Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.
Sammendrag
We have studied how callus cultures from two clones of Norway spruce influence the growth of two pathogens, Ceratocystis polonica and Heterobasidion annosum, when co-cultivated in vitro. In field experiments, trees of clone 409 were susceptible to both fungi, whereas clone 589 was less affected. Callus was cultured on medium containing cytokinins (benzylaminopurine, kinetin) and with or without auxin (2,4-dichlorphenoxy acetic acid). For co-cultivation with fungus, one piece of callus was placed towards the edge of each Petri dish. One and 14 days after inoculation with callus the dishes were co-inoculated with the fungus. Both clones strongly stimulated the initial growth of both fungi. Clone 589 inhibited the growth of both fungi when the fungi were inoculated one day after the callus. When the callus was cultured on medium without auxin for 14 days before co-inoculation clone 589 strongly inhibited the growth of both fungi, whereas clone 409 inhibited H. annosum only.
Sammendrag
I rapporten er det sett på om råtefrekvens i eldre granbestand kan forklares ut fra ti forklaringsvariabler for skoglige, klimatiske og edafiske forhold. Det er gjort for total råte, rotkjukeråte og honningsoppråte i slike bestand. Materialet bygger på den landsomfattende råteundersøkelsen på stubber etter hogst i eldre granskog vinteren 1992 (HUSE ET AL. 1994). Her er forklaringsvariablene kombinert, og fire nye forklaringsvariabler er tatt inn; tetraterm, nedbørssum, kværtærgeologi og berggrunn. Beregningene er begrenset til granas naturlige utbredelsesområde med 395 bestand i Midt Norge og 2324 bestand på Østlandet. Generelt var forklaringsgraden svært lav. Geologi var den enkeltvariabelen som viste seg å forklare mest av den totale råtefrekvensen (R2 = 2.7 %). Bestand på hav og fjordavsetninger og/eller kalkholdig berggrunn kom ut med høgest frekvens av total råte (32.0 %), bestand på silt, sand og/eller grusavsetninger kom i en mellomstilling (28.9 %), mens de laveste råtefrekvensene var å finne på dypbergarter (”Oslo-feltet”) med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.5 %), grunnfjell eller sedimentære bergarter med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.4 %) og tykk morene som ikke ligger på kalkholdig berggrunn (26.3 %). Hver for seg var forklaringsvariablene geologi, andel gran, bonitet, nedbørssum, alder og stående volum signifikante for frekvens av både total råte og rotkjukeråte. For frekvens av honningsoppråte gjaldt dette variablene alder, geologi, tetraterm, treslags-sammensetning og høyde over havet. Det ble ikke funnet forskjeller mellom tynna og utynna bestand og heller ikke mellom planta og ikke planta bestand, hverken for frekvens av total råte, rotkjukeråte eller honningsoppråte. En kovariansanalyse, hvor alle forklaringsvariablene inngikk, forklarte kun 5.0 % av den totale råten, 5.7 % av rotkjukeråten og 1.3 % av honningsoppråten. For å estimere frekvens av total råte og rotkjukeråte i et eldre granbestand var geologi, granandel, nedbørssum og bonitet viktige forklaringsvariabler. For å estimere frekvens av honningsoppråte var geologi, alder og andel gran viktige forklaringsvariabler.
1999
Forfattere
Erik Christiansen V. R. Franceschi Nina Elisabeth Nagy Trygve Krekling A. A. Berryman Paal Krokene Halvor Solheim F. Lieutier W. J. Mattson M. R. WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Monilinia laxa er årsak til grå monilia hos søtkirsebær (Prunus avium L.). Artikkelen er eit samandrag av undersøking av konidiedanning hos M. laxa frå overvintrande, mumifiserte frukter og fruktgreiner og frå nyleg infiserte blomar. Mumifiserte frukter som vart infiserte året i førevegen, er den viktigaste smittekjelda. Det vert danna konidiar frå slike frukter gjennom heile vekstsesongen.
Sammendrag
En ny spinnmidd (Eotetranychus lewisii) er funnet i julestjerne i norsk veksthus. I Europa er denne midden hittil bare kjent fra Tyskland. Artikkelen inneholder informasjon om utbredelse, vertplanter, biologi, utseende og bekjempelse