Beiteressurser i nordnorsk utmark
For å forvalte beiteressursene i nordnorsk utmark er det behov for kunnskap om hvor ressursen er, hvor stor den er og kvaliteten på den. NIBIO kan gi svar på dette gjennom et nasjonalt kartleggingsprogram for beiteressurser i utmark.
KONTAKTPERSON
Nord-Norge har de største utmarksbeiteressursene i landet både i kvalitet og mengde. Utnyttelsen av utmarksbeitene varierer, men det generelle bildet for Nord-Norge er at den er låg, også sammenlignet med andre deler av landet.
Beitekvaliteten bestemmes av hvilke planter som vokser på et gitt areal og næringsinnholdet i plantene. Dette varierer både regionalt og lokalt, men det kan også være store ulikheter innenfor mindre områder, som for eksempel et beitelag. Gjennom vegetasjonskartlegging kan kommuner og beitelag får en god oversikt beiteressursen i sine områder.
Publikasjoner
Sammendrag
Nord-Noreg har dei største utmarksbeiteressursane i landet både i kvalitet og mengde. Men bruken av ressursen er liten og har ei negativ utvikling. Dette går fram av ein rapport frå NIBIO som for første gong gjev ei samla oversikt over utmarksbeite for husdyr i heile landet og for kvart fylke.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i perioden 2017-2021 utført vegetasjonskartlegging på Malangshalvøya i Balsfjord kommune, Troms og Finnmark fylke. Kartlagt areal er 348 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Til dokument
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Utmarksbeitet representerer en svært viktig fôrressurs for landbruket i Nord-Norge. Vegetasjon med høy beitekvalitet gir god tilvekst på dyra og dermed bedre økonomi for bonden. Her kan du lese om hvordan bonden selv kan vurdere beitekvaliteten på utmarksbeitet.
Til dokument
Forfattere
Dorothee Kolberg Are Johansen Roar Lågbu Finn-Arne Haugen Nora Hua Ly Kok Ingvild Lauvland HøieSammendrag
NLR Nord Norge opplever at målkonflikten mellom å opprettholde matproduksjon i hele landet og klimatiltak stiller den nordnorske bonden overfor tilsynelatende uforenelige krav. Ved hjelp av litteraturstudie og bruk av arealdata og kart undersøkes behov og muligheter for bedre lokalt tilpasset datagrunnlag til klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Litteraturstudiet viser at metodikken i kommunalt klimaregnskap og Landbrukets klimakalkulator i liten grad tar hensyn til de nordlige driftsforholdene, og at sammenlikning av eget klimaavtrykk med andres har begrensninger. Det er viktig å se klimaarbeidet i sammenheng med bærkraftig arealforvaltning i jordbruket. Uttesting i Vestvågøy kommune og på fem testbruk viser at data og kart fra jordkartlegging og vegetasjonskartlegging kan være nyttige supplement i klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Rapporten sammenstiller forslag til forbedringer og oppfølgingsprosjekter.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2021 kartlagt vegetasjonen på Engeløya i Steigen kommune, til sammen 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er produsert vegetasjonskart og to avleda temakart med beitekvalitet for sau og storfe. Rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Vegetasjonens beiteverdi og områdets beitekapasitet er også beskrevet. Det er også gitt råd til skjøtsel av kulturlandskap.
Sammendrag
For prosjektet «Arealrekneskap i utmark» er det i denne rapporten gjeve omtale av ressursgrunnlaget for utmarksbeite og ulike tilhøve kring bruk av beite. Omtalen er knytt til fylke og landet samla, og det er berekna grove tal for kapasitet og beitetrykk ut frå dagens beitebruk. Det er også gjeve tal for beiteressursar på innmarksbeite.
Til dokument
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har utført vegetasjonskartlegging av et område på 11,3 km² i Moskenes kommune i Nordland fylke. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet. The vegetation types over a total of 11,3 km2 in Moskenes municipality have been mapped according to the NIBIO methodology for vegetation mapping (scale 1:20 000 - 50 000) (VK25). A vegetation map has been produced, from which a thematic map have been derived. This report describes the methodology and gives a detailed description of the registered vegetation types and their distribution in the area. Further, a description of other information which could be derived from the vegetation map is provided, with emphasis on grazing conditions for domestic animals.
Til dokument
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har utført egetasjonskartlegging av et område på 41 km² i Bodø kommune i Nordland fylke. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et areal-regnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nordland fylke. I fylket utgjør sju typer hver mer enn 5 % av arealet. Det er rishei med 11 %, bart fjell 10 %, blåbærbjørkeskog 9 %, lavhei 7 %, engbjørkeskog og ferskvatn begge med 6 %, og ur og blokkmark med 5 %. Samla dekker disse typene 55 % av fylkesarealet .
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av mosaikken av vegetasjonstyper som plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, snødybde, artsmangfold m.m.). På oppdrag fra Lyngen kommune er det produsert vegetasjonskart for arealet i Lyngen som er interessant som beite for sau. Til sammen utgjør dette 409 km². Vel av 64 % av kartlagt areal er under skoggrensa, resten er over. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 -50 000. Feltarbeidet er utført fra 2006 til 2013. Hovedmålsettinga med prosjektet er å gi ei vurdering av beite for sau i Lyngen. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart over beite for sau. Lyngen har et typisk fjord-/kystklima for Troms med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintrer. Berggrunnen i området består hovedsakelig av næringsrike bergarter som gabbro, grønnstein, glimmerskifrer, fyllitt og dolomitt. Løsmassene varierer men består for det meste av morene, forvitringsmateriale, skredmateriale og marine avsetninger. Blåbærbjørkeskog dekker 26,5 % av kartlagt areal under skoggrensa og er den vanligste vegetasjonstypen her. Engbjørkeskog utgjør også en betydelig andel med 19,1 %, mens lavog lyngrik bjørkeskog utgjør 13,9 % og rik sumpskog 3,0 % av arealet under skoggrensa. Om lag 3,0 % av dette arealet er tilplanta med barskog, for det meste gran. I fjellet er rishei den vanligste vegetasjonstypen og utgjør hele 30,9 % av fjellarealet. Ellers er lågurteng med 6,3 % og grassnøleie med 5,7 % vanlig i fjellet. Området har et betydelig myrareal som totalt er på nesten 8,5 % av totalarealet, med grasmyr som den vanligste typen med 6,1 %. Mange andre vegetasjonstyper er også til stede i varierende mengder. Av andre registrert arealtyper er ur- og blokkmark vanligst. Det utgjør hele 24,7 % av fjellarealet og 10,5 % av totalarealet...
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av mosaikken av vegetasjonstyper som plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, snødybde, artsmangfold m.m.). På oppdrag fra Sørreisa kommune er det produsert vegetasjonskart for beiteområdet til Sørreisa Sankelag, et areal på 143 km² i kommunene Sørreisa og Målselv. Vel 7 km² er snaufjellsområder, resten er areal under skoggrensa. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 -50 000. Hovedmålsettinga med prosjektet er å gi ei vurdering av beite for sau i kartleggingsområdet. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart over beite for sau. Kartleggingsområdet har et typisk fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintrer. Berggrunnen i området består hovedsakelig av næringsrike bergarter som glimmerskifrer og kalkspat. Løsmassene varierer og består for det meste av morene og forvitringsmateriale.....
Til dokument
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt vegetasjonen i Husfjorden og Straumdalen (17 km²) som ligger på østsida av Sørøya i Hammerfest kommune. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er ei karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss på denne måten informasjon om variasjonen i økologiske forhold (næring og vatn i jorda, klima, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.)....
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Troms presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etableringa av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 86 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor....
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt to områder i Tranøy kommune i Troms, Stonglandet (37 km²) og et område i austre del, nevnt som Skatvikfjellet – Sollia (69 km²). Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau og storfé i begge områda, og ei vurdering av vinterbeite for rein på Stonglandet. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfébeite. For Stonglandet er det i tillegg framstilt kart med temaet vinterbeite for rein. Kartleggingsområdet har et fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somre og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen i de kartlagte områda viser store variasjoner. Næringsfattige grunnfjellbergarter dekker hele Stonglandet og en mindre del av Skarvikfjellet – Sollia lengst vest. Aust for Skatvika og Tennevatnet består berggrunnen av næringsrike, omdanna sedimentbergarter. […]
Sammendrag
I Lokkarfjorden beiteområde i Alta kommune er det vegetasjonskartlagt et areal på 10 km². Kartlegginga er utført etter Skog og Landskap sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda temakart omkring beiteforhold for sau. Rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforhold for sau, med vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet for området.
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ressursregistreringer i utmark i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Det er også kartlagt miljøregistreringer i skog (MiS). Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging. Ressurskartlegginga er utført i 15 områder på til sammen 123 314 dekar i de tre kommunene. Dette er først og fremst arealer der skogbruksinteressene er store. Områdene er avgrenset av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner, samt etter innspill fra Skog og landskap. I Evenes er det 4 områder på til sammen 40 974 dekar. I Narvik er det 7 områder på til sammen 55 818 dekar. I Tjeldsund er det 4 områder på til sammen 26 522 dekar. Skogregistreringene omfatter avgrensing av granplantefelt etter hogstklasse og bonitet, samt tilleggsinformasjon om tetthet (a- eller b-bestand), tilstand, tiltak m.m. I bjørkeskog er det gjort en voluminndeling i 3 klasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er gjennomført i alle områdene. Furuskogen er inndelt etter vegetasjonstyper, men har også forenkla informasjon om tetthet og grunnforhold. […]
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt 16 større og mindre øyer (37,8 km²) i Bjarkøy og Harstad kommuner. Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Kartleggingsområdet har et typisk fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen på øyene har store variasjoner. Næringsfattige bergarter dominerer på det meste av Bjarkøya og øyene nordafor, samt Kjøttakalven og størstedelen av Kjøtta. Nautøya, Gårdsøya og store deler av Krøttøya består av gabbro, en mer næringsrik bergart. Næringsrike bergarter med amfibolitt, glimmerskifer og kalkspatmarmor dominerer Åkerøya og Sandsøya. Lausmassedekket på øyene varierer mye. Karakteristisk og dominerende for området er likevel et tynt eller manglende dekke. De djupeste lausmassene består av strandog havavsatt materiale, og de fleste stedene er dette oppdyrka og bebygde areal. […]
Sammendrag
I Akka - Målsnes beiteområde er det vegetasjonskartlagt et areal på 66 km². Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda temakart omkring beiteforhold for sau. Rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforhold for sau, med vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet for området.
Sammendrag
I Ballangen kommune er det gjennomført en samordna ressurs- og miljøkartlegging. Målsettinga har vært å kartlegge både utnyttbare skog- og beiteressurser, samt viktige naturtyper og miljøregistreringer i skog (MiS). Det er utarbeidet vegetasjonskart for et areal på 192 km². Fra vegetasjonskartet er det avledet fire temakart: naturtyper (DN), kulturlandskap, beitekart for sau og beitekart for storfe. Det vil også bli avledet beitekart for elg. Registreringer av plantefelt, volum i bjørkeskog og miljøregistreringer i skog (MiS) er utført innen avgrensede områder for et areal på 120 km². For alle plantefelt er det blant annet registrert bonitet, hogstklasse, tetthet, tilstand og tiltak. For hogstmoden bjørkeskog er det tre volumklasser: 0-5 m3 per dekar, 5-12 m3 per dekar og >12m3 per dekar. Miljøregistreringer i skog (MiS) følger standard instruks til Landbruks- og matdepartementet, med tilpassa inngangsverdier for Nordland. Bjørkeskogen er stedvis overraskende stor, med opptil 22 m3 per dekar i Sinklia. Rundt 28 000 dekar bjørkeskog har over 5m3 per dekar. Det er stedvis store mengder død ved, mange lokaliteter med rikbarkstrær og svært mye høgstaudebjørkeskog. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Vegetasjonen innen kartleggingsområdet skiller seg ut med spesielt frodige engskoger og store areal med kalkinnslag i fjellet. Det finnes imidlertid også store fattigmyrkomplekser og furudominerte partier på fattigere berggrunn. Kartlegginga i Ballangen er en del av Ofoten-prosjektet. Evenes, Tjeldsund og Narvik kommuner vil få tilsvarende data presentert seinere. Prosjektet skal videreføres gjennom Fylkesmannen, slik at alle grunneiere får tilbud om informasjon om alle tema for sin eiendom. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og resultatene av kartlegginga. Vegetasjonstyper, naturtyper, MiS-typer, bjørkeskog, plantefelt og beiteforholdene beskrives nærmere. Det gis summerende statistikk for alle tema. Naturtyper, MiS-typer og kulturlandskap kommenteres også i en regional sammenheng.
Sammendrag
På oppdrag fra Porsanger kommune har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging utført ei vurdering av beiteressurser for sau i de to beiteområda Kolvik med omegn og Oldereidneset. Arealet som er vurdert er 95 000 dekar. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda kart som viser beiteforholda for sau. Denne rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt ei vurdering av beiteforholda for sau sammen med et overslag over beitekapasitet.
Sammendrag
På Vega er det vegetasjonskartlagt et areal på 141 km². Registrering av plantefelt og potensiell plantemark er utført for produktiv skogsmark. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 4 avleda temakart om biologisk mangfold, kulturlandskap, husdyrbeite og skogressurser. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Viktige områder for biologisk mangfold og kulturlandskap samt beitevurderinger er beskrevet. Det blir og gitt en kort omtale av skogressursene i kommunen, i første rekke bonitet og aldersfordeling i plantefelt samt en oversikt over potensiell plantemark for gran.
Til dokument
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag fra Porsanger kommune har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utført ei vurdering av beiteressurser for sau på Bringnes. Dette er ei halvøy mellom Olderfjorden og Smørfjorden på vestsida av Porsangerfjorden. Arealet som er vurdert er 16 593 dekar. Denne rapporten gir en omtale av beiteforholda sammen med et overslag over beitekapasitet for sau.Som grunnlag for beitevurderinga ligger 3 dager synfaring av området i slutten av august 2003. Ut fra dette er det utarbeidd vegetasjonskart og avleda beitekart for sau.Feltarbeidet er utført av undertegna, kartkonstruksjon av Olav Balle og kartframstilling av Roar Lågbu.Utmarkseksjonen
Sammendrag
I Sagforden beiteområde er det vegetasjonskartlagt eit areal på 93 km². Arealet ligg i skog og snaufjell, frå havnivå opp til 1100 m. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og eitt avleia temakart kring beitetilhøve for sau. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ein nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for sau.
Sammendrag
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga, sette i 1995 i gang områdetakst i Hadsel og Sortland kommunar. Ved sida av produksjonspotensialet for skog, såg Fylkesmannen det som særleg viktig å registrere vilkår for småfebeite. Dette er gjennomført ved å knytte vegetasjonskartlegging til områdetaksten. Vegetasjonskartlegginga er utført på to vis. Skogeierforeningen NOR som har stått for den ordinære skogtaksten på det meste av det økonomisk drivverdige skogarealet, har teke med vegetasjonstypar som tilleggsparameter under takseringa. NIJOS har utført ordinær vegetasjonskartlegging på skog og snaumark som fell utanom takstarealet. Skogfaglege registreringar i skog er her teke med etter ein forenkla instruks. Ut frå vegetasjonskartet er det laga avleia beitekart for sau. NIJOS i samarbeid med Skogeierforeningen NOR, har vegetasjonskartlagt Sortland kommune (579 km²). Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve særskilt omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med omsyn på beite for husdyr.
Sammendrag
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga, sette i 1995 i gang områdetakst i Hadsel og Sortland kommunar. Ved sida av produksjonspotensialet for skog, såg Fylkesmannen det som særleg viktig å registrere vilkår for småfebeite. Dette er gjennomført ved å knytte vegetasjonskartlegging til områdetaksten. Vegetasjonskartlegginga er utført på to vis. Nordland skogeierforening som har stått for den ordinære skogtaksten på det meste av det økonomisk drivverdige skogarealet, har teke med vegetasjonstypar som tilleggsparameter under takseringa. NIJOS har utført ordinær vegetasjonskartlegging på skog og snaumark som fell utanom takstarealet. Skogfaglege registreringar i skog er her teke med etter ein forenkla instruks. Ut frå vegetasjonskartet er det laga avleia beitekart for sau.
Sammendrag
Nattmålshaugen beiteområde (32 km²) i Lenvik kommune i Troms fylke, er vegetasjonskartlagt. Kartlegginga er ein del av eit forskningsprosjekt kring utvikling av opplegg for bedre bruk av utmarksbeite. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart kring beite. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med omsyn til beiteforhold for sau og storfe.
