Utskrift
Interessen for fjellområdene er økende. Det blir flere hytter i fjellet, tilrettelegging for aktiviteter i utmark øker (ski, stisykling m.m.), mengden tekniske inngrep griper om seg (vindmøller, småkraftverk etc), og landbruket holder fram med utmarksbeiting for å nevne noe. For en bærekraftig utmarksforvaltning er det derfor helt nødvendig med kunnskap om både arealer og ressurser.
.jpg?quality=60)
Michael Angeloff
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 975 38 594 michael.angeloff@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Kilden er NIBIOs hovedkartløsning. Her er alle instituttets data samlet på ett sted sammen med et utvalg andre sentrale, nasjonale datasett.
Mer informasjon Til tjenestenKartdata fra NIBIO kan brukes i egne kartprogrammer. De fleste datasettene lastes ned fra Geonorge, mens noen kan lastes ned her.
Mer informasjon Til tjenestenArealbarometeret viser produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk i Norge. Samtidig viser det hvordan jordbruksarealene brukes.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Magnus Stenbrenden
Det er ikke registrert sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og -24 vegetasjonskartlegging av eit areal på 134 km² i Røros kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og barmarksbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjons-typar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Mange av disse lokalitetene innehar kvaliteter som er viktige for biologisk mangfold. I denne rapporten har vi undersøkt syv slike lokaliteter med en målsetning om å prøve ut metoden som ble utviklet i 2023 for å klassifisere lokalitetene i datasettet etter de biologiske kvalitetene. Resultatene har blitt brukt til å videreutvikle metode.
Rapporten beskriver mulig metode for kartlegging av reinbeiter, her definert av fire årstidsbeiter. Utgangspunktet er kartlegging av vegetasjon-/naturtyper som kobles til reinens foretrukne diett gjennom året. Kartleggingen kan utføres ved feltkartlegging, fjernmåling, modellering eller statistiske utvalgsundersøkelser. Modellen som ligger til grunn for å klassifisere et areal som viktig beiteareal er kun basert på vegetasjon-/naturtypenes forventede egnethet som fôrgrunnlag for rein. I praksis vil reinens faktiske arealbruk ha mye å si, og den kan ikke kartlegges gjennom beitekartlegging. Beitekartlegginga sin viktigste funksjon som verktøy ved vurdering av reinbeiteareal, for eksempel i konsekvensutredninger, er å gi en systematisk oversikt over arealene. Beitekartlegging kan ikke erstatte reindriftsutøvernes kunnskap om reinens arealbruk, men være et supplement når en skal vurdere hvilke konsekvenser et tiltak kan få for reindriftsnæringa. Metoden er beheftet med mange usikkerhetsmomenter og må prøves ut og vurderes gjennom uttestinger.
Utmarksbeite er ein viktig ressurs for norsk landbruk, og 48 % av norske driftseiningar slapp dyr i utmark i 2024. Likevel er mykje av ressursen ubrukt – husdyrtalet kan tredoblast utan at beitegrunnlaget blir overskride. Ressursundersøkinga «Arealrekneskap i utmark» gjev ein samla oversikt over utmarksbeiteressursane både nasjonalt og fylkesvis.
Sommaren 2023 kartla NIBIO eit utmarksareal på 49 km2 kring Hevjanåsen. Dette utgjer eit av to område på til saman 149 km2 som er kartlagt i Ål kommune over ein toårsperiode. Resultata viser at utmarka på Hevjanåsen har store areal med godt beite.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.
Mountain areas in Norway provide important resources for livestock grazing. These resources are crucial for agricultural production in a country with limited agricultural land and a climate and topography that restrict production of feed and food. A key contributor in the harvest of these resources has been mountain summer farming and outfield grazing in general. However, the use of mountainous grazing resources has been declining strongly for several decades with the regrowth of formerly open areas as a consequence. In contrast, recreational use, number of holiday cabins and associated infrastructure is rapidly increasing. Conflicts between recreational and agriculture use have received increasing attention in different media. We investigated the spatial patterns of cabin development and key grazing areas in Norwegian mountain areas, analysing data on livestock, cabins, and associated infrastructure. We found a large number of cabins and associated infrastructure within high-quality grazing areas indicating that the quality of grazing has not been adequately considered in the location of new cabins. Taking into consideration that cabin development seems not to decrease, the reduced availability of grazing resources may result in an increasing level of conflict and also impact food security in the long run.
Det er ikke registrert sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2023 ei synfaring i eit inngjerda beiteområde i Gol kommune og Hemsedal kommune. Samla inngjerda areal er 48 km². Heile arealet er tidlegare vegetasjonskartlagt, og det er utifrå vegetasjonskarta laga ei beitekapasitetsberekning for det inngjerda området. Rapporten omtalar òg beitedyra sin bruk av området, på bakgrunn av innsamla data frå radiobjøllar. Det er gjeve ei vurdering av tilstanden til beitevegetasjonen, samt nokre råd kring skjøtsel av beiteområdet og beitebruk.
Det er ikke registrert sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging av området Oppheimsdalen og Brekkedalen i Voss herad. Samla areal er 104 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag