Når søppelbilen drives av kumøkk, fiskeslam og matavfall

mg200907_DSC_7827

Helgeland har god muligheter for å bygge flere biogassanlegg, viser utredning. Illustrasjonsfoto: Morten Günther.

Biogassanlegg blir sett på som selve kinderegg-løsningen for miljøet. Det kan også være lønnsomt, viser en ny utredning som har sett på mulighetene for å bygge anlegg på Helgelandskysten.

Nylig åpnet verdens største fabrikk for biogass på Skogn i Trøndelag. Anlegget leverer flytende biogass til kollektivtransport og tungtrafikk. Per i dag finnes det rundt 35 biogassanlegg i Norge. Anleggene varierer i størrelse, men felles for dem er at de produserer miljøvennlig energi fra matavfall, husdyrgjødsel, skogsdrift og avfall fra fiskeoppdrettsanlegg, industri og avløp. Energikildene varierer alt etter som hvor i landet anleggene holder til.

 

Helgeland har gode forutsetninger

En rekke miljøer på Helgeland i Nordland har sett se på mulighetene for å bygge biogassanlegg i området. I en ny rapport har NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og Østfoldforskning redegjort for både muligheter og flaskehalser. Forsker Vibeke Lind ved NIBIO sin avdeling på Tjøtta i Nordland har ledet utredningen som er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Nordland fylkeskommune og lokalt næringsliv. Lind mener Helgeland er særlig godt egnet for biogassproduksjon:

– Helgeland er et «Norge i miniatyr». Her er det relativt korte avstander til de interessante kildene til et biogassanlegg. I området finnes «alt»: husdyr- og planteproduksjon, skogbruk, havbruk, slakteri, meieri i tillegg til matavfall fra private og industrien. Vi ville undersøke mulighetene for å koble sammen de blå-grønne miljøene. Det var også viktig å se på hvilke blandinger av substrater som ga best uttelling.

Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene. Det betyr at Norge skal redusere utslippene med førti prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Utbygging av biogassanlegg er en del av løsningen for å nå dette målet.


Etterligner naturlige prosesser

Biogassen dannes når organisk materiale brytes ned uten at oksygen er i tilstede (såkalt anaerob prosess). I naturen skjer det i myr -og sjøbunnen, og i magen på kua. Biogass er en blanding av metan og karbondioksyd. Førti prosent av energien som produseres på et biogassanlegg kan leveres eksternt i form av elektrisitet, varme eller drivstoff.

– I våre undersøkelser har vi vurdert ulike alternativer og typer anlegg i Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund. Det er viktig å utnytte gjødsel, biprodukter og avfall så effektivt som mulig. Vi har vurdert lønnsomheten ved de ulike alternativene. Her er det viktig å ha i bakhodet at et biogassanlegg ofte ikke kan konkurrere om råstoffene dersom de er etterspurt av andre aktører med høyere lønnsomhet. På tross av det, er hovedkonklusjonen vår at samtlige varianter som vi har analysert kan drives lønnsomt.

 

Husdyrgjødsel – et uutnyttet potensial

Husdyrgjødsel er godt egnet i biogassproduksjon.  Den kan leveres året rundt, og kan dessuten avhjelpe bønder dersom forslaget til ny gjødselforskrift blir gjeldende. Der foreslås det lengre gjødsellagring enn i dag, noe som vil kreve større lagerplass på et område der lagrene allerede er sprengt. Mange steder i Norge må bønder spre gjødsel på tidspunkt der plantene ikke tar til seg næring. Årsaken er at gjødsellageret er fullt. Dersom det innføres krav om lengre lagring av gjødsel vil dette koste bonden dyrt.

– Jordbruket står for om lag ni prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge. Biogassanleggene kan ta imot gjødsel, og samtidig levere tilbake såkalt biorest. Dette restproduktet fra biogassanlegg er et miljøvennlig alternativ til mineralgjødsel. Husdyrgjødsel har et stort uutnyttet potensial til å produsere biogass, sier Vibeke Lind.

 

Fiskeslam – avfall med muligheter i framtida

Kun noen få av biogassanleggene i Norge i dag tar i mot husdyrgjødsel. De aller fleste baserer produksjonen sin på avløpsslam og matavfall. I NIBIOs mulighetsstudie er husdyrgjødsel satt sammen med mer næringsrike substrater som matavfall og fiskeavfall. Årlige utslipp av fiskeslam fra norske oppdrettsanlegg tilsvarer kloakkslam fra 12 millioner mennesker som går rett i havet. Fiskeslammet inneholder like mye fosfor som landbruket i Norge forbruker i løpet av et helt år. Fosfor er en begrenset ressurs. 

– Fiskeslam har svært gode muligheter i biogassproduksjon. I riktig mengder kan den øke produksjonen betraktelig sammenlignet med å bruke kumøkk alene. I dag er det svært strenge krav i landbruket til håndtering av gjødsel, mens lakseoppdrettsindustrien ikke er regulert i særlig grad. Det er et spørsmål om tid før det kan komme endringer her, og da kan biogass være en løsning, mener Vibeke Lind.

 

Flaskehalser

Helgeland har spredt bosetting som er helt avhengig av god kollektivtrafikk med god båt, ferge - og bussdrift. Det gjør markedet for levering av biogass til transportsektoren svært ettertraktet og viktig. Samtidig er avstandene lange. Utgifter til transport av ressursene til et biogassanlegg og mengden av ressursene er viktige momenter i det totale regnestykket for et slikt anlegg. Utredningen peker i tillegg på at bønder utnytter husdyrgjødsla godt selv, og at det dermed er mindre lønnsomt å ta imot biorest fra biogassreaktoren. Et annet moment er at enkelte gårder produserer for lite gjødsel til at det lønner seg å levere til et biogassanlegg. Nødvendig behandling av substratene på forhånd er også med på å påvirke lønnsomheten.

Biogass til busser, båter, ferjer og tog

Norske biogassanlegg som behandler matavfall og gjødsel, produserer i dag fra ca. 10 GWh per år og opp til ca. 250 GWh, slik det nye anlegget på Skogn vil ligge på. Skogn-anlegget vil kunne erstatte 25 millioner liter fossil autodiesel i transportsektoren. 

– I Nordland er det 440 busser som sørger for den daglige kollektivtransporten i hele fylket. I tillegg driver fylket 28 hurtig- og lokalbåtruter. Sammen med varetransport og avfallsinnsamling viser våre analyser at er det gode muligheter for å skape et marked for bruk av biogass til transport. Nå som utredningen er ferdig, blir neste trinn å finne investorer. Det er uansett stor entusiasme i regionen, sier forsker Vibeke Lind.

Nordlandsbanen er også vurdert som en framtidig bruker av biogass. En rapport (Ovrum et al. (2018)) konkluderer med at det er mulig, både teknisk og økonomisk.  Så en dag i framtida kan kanskje også Nordlandsbanen suse avgårde ved hjelp av biogass fra kyr, skog, fisk og matavfall produsert på Helgeland?

KONTAKTPERSON
Ulike støtteordninger for leveranser til og etablering av biogassanlegg

Landbruksdirektoratet er sekretariat for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri som har delfinansiert denne utredningen.

Landbruksdirektoratet gir også prosjektmidler i Klima-og miljøprogrammet, der klimagassutslipp er et av temaene. Søknadsfrist for midlene i 2019 er 12.oktober. 

Bønder som driver med husdyr kan søke tilskudd for å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. Både Innovasjon Norge og Enova har flere ulike støtteordninger for etablering av biogassanlegg.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.