Rovvilt i nordnorsk utmark
Den todelte målsettingen om å ha levedyktige rovviltbestander i Norge samtidig som man skal ivareta beitenæringenes interesser, fører årlig til store tap av beitedyr.
Det ble erstattet 4107 søyer og lam tatt av fredet rovvilt i Nord-Norge i 2024. I Nordland står gaupe og jerv for det meste av sauetapet som erstattes som rovviltdrept. I Troms og Finnmark er gaupe den klart største skadegjøreren, etterfulgt av kongeørn og jerv.
I reindriftsåret 2023/2024 ble det erstattet totalt 15841 rein i Nordland, Troms og Finnmark drept av fredet rovvilt. Kongeørn, gaupe og jerv er de største skadegjørerne. Kongeørnskadene er økende, og spesielt store i Vest-Finnmark og Troms.
Forebyggende og konfliktdempende tiltak
Gjennom de 30 siste årene er det prøvd ut mange forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader på sau og rein. Tiltakene som har vist seg å ha best skadeforebyggende effekt er de som skiller rovvilt og beitedyr i tid og/eller rom.
Publikasjoner
Sammendrag
Nord-Norge har svært gode beiteressurser og en stor uutnyttet beitekapasitet, men store utfordringer med nedgang i antall beitedyr og utmarksbeitebønder. Manglende rekruttering, motivasjon og økonomiske utfordringer er pekt på som årsaker til nedgangen. Teknologi som sporingsbjeller, virtuelle gjerder og droner er verktøy som utmarksbeitebonden kan ha stor nytte av/Northern Norway has high quality grazing resources and large, unused grazing capacity, yet faces major challenges due to a decline in the number of grazing animals and rangeland farmers. Lack of recruitment, motivation, and economic difficulties have been identified as reasons for this decline. Technologies such as tracking collars, virtual fencing, and drones are tools that can be highly beneficial for rangeland farmers.
Til dokument
Forfattere
David Kniha Paul Eric Aspholm Ida Marie Luna Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Ingrid Helle Søvik Sari Magga Rolf Randa Lisbet H. Baklid Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Snorre Hagen Geir-Harald Strand David Kniha Inger Hansen Svein Eilertsen Lisbet H. Baklid Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Snorre Hagen David Kniha Geir-Harald Strand Cornelya Klutsch Inger Hansen Lisbet H. Baklid Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Inger Hansen Geir-Harald Strand Olve Krange Jenny Mattisson Ole-Gunnar Støen Signe Kårstad Svein Eilertsen Erlend Winje Lars Bendik Austmo Ketil Skogen Henrik LindhjemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Ole Jakob Sørensen Torill Mørk Kari Anne Bråthen Bernt Johansen Pål Fossland Moa Camilla Risvoll Camilla Sandström Erlend WinjeSammendrag
Source at <ahref=http://hdl.handle.net/11250/2644088>http://hdl.handle.net/11250/2644088</a>
Til dokument
Redaktører
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Prosjekter
Tap av villsaulam på Nesøya - årsaker til tap og forebyggende tiltak
NIBIO skal på oppdrag av Statsforvalteren i Nordland gjennomføre et prosjekt der målet er å vurdere årsaker til tap og iverksette forebyggende tiltak for å redusere tap av villsaulam i en besetning på Nesøya i Nordland.
Divisjon for skog og utmark
Vurdering av FKT-ordningen
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en vurdering av virkemiddelordningen for forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen). Dette oppdraget har bl.a. bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse av norsk rovviltforvaltning i 2019, der et av ankepunktene var at miljøforvaltningen har et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad de ulike FKT-tiltakene bidrar til god måloppnåelse og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.
.jpg?quality=60)
Hvordan lykkes med sau på inngjerdet areal
Prosjektet skal bidra til at bønder i Østfold og andre områder kan lykkes med driftsformer med sau på inngjerdet areal. I prosjektet vil vi stille sammen eksisterende kunnskap om driftssystemer med sau på inngjerdet areal og fremskaffe ny kunnskap på områder der kunnskapen er mangelfull. At saueholdere lykkes med sau på inngjerdet areal, antas å kunne dempe konfliktene mellom rovvilt og sauehold.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tap av lam på Dyrøya 2024
Besetningen Olsen/Olsson på Dyrøya mistet i fjor 13,6 prosent lam gjennom beitesesongen. Tapene skjer både på innmark og i utmark.
