Knapt med tid for jordarbeiding

P1010243_cropped.jpg

Kristian Hoel Sæther er kornbonde på Kråkstad i Ski. Han sier det virker som om nedbøren øker og at det stadig blir kortere tidsrammer til å bearbeide jorda på. Foto: Siri Elise Dybdal.

Ny forskning viser at bøndene i årene som kommer må regne med at enda mer og mer intens nedbør vil skape utfordringer for jordbruket.

I fjor kunne ikke bonden Kristian Hoel Sæther på Kråkstad i Ski så høsthvete på grunn av kraftig regn i jordarbeidingsperioden. Også i høst har våt jord vært en bekymring for bonden. 

- På høsten i fjor måtte jeg avstå fra å så høsthvete på grunn av vått vær. I år var jeg i rute, men så ble jeg forsinket av regn. Det virker som om nedbøren øker. Derfor har vi veldig korte tidsrammer til å bearbeide jorda på, sier Sæther.

 

Våtere somre

Meteorologisk institutt bekrefter at det har blitt våtere i Norge de siste 100 årene. Dette er en gjennomgående trend for hele perioden, men spesielt tydelig for de siste 20-25 årene.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) overvåker representative nedbørfelt med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis i de viktigste jordbruksområdene i landet. Nye tall fra det såkalte JOVA-programmet (Program for jord- og vannovervåking i landbruket) viser at nedbørsmengden på Østlandet har i økt i sommermånedene. Dette var tilfelle både i overvåkingsfeltet på Ås og på Romerike. 

I tillegg viser JOVA-analyser at antallet tørre dager tilgjengelig til jordarbeiding kan komme til å synke betraktelig på landsbasis i fremtiden. Dette kan ha stor betydning for jordbruket.

- Samtidig har temperaturen gått opp med mellom 0,5 og 2,5 grader Celsius de tre siste årene i forhold til de første de første årene med datainnhenting i JOVA. Våre analyser viser også at vekstsesongen i JOVA-feltene har økt i lengde. Også dette kan ha stor betydning, sier seniorforsker Marianne Bechmann ved NIBIO.

P1010177.JPG
JOVA prosjektleder Marit Hauken og seniorforsker Marianne Bechmann ved NIBIO mener det er viktig at jordbruket i dag setter inn tiltak for å tilpasse seg et endrende klima. Foto: Siri Elise Dybdal.

Utfordring for jordbruket

Sæthers gård i Kråkstad er tilknyttet Skuterudfeltet i Ås kommune. Kornbonden har levert data om gårdspraksisen sin til JOVA-programmet siden 1996. 

Analyser av tidsserier i JOVA viser at overvåkningsfeltene i gjennomsnitt har mellom 8 og 12 sammenhengende helt tørre dager i april/mai som er tilgjengelige til våronn, og 6-8 helt tørre dager i august/september til innhøsting og jordarbeiding. 

Ifølge NIBIO-forsker Inga Greipsland kan en økning i nedbørmengde og nedbørintensitet forventes å gi økt tap av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealer. Samtidig vil kjøring på våt jord eller utsatt såtidspunkt og høstetidspunkt kunne føre til tap av avling. I tillegg kan vanskelige kjøreforhold ha negative effekter på bekjemping av soppsjukdommer og ugras ved at det blir vanskelig å gjennomføre bekjempingstiltak til rett tid. 

- Det er allerede så få tilgjengelige dager at dersom antallet synker ytterligere, f.eks. til fem eller tre dager, er det ikke sikkert at jorda rekker å tørke i det hele tatt, påpeker Greipsland.

 

Mer arbeidskrevende

Kråkstad-bonden tror endrede værforhold vil kreve tiltak som blant annet en mer effektiv maskinpark og større mannskap. 

- Men jorda vår tåler ikke så godt tungt maskineri, i hvert fall ikke hvis det blir våtere. Det kan føre til jordpakking. Dessuten er dette veldig kostnadskrevende – og det vil bli lønnskostnader om du må ansette folk. 

- Det er også et større behov for grøfting. Etter kraftig nedbør trenger du raskere uttørking, sier han.

P1010212_justert.jpg
Inga Greipsland, forsker ved NIBIO, sier det kan bli færre dager tilgjengelige til jordarbeiding på grunn av nedbør. Foto: Siri Elise Dybdal.

Økt vekstsesong

I løpet av overvåkingsperioden har vekstsesongens lengde økt i 7 av 8 felt. Det er estimert at vekstsesongen i fremtiden kan bli 1-2 måneder lenger de fleste steder. 

- Det kan bety plantedekke en større del av året og mindre erosjon, men også økte avlinger, økt omsetning i jorda og økt næringsstoffopptak, sier seniorforsker ved NIBIO Marianne Bechmann. 

Samtidig vil en temperaturøkning på vinteren kunne føre til en endring i antall fryse-tine perioder, noe som kan endre risikoen for erosjon og næringsstofftap både i positiv og negativ retning. 

- I JOVA ser vi en tendens til at antall frostperioder har gått ned i overvåkingsfeltene på Sør-Østlandet og i Trøndelag. Temperaturøkninger forventes å føre til mindre snø og lenger sammenhengende frostfrie perioder langs kysten og i de sørligste delene av Østlandet.

Andre steder vil en temperaturøkning på vinteren kunne føre til en økning i antall ustabile perioder der det veksler mellom frysing og tining, noe som vil kunne gi økt risiko for erosjon og næringsstofftap på vinteren, forklarer Bechmann.

 

Viktige data

Ifølge Marit Hauken kan lange tidsserier med overvåkingsdata gjennom JOVA gi innsikt i hvordan endringene i nedbør og temperaturendringer kan påvirke jordbruket og vannkvaliteten i viktige jordbruksområder i Norge. Hun retter en stor takk til bøndene som Kristian Hoel Sæther, som leverer den viktige informasjonen til forskerne. 

Samtidig påpeker JOVA-prosjektlederen at vi ikke vet hvordan fremtidens jordbruk vil se ut. 

- Endrede rammevilkår og ny teknologi kan være vel så viktig som klimaendringer, sier Hauken. 

Hun tror det er vesentlig at jordbruket i dag setter inn tiltak for å tilpasse seg et klima i endring:

- Det viktigste er at vi gjennom forskning kan utvikle plantemateriale som kan trives i varmere og våtere vær. Dessuten vil det være viktig å dimensjonere grøfter og miljøtiltak etter økte nedbørmengder, men samtidig arbeide for å redusere klimagassutslipp, kommenterer prosjektlederen. 

KONTAKTPERSON
Fakta

JOVA ble startet i 1992 for å ­dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet i Norge.

Lange tidsserier med overvåkingsdata gir nye muligheter til innblikk i klimaendringenes påvirkning på jordbruket.

To nye publikasjoner fra NIBIO oppsummerer analyser av JOVA-data i forhold til endringer i temperatur og nedbør gjennom overvåkingsperioden.

Disse kan lastes ned nederst i saken.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.