Fiskeslam

oppdrettsanlegg rvp2013-4323.jpg
Fiskeoppdrettsanlegg. Foto: Ragnar Våga Pedersen

Fiskeslam er et avfallsprodukt fra oppdrettsnæringen som består av fekalier og fôrspill.

Oppdrett av fisk kommer til å være en av hovedaktørene i den framtidige norske bioøkonomien. Hvert år ender ca. 27.000 tonn nitrogen og 9000 tonn fosfor i sjøen i form av fiskeslam. Fiskeslam er derfor en stor og næringsrik ressurs.

I dag er kun landbaserte oppdrettere opplagt å samle opp fiskeslam før avløpsvannet slippes ut i sjøen. Kravet skal sørge for at kystområder med lav bæreevne ikke blir overbelastet. Den totale fiskeslammengden som blir fanget opp er forventet å øke med muligheter for økt individvekt på land og utviklingen av semi-lukkete anlegg i sjø.

Avvanning og behandling av fiskeslam foregår i flere steg: Først blir vannet renset med trommelfilter, fulgt av avvanning med båndfilter eller gjennom sedimentering. I noen tilfeller brukes kjemiske polymerer som hjelpemiddel for å samle og binde fiskeslammet i større partikler, før videre avvanning med sentrifuge eller skruepresse til rundt 30 % tørrstoff. I de fleste tilfeller blir fiskeslammet deretter tørket termisk til rundt 90 % tørrstoff, og lagret i storsekker. Alternativt kan fiskeslam behandles i biogassanlegg, med både biogass og biorest som sluttprodukter.

Fram til nå har behandlingsteknologier for fiskeslam blitt utviklet med et mål om å holde rense- og transportkostnadene nede og å redusere luktproblemer fra avfallet. Produksjonen av høy-kvalitets gjødselprodukter har ikke vært i fokus. Det er likevel nærliggende å bruke fiskeslam som gjødsel, slik at nitrogen og fosfor føres tilbake til kretsløpet. Noe tørket fiskeslam fra ferskvannsbaserte settefiskanlegg inngår allerede i kommersiell gjødselproduksjon. For gjødselprodusenter og brukere av gjødsla er det essensielt med god kunnskap om gjødseleffekten, hvis fiskeslam skal gå fra å være avfall til ressurs.

Våre forsøk viser at fiskeslam har potensial som nitrogengjødsel til korn, men at det er stor variasjon mellom ulike produkter. Det gjelder også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg.  

Fosforet i fiskeslam er i en form som ikke er direkte tilgjengelig for plantene. I våre forsøk var fosforgjødseleffekten til tørket fiskeslam lavere enn fosforgjødseleffekten til husdyrgjødsel. På grunn av høyt innhold av fosfor bør fiskeslam kombineres med andre kilder for nitrogen og kalium.

Eva Brod om potensialet for resirkulering av fosfor

KONTAKTPERSON

Publikasjoner

Sammendrag

The aim of this study was to contribute to closing global phosphorus (P) cycles by investigating and explaining the effect of fish sludge (feed residues and faeces of farmed fish) and manure solids as P fertiliser. Phosphorus quality in 14 filtered and/or dried, composted, separated or pyrolysed products based on fish sludge or cattle or swine manure was studied by sequential chemical fractionation and in two two-year growth trials, a pot experiment with barley (Hordeum vulgare) and a field experiment with spring wheat (Triticum aestivum). In fish sludge, P was mainly solubilised in the HCl fraction (66 ± 10%), commonly being associated with slowly soluble calcium phosphates, and mean relative agronomic efficiency (RAE) of fish sludge products during the first year of the pot experiment was only 47 ± 24%. Low immediate P availability was not compensated for during the second year. Thus efforts are needed to optimise the P effects if fish sludge is to be transformed from a waste into a valuable fertiliser. In manure solids, P was mainly soluble in H2O and 0.5 M NaHCO3 (72 ± 14%), commonly being associated with plant-available P, and mean RAE during the first year of the pot experiment was 77 ± 19%. Biochars based on fish sludge or manure had low concentrations of soluble P and low P fertilisation effects, confirming that treatment processes other than pyrolysis should be chosen for P-rich waste resources to allow efficient P recycling. The field experiment supported the results of the pot experiment, but provided little additional information.

Sammendrag

Fiskeslam fra fem settefiskanlegg for smolt ble analysert i både 2019 og 2020: Fire produkter som var tørket med ulik teknologi, en flytende biorest og en tørket biorest. Gjødselkvaliteten til fiskeslam var mer variabel enn tidligere antatt, også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg. De fleste produkter var i kvalitetsklasse II pga. sink og/eller kadmium. Næringsstoffsammensetningen var ubalansert, med lavt nitrogen/fosfor forhold og lavt kaliuminnhold. Bioresten viste god nitrogeneffekt, men tørking reduserte nitrogenkvaliteten. I tørket fiskeslam forelå nitrogen hovedsakelig som tungt tilgjengelig organisk nitrogen, uavhengig av type behandlingsteknologi. Inkuberingsforsøk er et relativt rimelig verktøy som kan gi en god indikasjon på nitrogenkvaliteten i fiskeslam...

Til dokument

Sammendrag

Formålet med prosjektet Fish2Farm var å evaluere potensialet for resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrett ved å vurdere kvaliteten på tørket slam fra settefisk som gjødsel, undersøke påvirkningen av ulike behandlingsteknologier, og evaluere markedspotensialet som organisk gjødselvare. Resultatene tyder på at det først er en kraftig oppkonsentrering av nitrogen og fosfor under avvanning/filtrering i fiskeslam og deretter tap under tørking, særlig for mineralsk N. Med unntak av kompostert slamprodukt, som lå i kvalitetsklasse II til III for Cd, Zn, Cu og As, var konsentrasjonen av tungmetaller i kvalitetsklasse O eller tett opp til I...

Til dokument

Sammendrag

Application of fish sludge as fertiliser to agricultural land can contribute to closing nutrient cycles in fish farming. The effect of different treatment technologies on the nitrogen fertilisation effects of fish sludge was studied by a bioassay with barley (Hordeum vulgare), an incubation and a field experiment. Dried fish sludge resulted in relative agronomic efficiency of 50–80% compared with mineral fertiliser. The anaerobic digestate based on fish sludge (20 vol%) and dairy manure did not increase nitrogen uptake in barley. Increasing the ratio of fish sludge in the digestate increased the fertilisation effect, but requires optimisation of the biogas process. A simple logistics analysis conducted for a case hatchery showed that on-site drying and co-digestion of fish sludge in a central biogas plant can be regarded as equal in terms of costs. Norway can become an exporter of fish sludge-based recycling fertilisers if current regulations are modified to facilitate nutrient recycling.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten legges det fram resultater fra et potte- og et inkuberingsforsøk med ulike fiskeslam varianter (ubehandlet fiskeslam, 4 biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel, 2 tørre fiskeslam produkter). Gjødseleffekten til biorest tilsvarte andelen mineralsk nitrogen tilført med gjødselen, som økte med andelen fiskeslam i prosessen. Tørre fiskeslam produkter viste god nitrogengjødseleffekt, og organisk nitrogen i tørre fiskeslam produkter mineraliserte raskt.

Til dokument

Sammendrag

I denne undersøkelsen ble biogassprosessen med fersk avvannet fiskeslam (15,9% TS) fra settefiskoppdrett blandet med husdyrgjødsel fra melkekyr undersøkt i 4 laboratoriereaktorer ved mesofil temperatur (33⁰C). Podeslammet ble tatt fra et biogassanlegg for husdyrgjødsel. Den enkleste måten å oppnå en stabil biogass prosess med fiskeslammet fra prosjektanleggene i en totalomblandet reaktor (CSTR) og å utnytte dets energi potensial vil være å behandle det i blanding et annet substrat med høyere C/N-forhold enn fiskeslam. I biogassanlegg for gjødsel med totalomblandet tankreaktor (CSTR) bør innblandingen være på maksimalt 20 vol%. Med denne innblandingen kan en doble volumetrisk metanproduksjon.

Nyheter