Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Dette pilotprosjektet har sett på hvilke kartdata som kan være relevante for å kartlegge konflikter ved reinkalving i tid og rom og benytte denne kunnskapen for å redusere kalvetap. Det er gjort en vurdering av hvilke data som finnes og hva de gir av relevant informasjon. Vi har også vurdert tilgjengelighet, geografisk dekning, teknisk format, kvalitet og rettigheter til bruk av dataene. Per i dag finnes ikke alle datakildene som er nødvendige for å lage risikomodeller for kalvetap eller gode kartapplikasjoner til bruk for å forebygge slike tap. Vi ser imidlertid muligheter for å utvikle konflikthåndteringsverktøy basert på eksisterende data. Slike verktøy kan sammenstille ulike kartkilder og dermed påvise eller forklare potensielle konflikter i tid og rom. Bruk av sporingsdata i denne sammenheng vil kreve metodeutvikling og tilrettelegging, samt avklaring av rettigheter til, og standardisering av, data. Ved tilgang til sanntidsdata kan det også utvikles verktøy som kan varsle konflikter ved reinkalving. Uten tilgang til sanntidsdata vil det kun være mulig å utvikle konflikthåndteringsverktøy for analyser av situasjoner og årsaker i ettertid.
2016
Forfattere
Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Rolf Randa Egon Sotkajærvi Paul Eric Aspholm Ida Marie Bardalen Fløystad Julia Schregel Siv Aarnes Snorre HagenSammendrag
Brunbjørn bestanden I Pasvikdalen I Sør Varanger I Finnmark har vært overvåket med feltinnsamling av ekskrementer og hår til DNA analyse siden 2005. I 2007, 2011 og 1015 ble hårfeller systematisk plassert i det trilaterale grenseområdet i Pasvik (Norge), Enare (Finland) og Pechenga (Russland) for å bestemme mer presist et minimum antall bjørner. Vi har i 2016 brukt nøyaktig den samme metodologien med 20 hårfeller i et 5 km x km rutenett i de nordlige delene av Pasvikdalen. Dette området har ikke før vært undersøkt systematisk med hårfeller. I løpet av 2 måneder (juniaugust) samlet vi inn 77 hårprøver og identifiserte 10 ulike brunbjørner (6 hoer og 4 hanner). Av disse var det 5 bjørner som var påvist i tidligere års DNA overvåkning, mens 5 bjørner (4 hoer og 1 hann) ble påvist for første gang i dette prosjektet.
Forfattere
Paul Eric Aspholm Alexander Kopatz Tom Sotkajærvi Siv Aarnes Julia Schregel Camilla Tobiassen Ida Marie Bardalen Fløystad Arnstein Solem Terje Ryeng Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Med bruk av 12 hårfeller ble det identifisert to ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C i perioden fra 21. april til slutten av juni 2016. Data fra e- bjeller (Findmysheep), som ble båret av 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området i denne perioden. Ingen av de to bjørnene er kjent fra dette området før, og ingen av bjørnene som var kjent fra området i 2013, 2014 eller 2015 ble påvist i år.
Forfattere
Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Hallvard Jensen Lars Ola Nilsson Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
V. E. Kutschera C. Frosch A. Janke K. Skirnisson T. Bidon N. Lecomte S. R. Fain Hans Geir Eiken Snorre Hagen U. Arnason K. L. Laidre C. Nowak F. HailerSammendrag
Projections by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) and sea ice forecasts suggest that Arctic sea ice will decline markedly in coming decades. Expected effects on the entire ecosystem include a contraction of suitable polar bear habitat into one or few refugia. Such large-scale habitat decline and fragmentation could lead to reduced genetic diversity. Here we compare genetic variability of four vagrant polar bears that reached Iceland with that in recognized subpopulations from across the range, examining 23 autosomal microsatellites, mitochondrial control region sequences and Y-chromosomal markers. The vagrants' genotypes grouped with different genetic clusters and showed similar genetic variability at autosomal microsatellites (expected heterozygosity, allelic richness, and individual heterozygosity) as individuals in recognized subpopulations. Each vagrant carried a different mitochondrial haplotype. A likely route for polar bears to reach Iceland is via Fram Strait, a major gateway for the physical exportation of sea ice from the Arctic basin. Vagrant polar bears on Iceland likely originated from more than one recognized subpopulation, and may have been caught in sea ice export during long-distance movements to the East Greenland area. Although their potentially diverse geographic origins might suggest that these vagrants encompass much higher genetic variability than vagrants or dispersers in other regions, the four Icelandic vagrants encompassed similar genetic variability as any four randomly picked individuals from a single subpopulation or from the entire sample. We suggest that this is a consequence of the low overall genetic variability and weak range-wide genetic structuring of polar bears – few dispersers can represent a large portion of the species' gene pool. As predicted by theory and our demographic simulations, continued gene flow will be necessary to counteract loss of genetic variability in increasingly fragmented Arctic habitats. Similar considerations will be important in the management of other taxa that utilize sea ice habitats.
Forfattere
Siv Aarnes Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Beate Banken Bakke Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2015 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for syvende år på rad. Totalt ble det samlet inn 1 293 prøver i 2015 (860 ekskrementprøver, 422 hårprøver, 10 vevsprøver og 1 blodprøve). Av disse prøvene var 57 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 128 ulike bjørner, hvorav 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner, og er også det laveste antallet registrert de siste syv årene. Over samme periode har andelen hunnbjørner økt, og var i 2015 andelen økt til 41 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Finnmark (49), Hedmark (43) og Nord-Trøndelag (19). Av det totale antallet i 2015 er 70 %( 89 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år.
Forfattere
Tone Roksvåg AandahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tone Roksvåg AandahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tone Roksvåg AandahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag