Jordarbeiding om høsten påvirker vannkvaliteten

Stubbåker_MB

Stubbåker ved Østensjøvannet i Ås kommune, Viken. Foto: Marianne Bechmann. 

25 års overvåkingsdata viser at det er en sammenheng mellom jordarbeiding om høsten og redusert vannkvalitet i jordbruksbekker, særlig i perioder med mye nedbør og avrenning.

Å unnlate jordarbeiding om høsten og blant annet la åkeren overvintre i stubb, regnes for å være det viktigste vannmiljøtiltaket i landbruket. Formålet er å redusere avrenning av jord og næringsstoffer, da særlig fosfor.

Marianne Bechmann er seniorforsker ved NIBIO der hun blant annet jobber med programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Hun forteller at ruteforsøk med avrenning fra mindre arealer med samme jord og værforhold har vist at vannmiljøtiltaket «ingen jordarbeiding om høsten» har god effekt.  

– Vi har imidlertid lurt på om det er mulig å se forbedringer i vannkvaliteten i jordbruksbekker når det ikke pløyes om høsten. Det er nemlig ikke slik at alt av areal er høstpløyd eller overvintrer i stubb, sier hun.

På JOVAs overvåkingsfelt utføres det hvert år en kombinasjon av ulike typer jordarbeiding, noe som gjør det vanskelig å identifisere signifikante forskjeller for hvordan hver enkelt virker inn på vannkvalitet.

– For å kunne se forskjellene i vannkvalitet trenger vi noen år der mye er høstpløyd og andre år der mye ligger i stubb. 25 års overvåkingsdata er derfor gull verdt, sier Bechmann.

– For to av bekkene som har blitt overvåket under hele perioden, kan vi nå se en sammenheng mellom jordarbeiding i nedbørfeltet om høsten og redusert vannkvalitet, spesielt i perioder med mye nedbør og avrenning.

erfl-20200922-134421.jpg
Å la åkeren overvintre i stubb er et effektivt tiltak mot jord- og næringsstofftap til nærliggende vannforekomster. Foto: Erling Fløistad.

Jordarbeiding på høsten gir mer fosforavrenning

Ett av de to nedbørfeltene som er blitt overvåket i JOVA-programmet, ligger på Romerike. Data herfra viser at det er en sammenheng mellom jordarbeiding om høsten og fosforavrenning den etterfølgende vinteren.

– I årene med mer jordarbeiding om høsten, er fosforavrenningen signifikant større fra dette feltet enn i de årene det jordarbeides mindre, forteller Bechmann. Hun understreker at partikkelavrenningen ikke viser tilsvarende sammenheng med jordarbeidingen.

– Partikkelavrenning har flere kilder utenom jordbruksarealet, for eksempel bekkeerosjon eller hydrotekniske problemer, noe som kan tilsløre sammenhengen med jordarbeiding, forklarer hun.

For det andre overvåkingsfeltet, som ligger i Follo, er det ikke funnet en generell sammenheng mellom jordarbeiding om høsten og fosforavrenning. Likevel viser resultatene fra overvåkingen at jordarbeiding på høsten har en signifikant effekt på fosforavrenningen i år med mye nedbør. Effekten jordarbeiding har på vannkvalitet når det er lite nedbør, er imidlertid ikke mulig å fastslå.

– Når det regner mye, ser vi at jordarbeiding på høsten har en tydelig effekt på vannkvaliteten i nærliggende jordbruksbekker. Dette er noe å være obs på med tanke på at et fremtidig klima mest sannsynlig vil bringe med seg mer nedbør, og mer intens nedbør, sier Bechmann.

erfl-20200922-144040-2.jpg
Seniorforsker ved NIBIO, Marianne Bechmann. Foto: Erling Fløistad.

Mange faktorer spiller inn

Ruteforsøk utført av Bechmann og hennes kolleger viser at økt nedbør og økt nedbørintensitet gir større tap av jord og fosfor, i tillegg til at effekten av jordarbeidingstiltak blir større. Nedbørfelt er imidlertid komplekse systemer der avrenningsprosessen avhenger av samspillet mellom vær, jordtype og jordbrukspraksis.

– Det er vanskelig å dokumentere effekter av jordarbeidingstiltak på vannkvalitet i nedbørfeltet, blant annet fordi været det enkelte året i overvåkingen har stor betydning for hvordan vannkvaliteten blir, forteller Bechmann.

Når det regner mye, havner mer partikler og fosfor i jordbruksbekkene uavhengig av om jordet er pløyd eller ikke. NIBIO-forskerne Dominika Krzeminska og Robert Barneveld som analyserte overvåkingsdataene, fant ut at rundt 49-76 prosent av den årlige variasjonen i sedimentavrenning skyldes nedbørmengde, jordarbeiding og antall frostdager.

– Nedbørmengde viste seg å være den viktigste faktoren, men samspillet mellom nedbør og temperatur, og samspillet mellom jordbruksaktiviteter og vær har også stor betydning, forteller Krzeminska.

– Om bonden pløyer før eller etter en regnepisode, har altså mye å si for hvor mye sediment- og fosforavrenning det vil være, avslutter hun.

KONTAKTPERSON
12-14-15.jpg
Fakta

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) har som mål å understøtte forvaltningen med data og kunnskap om miljøeffekter av landbruksdrift.  JOVA har foretatt en dataanalyse som spesifikt er rettet inn mot de regionale miljøprogrammene. Et viktig tiltak i de regionale miljøprogrammene er ingen jordarbeiding om høsten.

I NIBIO-rapporten Jordarbeiding – effekt på jord- og fosfortap har forskere sett nærmere på dette tiltaket ved å undersøke effekter av jordarbeidingen på vannkvalitet i jordbruksbekker.

Marianne Bechmann ledet prosjektet og har sammen med kolleger Dominika Krzeminska, Sigrun Kværnø og Robert Barneveld gjennomført dataanalyser og diskutert resultater og konklusjoner. I tillegg har Johannes Deelstra bidratt i diskusjoner av resultater. Jordarbeidingsindikatorer er utarbeidet av Sigrun Kværnø, mens Csilla Farkas har stått for modellering av effekter av jordarbeiding med INCA-SED-modellen. Beregningsmetoder for anvendte variabler er utviklet av Hans Olav Eggestad.

Marit Hauken har som koordinator for JOVA-programmet medvirket til at arbeidet ble initiert. Hun har også deltatt med innspill og tekstbearbeiding i denne rapporten.

Arbeidet er finansiert med kunnskapsutviklingsmidler tildelt JOVA-programmet for 2018, 2019 og 2020.

JOVA Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket
ef-20140404-184112.jpg
Høstpløying kan bidra til redusert vannkvalitet i jordbruksbekker, spesielt i perioder med mye nedbør og avrenning. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Et av de viktigste vannmiljøtiltakene i landbruket er tilskudd til overvintring i stubb («ingen jordarbeiding om høsten»). Tilskuddssatsene har variert over tid og regionalt. Det har dessuten vært forskjell på tilskudd til arealer i ulike erosjonsklasser og siden 2013 har det vært fokus på å øke tilskuddene til arealer med høy erosjonsrisiko og redusere eller fjerne tilskudd på arealer med lav erosjonsrisiko. De varierende tilskuddsordningene sammen med værforholdene de enkelte årene har hatt betydning for hvor store arealer som har blitt jordarbeidet om høsten...….

Sammendrag

Gjennom regionale miljøprogram (RMP) og spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) blir det gitt tilskudd til tiltak i jordbruket som skal bidra til bedre vannkvalitet. Gårdbrukernes gjennnomføring av tiltak påvirkes imidlertid av mer enn bare tilskuddene. I denne studien har vi gjennomført en spørreundersøkelse med formål å kartlegge gårdbrukernes motivasjon for å gjennomføre vannmiljøtiltak. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2020 og begrenser seg til kornprodusenter i Akershus og Østfold. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 3026 kornprodusenter og det kom inn totalt 1071 svar, noe som gir en svarprosent på 35.....