Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Advantages:•Better animal welfare •Better utilization of local wood resources, preserve open landscape •Easy to combine with bio energy production •Flexible buildings, economy? •Local added value Challenges:•Optimise composting process •Manurial value •Competence •Effective production of woodchips
Forfattere
Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Arve Aarhus Erling Meisingset Åsmund Austarheim Hans Lauvstad Magnus MoSammendrag
Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.
Sammendrag
I dette prosjektet har Bioforsk Nord Tjøtta prøvd ut Revira Viltstopp som et forebyggende tiltak mot elgpåkjørsler langs jernbanen. Vintersesongen 2009/10 ble produktet prøvd ut på en strekning på 15 km, mellom Harran og Lassemoen. I følge våre resultater ser ikke produktet ut til å ha en ønsket forebyggende effekt i denne sammenheng. Prosjektet ble finansiert av Jernbaneverket.
2009
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer status for ”Merke- og utviklingsprosjekt hjort – Nordmøre og Sør- Trøndelag” for driftsåret 2008. Rapporten er andre delrapport for prosjektet. Den gir en kort oppsummering av foreløpige resultater i 2008.
Sammendrag
Kraksletta sankelag på Østre Malangshalvøya har over år slitt med svært høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. I alt sju besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var god, med enkelte besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Utvidet bestandsregistrering av fredet rovvilt viste at både jerv og gaupe bruker halvøya. Forskjellig områdebruk kan ha betydning for tapstallene med henblikk på rovvilt.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag om Beiteprosjektet 2009 på Fylkeskonferansen i Ålesund.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
foredrag på Erfaringskonferanse for Beiteprosjektene i 2009
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Tilvekst i perioden vår-høst er bekymringsverdig lav for de ti besetningene. Analysesvar fra innsendte prøver skal foreligge i løpet av januar 2010 og endelig rapport fra Beiteprosjektet 2009 skal foreligge innen 1. mai 2010. Analysering av prøvesvar og besetningsopplysninger vil gi oss informasjon om flåttbåren smitte skjer på vår og/eller sommerbeite, om det er ulike varianter av bakterien på de ulike gårdene og om smitte påvirker tilvekst.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.