Fiskeslam
Fiskeslam er et avfallsprodukt fra oppdrettsnæringen som består av ekskrementer og fôrspill
Avfall fra oppdrettsnæringen
Hvert år står oppdrettsnæringen for tap av ca. 66.000 tonn nitrogen og 14.000 tonn fosfor i sjøen (Broch & Ellingsen 2020). Fiskeslam er ekskrementer og fôrrester som blir samlet opp. Oppsamlet fiskeslam står for bare ca. 2 % av total mengde ekskrementer og fôrrester (Aas & Åsgard 2017). I dag er nemlig kun landbaserte oppdrettere pålagt å samle opp fiskeslam før avløpsvannet slippes ut i sjøen.
Kravet om oppsamling av fiskeslam skal sørge for at kystområder med lav bæreevne ikke blir overbelastet. På landbaserte resirkuleringsanlegg (RAS) oppstår fiskeslam også uavhengig av forurensingslovens krav til utslipp, når vannet renses før det gjenbrukes.
Den landbaserte produksjonen består hovedsakelig av produksjon av settefisk, inntil fisken er stor nok til å settes ut i merdene. Oppsamlet fiskeslam er derfor for det meste fra ferskvannsbasert smoltproduksjon, men siden fisken gradvis vennes til saltvann før utsett (postsmolt), kan slammet inneholde noe salt. Det er i dag ikke vanlig å samle opp fiskeslam fra matfiskproduksjon som for det meste foregår i åpne merder.
Den totale fiskeslammengden som blir fanget opp er forventet å øke på grunn av økt individvekt på land før de settes ut, etablering av anlegg med matfiskproduksjon på land og utviklingen av lukkede og semi-lukkede anlegg i sjø.
Avvanning og behandling
Avvanning og behandling av fiskeslam foregår i flere steg: Først blir vannet renset med trommelfilter, fulgt av avvanning med båndfilter eller gjennom sedimentering. I noen tilfeller brukes kjemiske polymerer som hjelpemiddel for å samle og binde fiskeslammet i større partikler, før videre avvanning med sentrifuge eller skruepresse til rundt 30 % tørrstoff. I de fleste tilfeller blir fiskeslammet deretter tørket termisk til rundt 90 % tørrstoff, og lagret i storsekker. Alternativt kan fiskeslam behandles i biogassanlegg, med både biogass og biorest som sluttprodukter.
Næringsinnhold
Fiskeslam inneholder betydelige mengder nitrogen og fosfor og kan derfor brukes som gjødsel, slik at nitrogen og fosfor føres tilbake til kretsløpet. Fiskeslam inneholder derimot lite kalium, som også er et plantenæringsstoff plantene trenger mye av.
For gjødselprodusenter og brukere av gjødsla er det viktig med god kunnskap om gjødseleffekten, hvis fiskeslam skal gå fra å være avfall til ressurs. Våre forsøk viser at fiskeslam har potensial som nitrogengjødsel til korn, men at det er stor variasjon mellom ulike produkter. Det gjelder også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg.
En del av fosforet i fiskeslam fra settefiskanlegg består av stabile kalsiumfosfater som ikke er direkte tilgjengelig for plantene. I våre forsøk var fosforgjødseleffekten til tørket fiskeslam lavere enn fosforgjødseleffekten til husdyrgjødsel.
Næringsstoffsammensetningen i fiskeslam er ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Nitrogen- og kaliuminnholdet er for lavt i forhold til fosforinnholdet. Fiskeslam bør derfor kombineres med andre kilder for nitrogen og kalium.
Bruk som gjødsel
Foreløpig kan fiskeslam bare brukes som gjødsel i konvensjonelt jordbruk i Norge og utenfor EU, siden fiskeslam ikke er en godkjent ingrediens i organisk EU-gjødsel. Fiskeslam er heller ikke en godkjent ingrediens i økologisk gjødsel. Noe tørket fiskeslam fra settefiskanlegg inngår allerede i kommersiell gjødselproduksjon.
KONTAKTPERSON
Eva Brod
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 902 77 760 eva.brod@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Anne Falk Øgaard
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 958 40 040 anne.falk.ogaard@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Publikasjoner
Abstract
Rapporten viser gjennomsnittlig kjemisk sammensetning av 30 tørkete fiskeslamprøver fra smolt- og postsmoltproduksjon analysert i tidsrommet 2010 til 2023. Alle prøver var tillatt å bruke som gjødsel etter gjeldende gjødselvareforskrift med mengdebegrensninger pga. sink- og kadmiumkonsentrasjoner. Fiskeslamprøvene inneholdt mye nitrogen og fosfor, men næringsstoffinnholdet var ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Spesielt fosforinnholdet var høyt i forhold til nitrogen, kalium og svovel. Regresjonsanalyse viste at nitrogeninnhold og N/P-forholdet i tørket fiskeslam fra smolt- og postsmoltproduksjon har gått ned i perioden 2010 til 2023, mens fosforinnhold, C/N-forholdet og sinkkonsentrasjon har gått opp. Selv om gjødselkvaliteten har gått ned over tid og nedgangen kan skyldes redusert andel fôrrester og økt andel ekskrementer, må det fra et ressursperspektiv være et overordnet mål at mest mulig fôr blir til fisk istedenfor til fiskeslam. Det var ikke tydelige forskjeller i gjødselkvaliteten til fiskeslam fra gjennomstrømnings- og resirkuleringsanlegg.
Abstract
Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.
Authors
Eva BrodAbstract
Fiskeslam fra fem settefiskanlegg for smolt ble analysert i både 2019 og 2020: Fire produkter som var tørket med ulik teknologi, en flytende biorest og en tørket biorest. Gjødselkvaliteten til fiskeslam var mer variabel enn tidligere antatt, også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg. De fleste produkter var i kvalitetsklasse II pga. sink og/eller kadmium. Næringsstoffsammensetningen var ubalansert, med lavt nitrogen/fosfor forhold og lavt kaliuminnhold. Bioresten viste god nitrogeneffekt, men tørking reduserte nitrogenkvaliteten. I tørket fiskeslam forelå nitrogen hovedsakelig som tungt tilgjengelig organisk nitrogen, uavhengig av type behandlingsteknologi. Inkuberingsforsøk er et relativt rimelig verktøy som kan gi en god indikasjon på nitrogenkvaliteten i fiskeslam...
Abstract
Fosforkvaliteten i 15 organiske gjødselprodukter ble undersøkt med hjelp av kjemiske analysemetoder, og i potte- og feltforsøk. Husdyrgjødsel viste bedre fosforeffekt enn fiskeslam og biokull. Struvitt viste også god effekt sammenlignet med mineralfosfor. Fosfor i de organiske produktene forelå hovedsakelig som ulike kalsiumfosfater, og det var godt samsvar mellom fosforkvaliteten og opptak i planter. Andelen bikarbonat (NaHCO3)-løselig fosfor i organiske gjødselprodukter kan brukes som indikator på fosforkvaliteten (lav, medium, høy) men kan ikke brukes for nøyaktig predikering.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Joshua Cabell Eva Brod Johan Ellingsen Anne-Kristin Løes Inger Beate Standal Bendik Tordnes Henriette VivestadAbstract
Formålet med prosjektet Fish2Farm var å evaluere potensialet for resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrett ved å vurdere kvaliteten på tørket slam fra settefisk som gjødsel, undersøke påvirkningen av ulike behandlingsteknologier, og evaluere markedspotensialet som organisk gjødselvare. Resultatene tyder på at det først er en kraftig oppkonsentrering av nitrogen og fosfor under avvanning/filtrering i fiskeslam og deretter tap under tørking, særlig for mineralsk N. Med unntak av kompostert slamprodukt, som lå i kvalitetsklasse II til III for Cd, Zn, Cu og As, var konsentrasjonen av tungmetaller i kvalitetsklasse O eller tett opp til I...
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Application of fish sludge as fertiliser to agricultural land can contribute to closing nutrient cycles in fish farming. The effect of different treatment technologies on the nitrogen fertilisation effects of fish sludge was studied by a bioassay with barley (Hordeum vulgare), an incubation and a field experiment. Dried fish sludge resulted in relative agronomic efficiency of 50–80% compared with mineral fertiliser. The anaerobic digestate based on fish sludge (20 vol%) and dairy manure did not increase nitrogen uptake in barley. Increasing the ratio of fish sludge in the digestate increased the fertilisation effect, but requires optimisation of the biogas process. A simple logistics analysis conducted for a case hatchery showed that on-site drying and co-digestion of fish sludge in a central biogas plant can be regarded as equal in terms of costs. Norway can become an exporter of fish sludge-based recycling fertilisers if current regulations are modified to facilitate nutrient recycling.
Abstract
I denne rapporten legges det fram resultater fra et potte- og et inkuberingsforsøk med ulike fiskeslam varianter (ubehandlet fiskeslam, 4 biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel, 2 tørre fiskeslam produkter). Gjødseleffekten til biorest tilsvarte andelen mineralsk nitrogen tilført med gjødselen, som økte med andelen fiskeslam i prosessen. Tørre fiskeslam produkter viste god nitrogengjødseleffekt, og organisk nitrogen i tørre fiskeslam produkter mineraliserte raskt.
