Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten omfatter oppfølgingsundersøkelser av et potteforøk med jordblandinger til regnbed, der hovedresultatene er behandlet i en masteroppgave ved NMBU. Overvintringsforsøkene viste at ulike stauder hadde forskjellig overlevelse etter perioder med vannmetning og tørke foregående vekstsesong. Dagliljen Hemerocallis 'Golden Chimes' overlevde i nesten alle jordblandingene, mens bare 35 % av plantene av Eurybia divaricata overlevde vinteren. Storfrytle Luzula sylvatica overlevde vinteren, men mange planter var likevel skadet av tilbakefrost og kom ikke i normal vekst gjennom vekstsesongen. Om lag halvparten av plantene av Amsonia orientalis overlevde vinteren. I de beste jordblandingene ble det funnet overlevende planter av alle fire staudeslag, mens i den dårligste jordblandingen var det bare så vidt at storfrytle overlevde.
Forfattere
Siri Svendgård-Stokke Hege Ulfeng Lise Dalsgaard Stephanie Eisner Roar Lågbu Ove Mindor Klakegg Eivind Solbakken Gunnhild Søgaard Geir-Harald StrandSammendrag
Denne rapporten skal gi grunnlag for å vurdere en eventuell leveranse av et kart som viser organisk karbon i norsk jordsmonn til FAO. Rapporten redegjør for bestillingen fra FAO, inkludert FAOs beskrivelse av formål og nytte av et Global Soil Organic Carbon Map (GSOCmap). Rapporten gir også en kort oversikt over hvordan GSOCmap er utarbeidet i våre naboland, og hvordan arbeidet med et nytt kart kan ses i sammenheng med Global Soil Partnership (GSP) og annet relevant arbeid NIBIO er involvert i. Rapporten skisserer fire alternativer for hvordan et SOC kart for Norge til bruk i GSOCmap kan utarbeides.
Sammendrag
Denne rapporten foreslår metodikk for å etablere arealrepresentativ naturovervåking (ANO) av terrestriske økosystemer i Norge. Rapporten redegjør for og evaluerer resultatene fra pilotprosjektet gjennomført i Trøndelag 2018, inkludert erfaringer knyttet til tids- og ressurs-bruk, og presenterer anbefalinger for implementering av et landsdekkende naturovervåkingsprogram, inkludert utvalgsmetodikk for overvåkingslokaliteter, feltprotokoll og forslag til datahåndtering. ANOs mål er å fremskaffe arealrepresentativ statistikk for tilstand og utvikling for naturtypene i fastlands-Norge og gi statistikk på indikatorer for vurdering av økologisk tilstand. I tillegg vil ANO kunne bidra med data på populasjonsutvikling hos karplanter som inngår i naturindeks og endringer som kan relateres til mulige effekter av menneskeskapte og naturgitte påvirkninger. Programmet vil derimot ikke kunne fremskaffe tilstrekkelig med data til å utforme nasjonal statistikk for sjeldne naturtyper, herunder hovedøkosystem semi-naturlig mark, eller sjeldne karplantearter. Uttestingen av ANO i Trøndelag baserer seg på forslaget til arealrepresentativ overvåking for økologisk tilstand i terrestriske økosystemer (Evju mfl. 2018), som igjen bygger på for-slaget til arealrepresentativ naturtypeovervåking (Strand mfl. 2016, Strand 2016). Pilotprosjektet testet feltmetodikken på 41 ulike flater i Trøndelag i 2018. Utvalget ble forsøksvis stratifisert på hovedøkosystemene skog, fjell, våtmark og seminaturlig mark. For den prak-tiske gjennomføringen av registreringene i felt var det nødvendig med en sekundær utvelgelsesprosess av flater som tok hensyn til logistikk, fremkommelighet og sikkerhet. På hver flate ble det etablert et regulært forband med 36 punkter. Grunnet begrenset tid i felt ble registreringer foretatt på 12 av 36 punkter per flate. Registreringer ble foretatt på to romlige skalaer: 1 m2 (dekningsgrad av alle karplantearter) og 250 m2 (en rekke variabler, herunder dekning av ulike sjikt og fremmede arter). På hvert punkt ble naturtypen kartlagt etter Natur i Norge (NiN) sin kartleggingsinstruks for målestokk 1:5000. Kapittel 2 og 3 omhandler arbeidet som ble utført i pilotprosjektet og vi foreslår med bak-grunn i erfaringene en revisjon av feltmetodikk med tilhørende protokoll. Kapittel 4 omtaler lagring og håndtering av fritt tilgjengelige data. I kapittel 5 diskuterer vi metodikk for overvåking og alternativer for implementering av ANO på landsbasis. Basert på resultater fra pilot-studien simuleres usikkerhet i estimater av indikatorer for økologisk tilstand som funksjon av antall flater og punkter per flate, som grunnlag for anbefalinger til endelig overvåkings-opplegg. NØKKELORD : naturovervåking, arealrepresentativt utvalg, NiN-naturtypekartlegging, vegetasjonsanalyse karplanter, økologisk tilstand, KEY WORDS : nature monitoring, vegetation mapping, vascular plants, ecological condition
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag