Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

JOVA-programmet overvåker landbruksdominerte nedbørfelt i Norge. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Formålet med overvåkingen er å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder.

JOVA Collage
Foto:

Et nasjonalt overvåkingsprogram

JOVA-programmet (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. Totalt elleve nedbørfelt inngår nå i JOVA-programmet, alle med kontinuerlig registrering av vannføring og prøvetaking for analyser av næringsstoffer og partikler. Plantevernmidler overvåkes gjennom vekstsesongen i seks av nedbørfeltene. Samtidig registrer bøndene landbruksaktiviteten i nedbørfeltet. Dette gir grunnlag for å undersøke sammenhenger imellom driften på jordbruksarealene og vannkvaliteten i bekkene. De overvåkede nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis.
 
I JOVA-databasen finnes det lange tidsserier med resultater fra overvåkingen, både for nedbørfeltene som overvåkes nå og for andre felt som har vært omfattet av overvåkingen tidligere.

Formålet med JOVA

Formålet med JOVA-programmet er å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Nedbørfeltene som overvåkes representerer ulike jordbruksområder i Norge, med særlig fokus på belastede driftsformer og regioner. JOVA skal sikre et høyt kunnskapsgrunnlag for statlig og regional forvaltning om effekter av  landbruksdrift og miljøvennlige driftsformer.

jova_logo_stor_pos_tekst.png

 

 

 

 

 

 

 

Hva brukes resultatene til?

Resultatene fra JOVA-programmet brukes til nasjonal og internasjonal rapportering av myndighetenes oppfølging av mål og avtaler for landbruket og i dokumentasjon av status og utvikling for landbrukspåvirket vannmiljø. JOVA danner et viktig grunnlag når tiltaksanalyser skal utarbeides. Tiltaksanalysene er sentrale i arbeidet med implementering av vannforskriften som oppfølging av EUs rammedirektiv for vann.  Les mer om rammedirektivet for vann på Vannportalen. Mattilsynet bruker resultatene i sitt arbeid med godkjenning av plantevernmidler. 

Tilgang til JOVA-data

Data fra JOVA-programmet kan benyttes til forskning og andre formål.
 
Dataene er tilgjengelige på flere måter: I våre rapporter, som nedlastbare vedlegg til feltrapportene (følg lenke "Nedbørfeltene" øverst på siden), nedlastning i nettportalen JOVADATA (følg lenke til venstre) og som direktebestilte datauttrekk fra vår database. Det utleveres ikke data som kan tilbakeføres til enkeltbruk i overvåkingsfeltene.
 
Uttrekk fra databasen kan bestilles via e-post til jova@nibio.no. Ved bestillinger som innebærer tidkrevende datauttrekk og bearbeiding av data må kostnadene betales av brukeren. 
 
Følgende oppgis som kilde ved bruk av JOVA-data:

Norsk: NIBIO, Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA).

Engelsk: NIBIO, The Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVA).

Fagområder

Programmet består av to fagområder: Næringsstoffer og erosjon og plantevernmidler (pesticider).  I tilknytning til enkelte JOVA-felt gjennomføres også en rekke forskningsprosjekter knyttet til å årsaksforklare prosesser som skjer i nedbørfelt.

Publikasjoner

Sammendrag

Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...