NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Prosjektet har sammenlignet melkeproduksjon i Norge, Sveits og Østerrike. Hensikten med prosjektet har vært kunnskapsutvikling og å vurdere hva vi kan lære med hensyn til likheter og forskjeller mellom landene, og sett i forhold til landbrukspolitiske mål i Norge. Et utvidet sammendrag følger på side 6.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartleggingen som er utført i Steinsdalen og Eikedalen i forbindelse med reguleringsplan for fv.49. Resultatene fra denne kartleggingen er brukt for å framskaffe ulike temakart som beskriver jordas agronomiske potensial og utfordringer.
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
The purpose of the experiment was to investigate whether the Potato Cyst Nematode (PCN) will survive steam treatment in SoilSaver. The results from the SoilSaver experiments show that heat treatment with steam affects PCN’s ability to hatch from the eggs. Juveniles who did hatch, died shortly after. No larvae or eggs that survived the treatment were found in any of the replications.
Sammendrag
‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg fra 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra ni forsøksår (2014-2023), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.
Forfattere
Katharina Hobrak Anne-Grete Roer Hjelkrem Anne Kjersti Bakken Bjørn Borchsenius Henrik Forsberg Mathiesen Christian Wilhelm Mohr Gunnhild Søgaard Jostein FrydenlundSammendrag
I rapporten beskrives hvordan arealbruksendringene ved etablering av bakkemonterte solkraftverk påvirker opptak og utslipp av klimagasser. Det redegjøres også for hvordan ulike grader av skygge påvirker produksjonen av gras i ulike regioner i Norge. I tillegg beskrives driftstekniske utfordringer ved samproduksjon av strøm og jordbruksvekster. Rapporten belyser også hvilke konsekvenser fire planlagte solkraftverk kan få på opptak og utslipp av klimagasser fra arealbrukssektoren.
Forfattere
David Kniha Paul Eric Aspholm Ida Marie Luna Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Pettersen Ingrid Helle Søvik Sari Magga Rolf Randa Lisbet H. Baklid Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Since 2005, the population of the trans-border brown bear (Ursus arctos) in Trilateral Park Pasvik-Inari (Norway-Finland-Russia) has been monitored by using genetic analyses of hair and faeces collected randomly in the field. A more systematic method using hair traps every fourth year was initiated in 2007 to collect brown bear hairs for genetic analysis. The method consisted of 56 hair traps in Norway, Finland and Russia in a 5 x 5 km2 grid cell system (ca 1400 km2). The project was repeated in 2011, 2015, 2019 and now in 2023. This season’s sampling was carried out in Pasvik (Norway) - Inari (Finland) area (43 squares, 1075 km2), using the same methodology as in the previous studies. A total of 97 samples were collected, where 45 samples came from Finland and 52 samples from Norway. In the bear specific analysis, 71 (73 %) of the 97 hair samples were positive. A complete DNA profile could be determined for 63 of the positive samples. In total, 22 different bear individuals were detected (10 females and 12 males). Of these 22 bears, 12 bears were detected in previous years, while 10 were previously unknown bears. In total, 13 bears were detected in Finland and 11 bears in Norway. This year’s sampling has the 2nd highest success rate in number of individuals detected per grid square, with 0,51 individual per grid square compared to 0,81 individuals in 2019 (highest success rate), 0,49 in 2015, 0,35 in 2011 and 0,42 in 2009. Our results showed that even with a smaller study area, the hair trap project every 4th year provides valuable information on the brown bear individuals in addition to a random sampling in the field (The National Monitoring Program for brown bears in Norway).
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Tobias A. Fuchs Elin Blütecher Trond Olav Pettersen Ove Hetland Trygve S. AamlidSammendrag
Erfaring har vist det er krevende å etablere blomsterengarter fra frø både i eksisterende grasmark og ved såing på bar jord. Dette er utfordringer som må løses for en mer målrettet restaurering eller rehabilitering av natur. Tidligere prosjekter har pekt på egenskaper hos planteartene, kvaliteten på frøet, og metoder for etablering som viktige faktorer. I dette prosjektet undersøkte vi 1) om frøplanteegenskaper kan forklare ulike blomsterengarter sine evner til å etablere seg i felt og 2) om bruk av eBeetle frøhøstemaskin til sams høsting av lokalt frø i donorenger kan være et alternativ til frøblandinger basert på håndhøsta og oppformerte frø av enkeltarter. Vi dokumenterte stor variasjon i frøplanteegenskaper for i alt 41 blomsterengarter. Selv om disse egenskapene gav en god prediksjon av plantevekst, men klarte ikke å predikere responser på konkurranse i like stor grad. Vi fant likevel at egenskaper for effektiv ressursinnhenting forklarer etablering for noen av artene. Det er altså noen mekanismer eller faktorer i selve konkurransesituasjonen som ikke er tilstrekkelig undersøkt. Feltetablering av frø samlet med eBeetle ble sammenlignet med håndhøstet frø fra de samme donorengene ved såing i bar jord i tre mottakerenger i Grimstad, Kongsberg og Asker. For utvalgte semi-naturlige arter som ofte er av høy prioritet i restaurering, ga frøblandinger basert på håndhøsta frø vesentlig bedre tilslag enn frø høsta med eBeetle. Frøhøstemaskinen klarte ikke høste en tilstrekkelig mengde av disse utvalgte artene og frøene ble tynnet ut med store mengder frø av vanlige arter og uønska arter som rotugras og grove, kraftigvoksende grasarter. Det var betydelige forskjeller i resultater mellom mottakerengene og arter. eBeetle egner seg for høsting av vanlige arter i enger uten rotugras eller andre problemarter, men må suppleres eller erstattes av tradisjonelt oppformerte naturfrøblandinger for etablering av et større mangfold arter fra semi-naturlige enger.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Lina Mathea Gunvaldsen Sean Erik Foss Erling Ween Eriksen Mari ØgaardSammendrag
Takflater i byene skal helst være flerfunksjonelle der det skal produsere energi, håndtere overvann, bidra til biologisk mangfold, bidra til å kjøle ned byen i varme perioder osv. Slik flerbruk av takflater kan gi en del målkonflikter, men også noen synergier. I et prosjekt for Oslobygg ble målkonflikter ved bruk av solcellepaneler på grønne tak undersøkt. Prosjektet ble gjennomført med befaringer av kombinasjonstak med målinger og prøvetaking på tak, målrettede intervjuer og en workshop med næringsaktører og byggeiere. Til sammen 10 kombinasjonstak ble inkludert i befaringene. Prosjektet avdekket svakheter på flere nivå - fra selve konseptutviklingen, til anbud og kontrakter, og videre gjennom anleggsfasen, vedlikehold og drift. Rapporten tar for seg disse svakhetene og drar sammen en syntese og presenterer noen anbefalinger som kan brukes aktivt i implementeringen av klima- og overvannstrategier. Undersøkelsene viste tydelig konflikter mellom optimalisering og vedlikehold av vegetasjonen og energiproduksjonen for de fleste takene, men det er også eksempler på tak der det fungerer godt. Synergiene i form av mer effektiv energiproduksjon var mindre tydelige, men også mindre undersøkt. Flere av disse konfliktene kan unngås ved bedre prosjektering og involvering av leverandører i en tidlig fase. I tillegg til dette er det et stort behov for opplæring og instrukser for driftspersonell, både for den grønne delen av taket og for panelene.
Sammendrag
Formålet med arbeidet var å sammenligne møller for maling av grasprøver før kjemisk analyse og NIR-analyse. Alternative mølletyper ble testet for homogenitet av malt tørket gras (kornfordeling). Ferdig malte prøver er analysert for fôrkvalitetsparametre på to forskjellige NIR-analyseapparat for å teste om mølletype påvirker resultatene. Konklusjon er at valg av mølle ikke påvirker analyseresultatet.
Sammendrag
Tunneldrivevann fra sprengte tunneler inneholder mye nitrogen. Påviste konsentrasjoner varierer ofte mellom 30 og 150 mg N per liter, avhengig av drivemåte, innlekking av grunnvann fra og grad av resirkulering. Det antas at i størrelsesorden 30-40 % av udetonert nitrogen i sprengstoffet følger tunnelvannet, mens resten følger sprengsteinen. Etter oppdrag fra Statsforvalteren i Viken har NIBIO gjennomført et pilotforsøk for nitrogenrensing av tunnelvann i et biofilter av flishogd gråor blandet med skjellsand. Pilotforsøket er gjennomført på utbyggingsprosjektet E16 Bjørum-Skaret som et samarbeid med Statens vegvesen og Skanska. Rapporten presenterer resultater fra forsøket.