Usikkert hvordan beitedyr i utmarka påvirker klimaregnskapet

Det er mye debatt om rødt kjøtt og behovet for å redusere kjøttforbruket, både av hensyn til klima, dyrevelferd og folkehelse. I en ny film påpeker forskerne Vibeke Lind og Anders Bryn at det er mye vi ikke vet om klimaregnskapet for beitedyr.

- Vi får ofte spørsmål om hva dyrene produserer av klimagasser når de beiter i utmarka. Det vet vi lite om per i dag. Fra Norge har vi ingen data, men utenlandske forsøk antyder at utmarksbeiting kan bidra til å redusere de totale klimagassutslippene fra ku og sau, sier NIBIO-forsker Vibeke Lind.

Når dyrene beiter bidrar de til å holde landskapet åpent. Store lyse overflater, som beitemark, reflekterer lys tilbake og ut av atmosfæren. Dette bidrar til å kjøle ned kloden, og kalles for albedoeffekten. Det er mye vi ikke vet om sammenhengen mellom beiting og albedoeffekten, og dette er en av faktorene som ikke er inkludert i det norske utslippsregnskapet for husdyr.

Åpne landskap reflekterer mer sollys enn skog

Århundrer med landbruk har endret landskapet i Norge. Store arealer er åpnet opp gjennom avskoging, først og fremst i utmarka. Seterdrift, utmarksbeiting og mye annen ressursutnytting har satt sine spor. Landskapet er i ferd med å gro igjen, men beitedyra begrenser gjenveksten.

– Ved å bremse gjengroing, bidrar husdyr i utmarka til at mer solstråling reflekteres og at mindre energi absorberes. Dette har særlig betydning i snørike områder, hvor den lyse snøen reflekterer mye av solstrålinga, sier Anders Bryn, forsker i NIBIO og ved Universitetet i Oslo. Koblingen mellom vegetasjon og klima er et av hans forskningsfelt.

– Kratt og skog absorberer mer energi enn arealer med kortvokst vegetasjon. Gjengroing i områder med lang snøsesong eller høyt innslag av gras, kan derfor påvirke klimasystemet negativt, forteller Bryn.

Når det ligger snø på åpne områder, kan mellom 50 og 80 prosent av solstrålene bli reflektert. Men selv et grønt og åpent graslandskap, kan reflektere mellom 15 og 25 prosent av sollyset. Til sammenligning reflekterer barskog bare 5 til 15 prosent av solstrålene, mens bjørkeskog reflekterer noe mer (15 til 18 prosent).

Hva da med skogens evne til å binde karbon, versus albedoeffekten av åpne landskap?

– Skogen har selvsagt en viktig rolle fordi den binder karbon. Men lengst i nord, der det fortsatt er mye snø, har faktisk åpne landskap større effekt. Skogen har en viktig rolle der den er etablert og kan få vokse seg stor og gammel. Samtidig er det positivt for klimaet at vi tar vare på de åpne arealene vi allerede har. Mye av den gjengroende fjellbjørkeskogen vil binde lite karbon, mens karbonbindingen øker i områder med storvokst barskog.

Forsker på klimagassutslipp fra drøvtyggere i fjøs og på innmarka

Ved NIBIOs forskningsstasjon på Tjøtta i Nordland forsker Vibeke Lind på hvor mye metangass sauer og kyr slipper ut når de fordøyer fôr. Utslippene skyldes i hovedsak fermentering av fôr i vomma, og gassen slippes ut når dyrene raper og promper.

Inne i fjøset har de kontrollerte forsøk i respirasjonskammer, og på innmarksbeite i nærheten av gården bruker de en GreenFeed - en avansert kraftfôrstasjon som måler metangass fra dyrene når de stikker hodet inn for å spise. Sau utstyres med en metangassoppsamler på ryggen mens de går på beite. Forskerne undersøker hvordan metangassutslippene påvirkes av det dyrene spiser, og om det er mulig å redusere utslippene ved å for eksempel tilsette tang og tare i kosten. Dette er nybrottsarbeid i Norge.

– Vi begynner å få data fra norske sauer og kyr som etter hvert kan legges inn i de norske modellene. Dermed får vi et mer presist bilde av klimagassutslippene fra våre husdyr. Ved å ta målinger både i fjøset og på innmarksbeitet får vi mer nøyaktige tall.

Etter hvert håper hun de også kan få målt klimagassutslipp og andre klimarelaterte effekter av beitedyr i utmarka. Der er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Beitedyr påvirker både karbonlagring i jord og fordamping av vann

Det er flere faktorer enn albedoeffekten som kan påvirke beitedyras klimagassutslipp. Her trenger forskerne mer kunnskap om sammenhengene.

– Målinger fra grasarealer i fjellet viser at det lagres langt mer karbon i jorda der det beites, enn det gjør i de delene av fjellet der det ikke beites. På grasarealene er det langsommere nedbrytning av organisk materiale i jorda, og karbonet hoper seg opp, sier Bryn.

Karbonet i jorda brytes raskere ned når kratt og trær kommer inn ved gjengroing.

– Kratt og trær tar med seg nedbrytersamfunn. Samtidig som mer absorbert energi, på grunn av endringer i albedo, fører til høyere lokal temperatur. Begge deler øker nedbrytningen av karbon i jorda, og virker negativt på klimasystemet.

Når beitedyr hindrer gjengroing eller endrer vegetasjonsdekket, påvirker de også fordampningen av vann og avrenning til vassdrag. Bryn påpeker at mer skog og kratt også vil øke fordampningen, noe som for eksempel kan redusere avrenning til kraftanlegg. Samtidig øker frigjøringen av såkalte flyktige organiske forbindelser (BVOC’er).

– Økt fordampning kan endre både mengden vanndamp i atmosfæren, skydekket, og bakketemperaturen. Økte utslipp av de flyktige organiske forbindelsene kan påvirke levetiden til metan i atmosfæren, virke inn på refleksjonen fra skydekket, endre opptaket av CO₂ hos plantene, og øke andelen diffus stråling. Effekten av disse prosessene kan dra klimaet i ulike retninger, noen negative og noen positive, men beitedyras påvirkning er foreløpig ukjent.

Trenger mer kunnskap om beitedyr i utmark

Norge skiller seg fra mange andre land, blant annet på grunn av den nordlige beliggenheten, bruken av utmark til husdyrbeiting og spesielle terrengforhold.

– Derfor er forskningsresultater fra andre land, som har en annen landbrukspolitikk og andre økosystemer, ikke nødvendigvis relevante for oss, sier Bryn.

Men kan man måle hvordan beitedyra påvirker albedoeffekten, eller fordampningen? Eller hvor mye karbon som bindes i jorda der dyrene beiter? Er det i det hele tatt mulig å finne ut av dette?

– Joda, det er mulig å finne ut av dette, men det krever langsiktig satsning på slik forskning i Norge. Vi må tørre å bruke penger på å forske på vårt eget system, og ikke minst øke og bedre organiseringen av data om beiting og effekter av denne.