Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland Frøseth Anne-Kristin Løes Silja Valand Guro Brodal Karin Ullvén Clara GustavfssonSammendrag
Ett bra utsäde är en förutsättning för en lyckad spannmålsodling. Utsädet bör ha god grobarhet,vara friskt samt ha minsta möjliga inblandning av annat frö. Rensning och kvalitetstestning är betydelsefullt för att uppnå detta, men grunden läggs genom att ha kontroll över odlingsförhållanden, tröskning, torkning och lagring.
Sammendrag
I dagens verden med krig og høye priser er matproduksjon og selvforsyningsgrad viktige temaer. Produksjonen av mathvete er viktig for å øke Norges selvforsyningsgrad. Norsk mølleindustri har svært spesifikke kvalitetskrav til kornet de bruker i sine melblandinger. Dette medfører at det tradisjonelt sett har blitt importert mye hvete slik at man har fått hvete som passer møllenes kvalitetskrav. Der det har vært brukt norsk hvete har mesteparten av denne tradisjonelt vært vårhvete. For å øke norsk selvforsyning må det dermed produseres mer hvete som oppfyller disse kvalitetskravene. Produksjon av høsthvete som har større avlingspotensiale kan være et viktig ledd i å øke selvforsyningsgraden, men da må kvaliteten være tilpasset møllenes behov. Formålet ned dette masterarbeidet er å studere hvordan strategier for delt nitrogengjødsling kan påvirke avlingsoppbygningen og proteininnholdet i kornet, og om bruk av N-sensor målinger ved aksskyting/blomstring kan være et hjelpemiddel for å oppnå en mer presis gjødslingsveiledning til bonden. Fem gjødselbehandlinger, fire lokasjoner og tre sorter ble brukt for å undersøke effekten av delt nitrogengjødsling. Hvert felt inneholdt i tilegg tre gjentak hvor hvert gjentak inneholdt alle kombinasjonene av gjødselbehandling og sort. Det ble tatt klippeprøver og N-sensormålinger ved aksskyting og blomstring for å undersøke opptatt nitrogen gjennom vekstsesongen samt undersøke om dette kan brukes til å predikere blant annet proteininnhold ved høsting. Proteininnholdet ble derimot påvirket av både total nitrogenmengde og fordelingen av nitrogen mellom delgjødsling en og to. Proteinprosenten var signifikant høyere for forsøksleddet som fikk 8 kg nitrogen ved første delgjødsel og 6 kg nitrogen ved andre delgjødsling enn forsøksleddet som fikk 14 kg nitrogen ved første delgjødsling og ingen gjødsel ved andre delgjødsling. Begge forsøksleddene fikk 8 kg nitrogen om våren. For avlingsnivå er sortsvalg viktigere enn gjødselbehandling. Kuban ga signifikant høyere avling enn både Bernstein og Ellvis. Det ble gjennomfør N-sensormålinger ved aksskyt og blomstring, og det ble tatt klippeprøver for å måle reelt N-opptak i plantebestandene ved disse tidspunktene. N-sensormålingene underestimerer nitrogenopptaket noe i forhold til klippeprøvene, spesielt når plantebestandet er preget av tørkestress. Ca. 2/3 av variasjonen i nitrogenopptaket ved z49 og z65 kunne forklares av modellen. Mer forskning og et større datamateriale er nødvendig for å utarbeide bedre modeller.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt som hadde til formål å øke kunnskapen om effekten av å utelate fosfor på grasarealer med meget høye P-AL-verdier etter langvarig gjødsling med ulike typer husdyrgjødsel. Vi har gjennomført gjødslingsforsøk med fosfor både i veksthus og felt. Jorda, som ble brukt i veksthusforsøket, ble kartlagt ved hjelp av en rekke ulike kjemiske analyser for å best mulig kunne forklare avlingsresponsen på fosforgjødsel. Feltforsøkene ble gjennomført både i Nord-Norge og Sør-Norge. Vi fant ingen effekt av husdyrgjødseltype på hvordan fosforet er bundet i jorda. I veksthusforsøket viste P-AL en brukbar sammenheng med avlingsresponsen for fosforgjødsel. I feltforsøkene var det bare feltet med det laveste P-AL-nivået (P-AL 11) som viste signifikante avlingsutslag for fosforgjødsling. På de andre feltene ble det ikke registrert noe utslag på avling eller fosforopptak for økende mengde fosforgjødsling. På grunn av meget høye P-AL-verdier (P-AL>14) har jorda bidratt med nok fosfor til å dekke behovet til graset, og bekrefter dermed anbefalingen i NIBIOs gjødslingshåndbok om at det ikke er behov for fosforgjødsling når P-AL>14. Avlingsresultatene fra Nordland kunne ikke bekrefte et ekstra fosforbehov på grunn av kald jord om våren. Ved kald jord blir også veksten begrenset, og fosforbehovet blir da mindre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag