Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
En oversikt er gitt over hvilke modeller som er blitt bruk, med de viktigste resultater. Hvilke krav må bli stillt når modellene skal fungere innenfor norske nedbørsfelter. Modellenene må kunne takle norske vinterforhold med frysing/tining og frost utvikling i jord. Samtidig må den være istand til å kunne håndtere hydrologien i norske jordbruksdominerte nedbørfelter som er ofte domineret av grøftesystemer.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det britiske miljø- og matdepartementet (DEFRA) underkjenner beregninger gjort av klimagassutslipp fra økologisk og konvensjonell drift i Storbritannia. Departementet innrømmer at modellen som er brukt i analysen av den økologiske produksjonen ikke er representativ, og derfor ikke gir riktige tall for klimagassutslippene fra denne driftsformen.
Forfattere
Tormod Briseid Arne Grønlund Torstein H. Garmo Odd Magne Harstad Harald Volden John MorkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tormod Briseid Arne Grønlund Odd Magne Harstad Torstein H. Garmo Harald Volden John MorkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hylen Lars Sandved DalenSammendrag
Nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser blir tatt opp igjen av skog, i trærnes stammer, greiner, nåler, blader og røtter. Men Kyotoavtalen gir Norge liten mulighet til å trekke skogens opptak av karbondioksid (CO2) fra i klimagassregnskapet. Effekten er også lite omtalt i offentlig debatt. Globalt står avskogingen for 17 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Most fungicide applications targeting apple scab aim to control primary infections caused by ascospores and spraying is thereby linked to ascospore availability. We investigated the effect of pre bud break climatic conditions on seasonal patterns of ascospore release. Apple leaves bearing pseudothecia of Venturia inaequalis were overwintered at orchard sites in 8 countries for up to 3 years. Leaf samples were collected 2 to 5 weeks before bud break and again at bud break, air dried, and sent via airmail to Norway. The samples were stored at -18 ºC upon arrival until tested. Disks cut from each replicate leaf sample were incubated moist at 20 ºC to allow ascospore maturation but prevent discharge. Matured ascospores were induced to discharge twice a week and enumerated until the supply was exhausted. The proportion of ascospores ejected was fitted against degree day accumulation using logistic regression. The regression intercept (onset maturation), slope (maturation rate), as well as the absolute number of spores counted differed significantly (P < 0.001, P = 0.05, P < 0.001 respectively) among sites and sampling dates. There was a significant interaction between site and sampling date, indicating that climatic conditions prior to bud break differentially impacted the subsequent ascospore availability. Observed differences could perhaps be used to further refine previously described models of ascospore maturity.
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Klistersvineblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten er 25-50 cm høy, med uregelmessig fingreinet pålerot. Stengelen er opprett med mange utsperrete greiner. Bladene er omvendt eggformet, finnet med grovtaggete finner, nederst kortstilkete, øverst sittende. Den overjordiske delen av planten er tett besatt med klebrige kjertelhår. Planten har sterk og ubehagelig lukt. Planten har gule blomster med korte, tungeformete kantkroner, ofte nedrullet. Frøet har fnokk. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på avfallsplasser, industritomter, langs veikanter, jernbaneskråninger, i berg, ur, tangvoller og på grus- og sandstrand, til dels også i åpen åker. Kan lokalt opptre som ugras på disse vokseplassene. Mottiltak: Hindring av frøspredning ved tidlig slått eller avkutting. Klistersvineblom synes å være mer motstandsdyktig mot kjemiske midler enn åkersvineblom, men ellers anbefales de samme midlene.