Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Laura Jaakola Mika Paassilta Marko Suokas Inger Martinussen Kristiina Antonius Lena Ansebo Magnus Göransson Alfia Khairullina Asdis Helga Bjarnadottir Ulfur Oskarsson Anja Hohtola Anna Maria Pirttilä Simo Moisio Olavi Junttila Andreas Åkerström Anders Jäderlund Ulla Bång Hely HäggmanSammendrag
Wild berries are a charcteristic part of the Northern nature and a potential speciality of Nordic countries. Wild berries are also a valuable resource that has not yet been exploited in a satisfactory level. Approximately 90-95 per cent of the wild berry crop yield is left unpicked in the Nordic forests every year. The challenges of the wild berry utilization are similar in the Nordic countries - the logistics of berry picking including traceability, fragmented sector structure as well as the high share of unprocessed raw material in export. The Nordic project focusing on biberry (Vaccinium myrtillus) "Bilberry: Towards functional food markets" (2007-2009) is part of the New Nordic Food programme funded by the Nordic Innovation Centre. The aim of the project was to promote Nordic cooperation between representatives from universities, research institutes and industry in order to improve wild berry production and utilisation on the Nordic and global market. To achieve this goal a network between the Nordic experts of the different fields of the wild berry sector has been established. The project has focused on marketing research, quality issues, biodiversity and traceability of wild berries, especially bilberry. The results of the marketing survey were first published in the Nordic Wild Berry seminar in November 2008. The aim of the survey was to generate an overall picture of the companies working with wild berries in Nordic countries and gather information on the existence and willingness of the berry companies to cooperate for instance in wild berry supply, logistics, marketing or research and development. According to the results, a general agreement for the need of increased cooperation at the Nordic level was highlighted.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
35 ammekyr av rasen Hereford inngikk i et forsøk hvor man ønsket å studere betydningen av fôringsstrategi i innefôringsperioden på fôrforbruk, fruktbarhet og kalvehelse. Kyrne ble gruppert etter hold ved innsett. Gruppa med høyest hold ble fôret for nedgang med inntil 1,8 holdpoeng i innefôringsperioden, mens gruppa med middels hold ble fôret for nedgang med inntil 1,3 holdpoeng fram til beiteslipp.Fôringsforsøket viste at strategien med å redusere fôrtilgangen for å spare vinterfôr og utnytte kyrnes energireserver til et visst nivå, kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater hos både ku og kalv. Av dyrevelferdsmessige årsaker bør en stor del av grovfôrrasjonen bestå av lavenergifôr slik at kyrne får tilfredstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Kartlegging av beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helse parametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sine satndarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduskjson på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helseparametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Konklusjon: styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Men foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sin standarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Presentasjon av regelverk som omhandler krav til bruk og utforming av luftegård for storfe. Både generelt regelverk som gjelder for alt storfehold og mer spesifikt økologisk regelverk.Praktiske anbefalinger for utforming og bruk av luftegårder basert på både norske og utenlandske erfaringer.Utfordringer og fordeler ved bruk av luftegård.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av å ha god dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig adferd. Hensikten med luftegård er at dyrene får tilfredstilt behov som fjøset ikke oppfyller. Okser som ikke slippes på beite skal derfor ha tilgang til luftegård. En god løsning for luftegård må ta hensyn til dyrenes behov, i tillegg til klima, økonomi, bygningsteknikk, HMS og forurensning. Som følge av kravet om lufting av okser i økologiske produksjon har næringen etterspurt anbefalinger for gode og praktiske løsninger, samt at det utarbeides retningslinjer for utforming og bruk av luftegård. Bioforsk Nord Tjøtta har fått finansiering av Statens landbruksforvaltning for å sammenfatte kunnskap og erfaringer på dette området. Prosjektet er et delprosjekt av "ØKO-løft" for Trøndelag og Helgeland og gjennomføres i nært samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Helgeland, samt Høgskolen i Nord-Trøndelag og Sveriges Landbruksuniversitet.Prosjektet er tredelt, og startet opp i januar 2009. Prosjektet skal avsluttets i desember 2010.Delprosjekt 1 startet opp med innsamling av relevant litteratur og forskningsresultater, samt en studietur til Sveits og Østerrike for å se på bruk og utforming av luftegårder der. Delprosjekt 2 består av å undersøke helse og miljø i to økologiske fokusbesetninger. Begge brukene har løsdriftssystem for oksene og praktiserer bruk av luftegård. Oksene er delt i to grupper à 3-5 dyr - en gruppe har tilgang til luftegård og en gruppe står kun innendørs. Kartlegging av oksenes atferd og velferd skjer på individbasis og utføres av to bachelorstudenter fra HiNT. Studentene gjør atferds - og velferdsvurderinger tre ganger i hver besetning - høst, vinter og vår. Oksenes atferd og bruk av arealet både utendørs og innendørs observeres og aktiviteten registreres vha en aktivitetslogger (Ice Tag 3DTM) på foten. Klima registreres vha en klimastasjon som er montert ved siden av luftegården. I tillegg registreres skader på kropp og bein, renhet og generell helse samt klauvhelse og halthet. For luftegården registreres underlagets funksjonsnivå - tråsikkerhet, friksjon, fuktighet og renhold, samt gjødselhåndtering og avrenning. Delprosjekt 3 består av utarbeidelse av en veileder for luftegårdssystemer til okser i økologisk drift. Veilederen utarbeides i nært samarbeid med "ØKO-løft" prosjektet og med sammenstilling av nødvendig data fra begge studier.
Forfattere
Leiv M. Mortensen Hans Martin Hanslin Mats HøglindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
In Norway, the goal of 15% organic food production within 2015 is too ambitious if the current growth rate of organic farmland is continued. Hence, a study of bottlenecks within organic farming systems in Northern Norway, and farmer"s preconditions to convert was conducted in spring 2007. A questionnaire was sent to certified and former certified organic farmers, and a control group of conventional farmers. For organic farmers the most important bottlenecks were public regulations and organic price premiums. Conventional farmers feared yield decrease, restricted forage availability and extra work. In 2008, interviews with selected farmers and officials in local municipalities were conducted to explore the reasons for large differences between certified organic farmland.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Nitrogen (N) er kvantitativt det viktigste næringsstoff for vekst og reproduksjon. Nitrogenfikserende planter er avgjørende for å forsyne andre planter med N og for at fôr skal bli en bedre proteinkilde. Hvilke faktorer påvirker potensialet for biologisk nitrogenfiksering og hvordan overlever kløveren den lange nordnorske vinteren?