NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Kortnebbgås spesielt, men også hvitkinngås har påført gårdsbruk i Trøndelag, Helgeland og Vesterålen/Lofoten betydelig skade under trekket til og fra Svalbard i en årrekke. Både såkorn og gras spises i betydelige mengder, og gjessene påfører også jordene andre beiteskader (nedtramping av gras, ekskrementer). Gårdsbruk lenger nord, i Troms og Finnmark, har stort sett vært forskånet for beiteskader fra disse artene, siden Vesterålen/Lofoten tradisjonelt har vært siste stoppested før Svalbard. Et prosjekt i regi av NIBIO i 2020, samt interessante observasjoner i 2021 indikerer nå at dette kanskje er i ferd med å endre seg.
Forfattere
Kristine Valle Eli Mari Øverdahl Stephanie Degenhardt Kim Weger Wendy Fjellstad Sebastian EiterSammendrag
Participating in a neighbourhood and community garden has positive social and emotional impacts, as well as the satisfaction derived from growing food. Adults and teenagers participating in gardening activities at Linderud farm in Oslo report positive experiences most commonly related to social networks, growing food, feelings/emotions and aesthetics.
Sammendrag
Eiere av østlandsk rødkolle har erfart at enkelte kalver får nyvler og noen får til og med horn. Det skal ikke forekomme i en kollet rase og derfor har det vært stilt spørsmål ved hvordan slikt kan skje.
Sammendrag
De siste tjue årene har det blitt stadig flere kyr av de bevaringsverdige storferasene. Den største økningen har skjedd de ti siste årene ved at det har blitt markant flere ammekyr, mens antall melkekyr er relativt stabilt.
Sammendrag
2019 mearridii Stuoradiggi álggahit indiviidamerkema bohccuide. Mearrádus eaktudii ahte dat ii čađahuvvo ovdal go praktihkalaš ja teknihkalaš čovdosat leat sajis. Viidásit daddjo ahte árbevirolaš bealljemerken galgá ain jotkojuvvot. Norsk Instituhtt for bioøkonomi (Norgga bioekonomalaš Instituhtta) (NIBIO) lea ovdal geahččalan ovttastahttit árbevirolaš boazomerkema elektrovnnalaš mearkkaiguin mii lei heivehuvvon RFIDteknologiija vuođul. Dán POP`as sáhtát lohkat eambbo lohkat daid vásáhusaid birra.
Sammendrag
Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.
Sammendrag
I 2019 vedtok Stortinget innføring av individmerking av rein. I vedtaket forutsettes det at dette ikke gjennomføres før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Videre slås det fast at tradisjonelle eiermerker (snitt i ørene) skal videreføres. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har tidligere gjort forsøk med å kombinere tradisjonelle eiermerker med elektronisk merker basert på RFID-teknologi. I denne POP’en kan du lese om erfaringene med dette.
Sammendrag
NIBIO lea staateles dotkemeinstituhte mij dotkeminie, evtiedimmiebarkojne jïh -bïevnesebæjhkoehtimmine gïehtele mah leah vïedteldihkie aalkoejieliemasse jïh miehtjiesdajveåtnose.
Sammendrag
Fangvekstenes bladmasse beskytter jorda og kan redusere erosjon og tap av partikkelbundet fosfor, men i kaldt vinterklima kan fosfor i bladmassen gi opphav til tap av løst fosfat ved overflateavrenning. Resultater fra et fire-årig forsøk viste at tapene av løst fosfat var lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst i tre av forsøksårene. I et år med barfrost, derimot, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter, begge med vårkorn.
Sammendrag
Gudbrandsdalslågen er Mjøsas største tilløpselv og er avgjørende både for vannkvaliteten og den økologiske dynamikken i Mjøsa. Vannkvaliteten i Lågen er bedret sammenliknet med 1970- og 80-tallet, og til tross for mye jordbruk og bebyggelse i hele Gudbrandsdalen er den økologiske tilstanden god eller svært god med hensyn til eutrofiering langs mesteparten av elva. Det er imidlertid indikasjoner på at både transport og konsentrasjon av fosfor og nitrogen har økt det siste tiåret, bl.a. som følge av hyppigere flommer. De menneskeskapte tilførslene av fosfor til Gudbrandsdalslågen kommer fra jordbruket i tillegg til avløp. Jordbruket i nedbørfeltet til Lågen er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Over de siste 20 årene har det vært en liten nedgang i antall melkekyr, men for øvrig har husdyrtettheten vært ganske stabil. Bruk av fosforfri mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel er et viktig tiltak for å redusere fosforavrenningen, særlig der jordas fosforstatus er høy. Konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Gudbrandsdalslågen.