekstregulering. 2. Milde vintre og overgang til kutting av halmen kan føre til mer problemer med soppsjukdommer, spesielt brunflekk (Drechslera sp.) i frøengene. 3. I middel for to forsøk i 2007 hadde vi 24 -29 % meravling for soppsprøyting ved begynnende strekningsvekst i andreårseng av timotei som ikke ble vekstregulert. 4. Det mest lønnsomme alternativet var tankblanding av Cycocel og Stereo ved begynnende strekningsvekst. Dette skyldes positivt samspill idet propikonazol i Stereo forsterker den vekstregulerende virkningen av CCC. 5. Sannsynligvis er optimalt tidspunkt for soppsprøyting i timotei seinere enn ved begynnende strekningsvekst, kanskje helt fram mot blomstring. 6. Norsk frøavlerlag fikk i mai 2008 off-label til bruk av Acanto Prima og Stereo i frøeng av timotei. Mange frøenger ble sprøyta da regnet satte inn i siste halvdel av juni. 7. Vi er i gang med å forsøke ny soppmidler og sprøytekombinasjoner, bl.a. Proline, både i timotei og engsvingel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget oppsummerer norske resultater fra norske forsøksserier med etablering av økologisk frøeng de siste ti åra. Viktige konklusjoner er: 1. Innblanding av jordkløver ved gjenlegg av økologisk timoteifrøeng øker førsteårsavlinga med ca 20 %. Anbefalt såmengde: 6 kg timotei + 10 kg jordkløver pr ha. Jordkløver gir ingen positiv effekt ved gjenlegg av engsvingel. 2. Ved etablering av økologisk frøeng av timotei eller engsvingel bør vi så grasfrø samtidig med dekkveksten og kutte ut ugrasharvinga. Såing etter ugrasharving blir for seint og usikkert, og gir dessuten mer balderbrå. 3. Gjenlegg av økologisk engsvingel uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert høsta i juli gir 10-15 % frøavling enn gjenlegg i bygg eller hvete til modning. I våre forsøk ha vi hatt dårlige erfaringer med gjenlegg av engsvingel i erter til modning. 4. Ved å slå førsteårseng av timotei eller engsvingel til fôrproduksjon eller grønngjødsling oppnås 15-20% større frøavling i andre engår enn om førsteårenga høstes som frøeng. Dersom førsteårenga høstes til fôr eller som grønngjødsling, bør vi begrense oss til to slåtter, med siste slått i første uke av august. Hyppig slått fører til mer kvitkløver.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoene på de norske forsøka med høsting av rødkløverfrø er følgende: 1. Ved konvensjonell frøavl er det lite ekstra avling å hente ved å vente med nedsviinga til mer enn 60% modne hoder (Med modne hoder menes her at hodene er sorte og med inntørka aksspindel). 2. Utsiktene til mer ustabilt vær om høsten tilsier tidligere høsting av rødkløver. 3. Tidlig tresking etter nedsviing allerede ved 50% modne hoder gir ikke redusert frøkvalitet sammenlikna med seinere høsting. Forholdet mellom normale spirer, harde frø og døde frø/abnorme spirer bestemmes først og fremst av temperatur og nedbør/fuktighet i tida fram til tresking. 4. En til to ukers sammenhengende regn gir liten avlingsreduksjon når 50% av hodene er modne, men stor avlingsreduksjon når 70% av hodene er modne. 5. Ved økologisk frøavl vil det under norske forhold lønne seg å treske direkte når 70-80 % av frøhodene er modne. Skårlegging med rotorslåmaskin større avlingstap. 6. Ved tresking av rødkløver er det viktig å få frøavlinga raskt på tørka. Bruk store luftmengder og unngå varmluft, iallfall i den første nedtørkingsfasen.
Forfattere
Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Terje Haraldsen Lars Egil Haugen Roger Holten Helge Lundekvam Gunnhild Riise Marianne Stenrød Cathrine Waage TveitSammendrag
Dette er en avslutningsrapport for prosjektet "Norske scenarier II" som har vært et samarbeid mellom Bioforsk Plantehelse, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Mattilsynet. Prosjektet har hatt som mål å etablere modell-scenarier for modellene MACRO og PRZM3 til beregning av overflateavrenning av plantevernmidler i forbindelse med godkjenning av nye plantevernmidler i Norge.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Bergmynte, ramsløk, karve, monarda og kornblomst brukt i samband med julebakst og julemat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredrag om nyere prosjekter på flerårig vandrende ugras, hovedsakelig kveke, åkertistel og åkerdylle.