Beiteressurser i nordnorsk utmark

For å forvalte beiteressursene i nordnorsk utmark er det behov for kunnskap om hvor ressursen er, hvor stor den er og kvaliteten på den. NIBIO kan gi svar på dette gjennom et nasjonalt kartleggingsprogram for beiteressurser i utmark.

Sau på utmarksbeite
Foto: Finn-Arne Haugen

Nord-Norge har de største utmarksbeiteressursene i landet både i kvalitet og mengde. Utnyttelsen av utmarksbeitene varierer, men det generelle bildet for Nord-Norge er at den er låg, også sammenlignet med andre deler av landet.

Beitekvaliteten bestemmes av hvilke planter som vokser på et gitt areal og næringsinnholdet i plantene. Dette varierer både regionalt og lokalt, men det kan også være store ulikheter innenfor mindre områder, som for eksempel et beitelag. Gjennom vegetasjonskartlegging kan kommuner og beitelag får en god oversikt beiteressursen i sine områder. 

Les mer om utmarksbeite

Publikasjoner

Sammendrag

Droner kan brukes som verktøy i norsk beitenæring for å forbedre dyrevelferd, effektivisere tilsyn og redusere tap i utmark. Gjennom en kombinasjon av litteraturstudier, teknologivurderinger og praktiske feltforsøk undersøkes dronens nytteverdi i oppgaver som kadaversøk, vegetasjons-kartlegging, sanking og tilsyn med beitedyr. Kombinasjonen av droner og e-bjeller/GPS gir best effekt, både for tilsyn og dokumentasjon. Rapporten anbefaler etablering av dronepilotlag med spesifikk kompetanse, standardiserte prosedyrer for personvern og databehandling, og videre forskning på KI-basert dyretelling.

Sammendrag

Den norske produksjonen av storfe og småfe kombinerer innefôring om vinteren med beite om sommeren. Hvor mye av fôret som kommer fra beite, avhenger av husdyrarten og lengden på beitesesongen. Drøvtyggere slipper ut klimagassen metan når de fordøyer fôret, men et godt beite med god fôrkvalitet kan bidra til å redusere disse utslippene.