Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er globalt de mest skadelig nematodene og forårsaker mer en 10% avlingsreduksjonen på verdensbasis. M. arenaria, M. javanica, M. incognita, og M. hapla er de viktigste artene. Totalt er det beskrevet mer enn 90 arter av rotgallnematoder, og av disse er ca. 20 så langt blitt funnet i Europa. På det Europeiske kontinent er M. hapla mest utbredt, mens M. chitwoodi og M. fallax er påvist i begrensede områder. De to sist nevnte artene er karanteneskadegjørere i EU og tiltak iverksettes for å hindre videre spredning. M. chitwoodi and M. fallax betraktes som en trussel for Europa og begge artene forårsaker alvorlige kvalitetsskader på potet og grønnsaker som gulrot. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge. Risikoanalysestudier med hensyn til M. chitwoodi og M. fallax, har vist at begge artene kan forventes å kunne etablere seg i Norge, og at en generasjon kan forekomme i Midt-Norge og to generasjoner i Sør-Norge. Utvikling av skade på potetknoller vil være mulig i Sør-Norge.
Forfattere
Helge Sjursen Arne Hermansen Elisa Gauslaa Ragnhild Nærstad Berit Nordskog Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I artikkelen "Brune nåler og skrot på barlind" i Gartneryrket nr. 13 i 2001, vart det nemnt at det i tillegg til soppane Pestalotiopsis sp. og Phomopsis sp. vart funne sporehus med sporar av ein sopp som på det tidspunktet ikkje var identifisert. Nye prøvar hausten 2003 av barlind (Taxus baccata) i parken ved Norges Landbrukshøgskole, syner at denne soppen framleis er til stades. Soppen er no identifisert til Cryptocline taxicola.
Forfattere
Nina Trandem Solveig Aasen Eline B. Hågvar Jørn Haslestad Solveig Haukeland Anita SønstebySammendrag
Artikkelen oppsummerer noen små forsøk som er gjort på biologi, overvåking og skade, samt med nye kjemiske midler, nyttenematoder og utgjerding i årene 2000-2003. Enkelte populasjoner av jordbærsnutebille ser ikke lenger ut til å la seg bekjempe med konvensjonelle plantevernmidler. Utenlandske forsøk har vist at jordbærplanter kan kompensere for opptil 50% avbitte knopper ved å utvikle nye knopper og/eller øke bærstr, men dette ser i liten grad ut til å gjelde norske jordbærplanter. I et økologisk felt som ble fulgt i 4 år, økte antall avbitte knopper per plante sterkt fra første til tredje høstingsår, for så å avta. I det tredje året var oppimot 80 blomsterknopper avbitt per plante. For å overvåke billebestanden i et felt, er registrering av selve billen ved risitng av planter over et hvitt fat en raskere metode enn å telle avbitte knopper, og sier også mer om mulig framtidig skade. Pilotforsøk med utgjerding og nyttenematoder har vist lovende resultater.
2003
Sammendrag
Jordprøver ble samlet inn fra ett økologisk og ett konvensjonelt jordbærfelt, fra hver av 6 lo-kaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Prøvetakingen ble foretatt i sep-tember/oktober 2002. Det er foreløpig påvist insektpatogene nematoder i slekten Steinernema i 3 av lokalitetene. Nematodene som er isolert oppformeres og vil bli artsidentifisert og un-dersøkt nærmere til bruk mot rotsnutebiller. I et laboratorieforsøk er to norske nematodearter testet ved to temperaturer mot larver av rotsnutebiller, sammenlignet med det kommersielle produktet Nemasys H. Fra dette prelimi-nære forsøket ble det etter to ukers inkubasjon observert mortalitet av larvene ved 6oC for en av de norske artene, og en noe lavere mortalitet for larver behandlet med Nemasys H.
Sammendrag
Frukttrær er en langsiktig kultur, hvor angrep av planteparasittære nematoder kan føre til avlingstap og tredød. Nematodenes effekter på frukttrær beror av nematodeartenes oppformeringsevne og skadelighet på det aktuelle plantematerialet. Forekomst av nematoder og skuddtilvekst i en beplanting av moreller ved Ullensvang forskningssenter i Hardanger indikerte en viktig rolle for nematoder i vekstforstyrrelser. For å begrense nematodeskadene i frukthager må jordprøver tas ut senest året før planting. Ved høye nematodetettheter bør feltet brakkes eller tilsåes med underkultur som vil senke smittenivået før det plantes med nematodefritt plantemateriale.
Sammendrag
Abstract. Soil samples from fields infected with Heterodera avenae, H. filipjevi and Globodera rostochiensis were examined for the presence of fungi on eggs and juveniles. Different levels of natural infestation of cysts by fungi were detected. Fungi belonging to the class Deuteromycota have been isolated from cereal cyst nematodes (Heterodera spp., H. avenae and H. filipjevi) and potato cyst nematode (Globodera rostochiensis). Verticillium chlamydosporium Goddard (syn. Pochonia chlamydosporia) was isolated from cereal cyst nematodes and Paecilomyces lilacinus (Thom) Samson was isolated from potato cyst nematodes. The aim of this study is to investigate the possible occurrence of microbial antagonists of cyst nematodes in Norway. This is the first report of fungi infecting cyst nematodes in Norway.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Undersøkelser i 1955 – 1963 og i 1995 - 1998 har vist at korncystenematoder er vanlig i områder med korndyrkning fra Sør-Norge til Nordland 65,5ºN. Dette er det nordligste funnet av korncystenematoder som noen gang er gjort til nå. I 2000 ble det rapportert funn av H. filipjevi i Sandefjord i Vestfold i forbindelse med skade på høst rug sort Danko. I patotypeundersøkelser av H. filipjevi i Sandefjord er det funnet den såkalt ”Gotlandstypen av havrecystnematoden patotype vest”. Symptomene forårsaket av H. filipjevi er vanlige som for cystenematoder, det vil si mer eller mindre store flekker, der planten vokser dårlig, mens ugresset i stedet hevder seg godt. At kornet spirer dårlig tidlig om våren kan være et symptom på angrep av cystenematoder. Erfaringer fra arbeidet med ekstraksjon av cyster av H. filipjevi viste at denne arten klekker raskere enn H. avenae, og trenger lavere temperatur. Derfor kan det forventes at skader i høstkorn kan bli omfattende. Bekjempelse av korncystenematoder ved hjelp av resistenssorter av korn, er det viktig å vite hvilke arter og patotyper av korncystenematoder som finnes i jorda, så en kan benytte riktig kornsort.
Sammendrag
Ved bekjempelse av korncystenematoder ved hjelp av resistenssorter av korn, er det viktig å vite hvilke arter og patotyper av korncystenematoder som finnes i jorda, så en kan benytte riktig kornsort. Ved hjelp av resistente sorter vil nematodetettheten reduseres. Tidligere erfaring har vist at resistent bygg er svært tolerant, og kan dyrkes ved høye nematodetettheter. Det er påvist flere arter og patotyper av korncystenematoder, og per i dag finnes ingen kornsorter som er resistente mot alle disse. I Norge og Sverige har testing for å finne resistente sorter foregått frem til 1990-tallet. De siste årene har skader forårsaket av korncystenematoder økt, og i Sverige har videre testing igjen blitt nødvendig. En oversikt av sorter med resistens vises.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge har korncystenematode Heterodera spp.(CCN) vært kjent siden 1925. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. I Vestfold har en i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Ved observasjoner av nematoderesistente kornsorter vinteren 1999, og høsten 2000 ble det undersøkt 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet H. avenae og/eller H. filipjevi i 13 av prøvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det startet et 3 årig prosjekt, "Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold". Målsettingen for prosjektet var å undersøke utbredelsen av CCN i Vestfold, og å finne tiltak for korndyrkere. Prosjektet startet i januar 2002. Det ble tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere. I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig vekst i kornåker. I tillegg til dette ble det gjort feltforsøk hos 3 kornprodusenter (lokaliteter :Kvelde, Stokke, Sandefjord) i Vestfold. Resultatene viser forskjeller i avling og oppformering når en sammenligner de 2 cystenematodeartene.