Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Osen kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2019, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at Osen har om lag like tett med beitetrær som andre områder vi har taksert i Sør-Norge, men bare halvparten så tett som nærliggende Stjørdal. Bjørk utgjør nesten alt buskbeitet, både i treantall og skuddproduksjon. Beiteplanter i feltsjiktet viser liten variasjon i Osen, men dekningen av blåbær – en viktig beiteplante – er som gjennomsnittet for Sør-Norge. Beitetilbudet varierer mye mellom områder i kommunen. Praktisk talt alt beite finnes i dalsidene ned mot bygda. På høydedragene er det få beiteplanter for elg. Kommunen har samlet sett et meget høyt beitepress, og trolig over også bjørkas tålegrense. Det er lite av andre lauvarter i området, så et svekket bjørkebeite kan ha stor betydning for fremtidig beiteproduksjon. Noe uventet fant vi generelt lavt beitepress på furu. Det kan ha sammenheng med at furu i Osen vokser på særlig næringsfattig mark, og befinner seg på høydedragene, som er mindre attraktive for elg vinterstid. Vi har grovt estimert nåværende ernæringsmessige bæreevne i Osen til å være maks 1.0 elg/km2 (bestand etter jakt). Sett og felt elg statistikken indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært opp mot 1.4 elg/km2, og at den er svakt økende (8% per år).

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Gjøvik kommune og Gjøvik bestandsplanområde utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2007, 2012 og 2018, for å kunne si noe om utvikling i beitetilbud og beitepress. Årets takst viser en markant økning av nylig hogst. Høydeklasse 0 (hogd siste året) utgjorde 5x mer av det takserte arealet enn typisk for våre elgbeitetakster på Østlandet. H.kl. 0 og 3, som begge har tilnærmet null elgbeite i Gjøvik, utgjorde nå til sammen 38% av arealet mot tidligere 15%. Dette gjenspeiles i redusert tilbud av beiteplanter, særlig av rognetrær (halvert tetthet). Noe av nedgangen forklares også med at vi utvidet årets takstlinjer til å bedre dekke et tverrsnitt av skogen (tidligere takster har vært noe konsentrert til de mest produktive arealene). I tillegg var forsommeren 2018 rekordtørr, og den foregående vinteren særlig snørik. Som ventet viser derfor årets takst et langt høyere beitepress enn tidligere, og betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense for samtlige beitearter i busksjiktet. Det er derfor grunn til å advare om at elgbestanden var stor i forhold til beitenes nåværende bæreevne. Et for høyt beitepress på beiteplantene, selv over få år, kan føre til redusert beiteproduksjon som vedvarer til tross for en forventet snarlig økning i tilgang til h.kl 2. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til maks 0.7 til 1.1 elg/km2 (vinterbestand), og bestanden er nå omlag 1.0 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Vestre Toten kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2018, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress (grunntakst). Vi fant at Vestre Toten har like mye bjørk, rogn og Salix, men betydelig mindre furu og annet lauv enn øvrige områder vi har taksert på Østlandet. Vi fant et svært høyt beitepress på både rogn og Salix. Det var betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense. Vi fant også et uvanlig høyt beitepress på bjørk, noe som kan ha vært forsterket av at forsommeren 2018 var rekordtørr og den foregående vinteren var særlig snørik (på hele Østlandet, ikke bare på Toten). Elgbestanden er for høy hvis målet er å opprettholde beiteproduksjon på både ROS og bjørk. Den synes derimot ikke for høy i forhold til det totale beitets nåværende bæreevne, forutsatt at det høye beitepresset vi nå observerte på bjørk er forbigående. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til å være maks 1.0 til 1.7 elg/km2 (vinterbestand), mens bestanden nå er omlag 1.3 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni/juli 2016. Dette er en oppfølging av tilsvarende takst utført i 2015, med formål å kunne si noe om beiteproduksjon og beitepress på de enkelte jaktvald. NIBIO understreker at slike tall må brukes med forsiktighet på valdnivå, både fordi antall takstflater er få per vald og fordi det er ukjent i hvor stor grad elgens områdebruk følger valdgrenser. Tilbudet av buskbeite (lauv og furu) er lavt i alle vald sammenliknet med Østlandet for øvrig (listet fra størst til minst skuddproduksjon: Veldre, Furnes, Brøttum, RJFO, Nes), mens dekningen av beiteplanter i feltsjiktet følger Østlandet. Beitepresset (andel vinterbeita skudd) er også høyt i alle vald (listet fra størst til minst beitepress: RJFO, Veldre, Nes, Brøttum, Furnes), og trolig over de fleste planteartenes tålegrense.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni/juli 2015. Beiteproduksjonen er svært lav. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i hele det takserte området, og for sommerbeite innenfor fellesbeitet for husdyr. I lys av at beitetrykket (andel vinterbeitet skudd) trolig er over plantenes tålegrense, anbefaler vi at tetthet av både elg og husdyr vurderes nøye, også mtp. eventuelle endringer i kondisjon på elgbestanden.