Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till Seehusen Trond Henriksen Chloé Grieu Ingerd Skow Hofgaard Andrea Ficke Kirsten Tørresen Franziska Fischer Marianne Bechmann Alice Budai Daniel Rasse Robert BarneveldSammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse på Stubberud i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 1,9 daa dyrka mark på gnr/bnr. 43/2 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. I rapporten vurderes jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og det gis anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 28. april og 6. juni 2023. Jordsmonnet er mellomleire av typen Albeluvisol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Matjorda har tilstandsklasse 1 og 2 (meget god og god). Ellers ble det funnet hagelupin, kanadagullris, russekål og valurt som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert et mulig tilflyttingsareal for et samlet volum av matjord på ≈ 475 m3. Arealet er et massedeponi som skal tilbakeføres til jordbruksareal. I rapporten gis veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. I ettertid har grunneieren trukket tilbake ønske om å motta matjord. Landbrukskontoret i Lillestrøm kommune har ikke kommet med flere aktuelle eiendommer.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i 1. kvartal 2023. Miljøovervåkingen er tilknyttet etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I løpet av 2023 har arbeidene med Flateland kraftverk vært omfattende, og de har i perioder foregått tett på Hovlandsåna. Ved Myklebostad har etablering av inntaksdam medført gravearbeider i, og omlegging av elva. Vannføringen har vært høy, og det har i perioder vært isdannelse og transport av is i elva. Opphopning av is har i perioder bidratt til økt partikkelinnhold i elva. Nitrogenavrenning fra anleggsarbeidene har ikke hatt noen tydelig påvirkning av vannkvaliteten, og den samlede tilstanden for totalnitrogen i Q1-23 var «svært god».
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I 2. kvartal 2023 (Q2) har Fv42 ved Myklebostad dam blitt tilbakeført til opprinnelig trasé og arbeidene er i stor grad ferdigstilt. Det var gjennomslag i overføringstunnel mellom Kjetevatn og Flateland 18.05.2023 og arbeidene ved Flateland har vært tilknyttet ferdigstilling av tunnel, kraftverk og utløpskanal. I april var det svært høy vannføring i Hovlandsåna og det var ikke mulig å sette ut loggerne før 04.05.2023. Vannføringen i Hovlandsåna har blitt svært redusert i løpet av juni og det har tidvis vært utfordrende å vurdere årsaken til forhøyede turbiditetsverdier registrert av loggeren nedstrøms aktivitetsområdet. I siste halvdel av juli har det vært mye nedbør og vannføringen har økt. Det har blitt tatt månedlige prøver ved alle tre stasjonene etter utsetting av loggere for å få en mer helhetlig oversikt over vannkvaliteten i elva. Resultater fra referansestasjonen viser at bakgrunnsverdiene for nitrogen jevnt over er lave, mens pH og fosfor har hatt noe større variasjon. Stasjonene videre nedstrøms mottar avrenning fra anleggsområder og har hatt høyere maksimalkonsentrasjoner av partikler, totalnitrogen og totalfosfor.
Forfattere
Nhat Strøm-AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lone Ross Lizhen Huang Erik Trømborg Roja Modaresi Hanne Kathrine Sjølie Kristina Bringedal GeddeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nhat Strøm-AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag