Vil forbedre bondens gull

Bilde3

Arne Sæbø er forsker i NIBIO, og leder prosjektet MAFIGOLD. Han mener det er mye uutnyttede næringsstoffer å hente fra hav- og jordbruket som kan komme planteproduksjonen bedre til nytte. Foto: Erling Fløistad.

Visste du at det er store mengder viktige næringsstoffer i fiskeslam, kubæsj og matavfall? At avføring fra husdyra benyttes som gjødsel, er ikke noe nytt. Bondens gull kjenner vi eimen av hver vår på landsbygda. Men forskerne mener det er et stort uutnyttet potensiale i uthenting av næringsstoffer.

Det organiske avfallet fra jordbruk, havbruk og avfallssektoren, inneholder viktige næringsstoffer som blant annet fosfor, som er en mangelvare i verdenssammenheng. Nå skal forskerne i NIBIO se på mulighetene for å hente ut disse næringsstoffene og optimalisere bruken på en måte som er både klimavennlig og økonomisk for bonden.

Arne Sæbø er forsker i NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, og prosjektleder for forskerprosjektet MAFIGOLD. Han mener vi fremdeles har mye å gå på når det gjelder å hente ut alle næringsstoffene i det organiske avfallet.

– En viktig del av bioøkonomien er nettopp at vi skal sørge for bedre utnyttelse av ressursene, understreker han.

Bilde4_Dan Aamlid
Oppdrettsnæringa etterlater en stadig økende mengde fiskeslam. Det kan bli et problem, eller det kan utnyttes som en ressurs. Foto: Dan Aamlid.

Gullet ligger i næringsstoffene

Vi importerer store mengder næringsstoffer til Norge i form av fôr og mat. Samtidig går enorme mengder næringsstoffer tapt fra norsk jordbruk og havbruk, uten at det blir resirkulert. Det ønsker Sæbø og hans forskerteam å gjøre noe med.

– Fiskeoppdrettsnæringa produserer en økende mengde fiskeslam både fra havanleggene og de landbaserte oppdrettsanleggene. Dette avfallet må vi gjøre noe fornuftig med. Vi snakker om å ta være på gode og viktige ressurser. I tillegg er det et klart miljøaspekt i det. Næringene er pliktig å ta vare på biproduktene og avfallsstoffene fra produksjonen. Da er jo den beste løsningen å produsere noe som kommer til nytte, for eksempel til planteproduksjon.

Men hvordan kan avfallet fra fisk og mat komme plantene til gode? Og hvordan kan husdyrgjødsla bli bedre utnyttet enn den allerede blir? Dette skal Sæbø prøve å finne svar på.

– Vi begynner med å se på egenskapene i råstoffene, og hva som må gjøres for å hente ut mest mulig av næringsstoffene. I fiskeslam kan salt være et problem, og det kan bli nødvendig å finne metoder for å redusere saltinnholdet. I tillegg blir det viktig å få ned fuktigheten slik at man unngår kostbar transport av vann i tillegg til næringsstoffene.

gullefa-1302559_1920
Hver vår spres det store mengder med «bondens gull» på norske jorder. Gullet ligger i næringsstoffene, og forskerne mener vi kan utnytte flere næringsrike ressurser enn vi gjør i dag. Foto: Pixabay.

Næringsstoffene må tilføres til riktig tidspunkt

Videre skal blandinger av næringsstoffer bli satt sammen til gjødsel. Biomassen tørkes og gjøres om til granulat eller pellets. Det skal lages ulike jordforbedringsmidler og vekstmidler. Disse blandingene blir så testet på et spekter av planter, både i veksthus og på friland. Hensikten er å finne gode metoder for å optimalisere bruken av næringsstoffene. Men hva betyr det?

– En optimalisering av bruken kan være å tilføre produktet til riktig tidspunkt, forklarer Sæbø. Noen næringsstoffer er lettløselige og plantene kan ta dem opp umiddelbart. Andre er bundet opp i det organiske materialet. Disse må først brytes ned av mikrober før det blir tilgjengelig for plantene.

– Jobben vår blir å finne det beste tidspunkt for å tilføre de ulike næringsstoffene, og hvilke mengder man bør bruke i ulike faser av planteproduksjonen.

 

Klimaavtrykket skal måles i alle ledd

– Vi skal se på hele verdikjeden; oppsamling av avfallsfraksjoner, bearbeiding, og produksjon av blandinger av mer høgverdige produkter, forteller Sæbø.

Forskerne vil også benytte seg av biogassanlegg for å redusere klimagasser som lystgass og metan fra de organiske gjødseltypene. Dette kan bidra til at vi får en gjødselproduksjon med et mindre miljøfotavtrykk enn produksjonen av mineralgjødsel har i dag.

– På den andre siden har organisk gjødsel et mindre innhold av næringsstoffer enn mineralgjødsel. Det betyr at man må ha større mengder organisk biomasse og bruke mer arbeid og flere traktortimer til å spre større mengder organisk gjødsel på jorda for å få tilført samme mengde næringsstoffer.

Utfordringen blir med andre ord den helhetlige tilnærmingen. Etter en treårig prosjektperiode skal forskerne gjøre en endelig vurdering. Kan vi hente ut uutnyttede verdier fra avfallsstoffene og sitte igjen med et positivt regnestykke for klima, økonomi og produksjon?

KONTAKTPERSON
11-12.jpg
Prosjektfakta

Tittel: Husdyrgjødsel og fiskeslam, fra problem til bondens gull (MAFIGOLD)

Hovedmål: Utvikle løsninger for resirkulere næringsstoffer og redusere geografisk ubalansert fordeling av næringsstoffer gjennom effektive og bærekraftige metoder

Medarbeidere: Anne Falk Øgaard, Victor Rueda Ayala, Tommas Persson og Arne Sæbø

Finansiering: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Prosjektperiode: Mars 2019 – mars 2022.

forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.png
Tingvoll_Atj 2016-7043.jpg
NIBIO jobber med å finne gode løsninger for resirkulering av næringsstoffer fra blant annet fiskeslam. Foto: Anette Tjomsland.
Bilde2.jpg
Slik ser fiskeslam ut etter at det er tørket. Hensikten er at man skal transportere næringsstoffer mest mulig effektivt med minst mulig overflødig vann. Foto: Anette Tjomsland.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.