Utskrift
For å kunne bruke og forvalte ein ressurs godt trengs kunnskap om kvar ressursen er, kor stor han er og kvaliteten av han. NIBIO lagar reiskap for næring og forvaltning gjennom vegetasjonskart, beitekvalitetskart og beitelagskart.
Yngve Rekdal
Seniorrådgiver
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 959 33 520 yngve.rekdal@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg R9
Utmarksbeite er ein viktig del av fôrgrunnlaget i norsk jordbruk. I alt blir det hausta verdiar for om lag 1 milliard kroner kvar sommar. I 2021 fekk 1,9 millionar sauer, 258 000 storfe, 58 000 geiter og 8 000 hestar produksjonstilskot for meir enn 5 veker i utmark. I tillegg kjem 250 000 tamrein som beitar ute heile året.
Beite i utmark er arealkrevande og er den største arealbrukande næringa i landet. I alt 35 % av landarealet blir bruka av organiserte beitelag. Store areal blir òg bruka av uorganiserte beitedyr. Reindrifta reknar 40 % av landarealet som sitt driftsareal.
Beiteressursen i utmark har fått ny aktualitet etter som mange har vorte uroa for matsituasjonen i verda. «Å stimulere til auka bruk av utmarksressursane er eitt av måla i jordbrukspolitikken (Proposisjon til Stortinget, LMD 2018-2019)».
Beitestatistikken viser dyretall og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under tilskuddsordninga "Organisert beitebruk" (OBB). Dette omfatter om lag 75 prosent av sau sleppt i norsk utmark. Tall vises for hvert år siden 1981 og på tre geografiske nivå. Fra 2002 er det laget kart over områder som beitelaga bruker. Kart for forrige beitesesong ligger på Kilden.
Mer informasjon Til tjenestenKilden er NIBIOs hovedkartløsning. Her er alle instituttets data samlet på ett sted sammen med et utvalg andre sentrale, nasjonale datasett.
Mer informasjon Til tjenesten